Marinestasjon København

Marinestasjon København
Beliggenhet	Nyholm
Type	orlogsstasjon
I bruk	1690
Underlagt	Søværnet
Forvaltes/eies av	Forsvaret
	; Marinestasjon København; 55°40′48″N 12°36′13″Ø

Mastekranen er et av de mest karakteristiske byggverkene på Holmen. Den er tegnet av Philip de Lange og oppført i perioden 1748–1751. Også Planbygningen ved siden av er av de Lange og oppført i 1764.
Foto: Jan Kronsell

Marinestasjon København (tidligere Marinestasjon Holmen) var fra om lag 1690 til 1990 hovedbase for den danske orlogsflåten, beliggende på det som vanligvis betegnes som Holmen i København. Her hadde flåten alle de viktigste anleggene sine; beddinger, dokker, arsenal og andre lagerbygninger. Området hadde mastekran og egen hovedvakt og ved Flådens Leje, Flåtens red, lå orlogsflåten ankret opp. Det ble bygget skip på Holmen helt frem til 1972 og anlegget var i sin tid Danmarks største arbeidsplass.^[1] Kulturarvsstyrelsen har utpekt Holmen som nasjonalt industriminne.^[2]

Holmen har opp gjennom årene gått under flere forskjellige navn. Det har blitt kalt Nyholm, selv om dette bare er navnet på én av øyene. Andre navn det har gått under er Orlogsværftet, Flådens Leje og Flådestationen eller Flådestation København. Området har aldri hett Flådestation Holmen, selv om denne betegnelsen har blitt benyttet utenfor Søværnet (marinen).

Fra begynnelsen av 1990–tallet flyttet de fleste av Søværnets institusjoner fra Holmen. Området er åpnet for offentligheten med boligbygging og forskjellige offentlige institusjoner. På Holmen finnes blant annet Kunstakademiets Arkitektskole, Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole, Rytmisk Musikkonservatorium og Operaen.

Historie

Erik Menved (1274–1319) var den første kongen som etablerte flåtehavn i København. Under Valdemar Atterdag (1320–1375) ble flåten flyttet til Vordingborg, men Erik av Pommern (1382–1459) flyttet den tilbake til København. Senere opprettet kong Hans (1455–1513) et verft for flåtens skip i byen og kong Hans betraktes i dag som flåtens egentlige grunnlegger.^[3]^[4] Det første skipet man vet han fikk bygget på Bremerholm var «Maria», som ble ferdigstilt i 1514, året etter kongens død. Skipet var på ca. 600–800 tonn.^[3]

Christian IV (1577–1648) anla en «krigshavn» på Slotsholmen, men havnebassenget er for lengst fylt opp og utgjør nå tomten til Det Kongelige Bibliotek. Et spor av anlegget er de gamle fortøyningsringene. Bygningene rundt havnen var opprinnelig forskjellige magasiner for flåten, blant annet tøyhus (depot), provianthus, galeihus m.m.

Etter hvert som antallet skip øket, ble Christian IVs krigshavn for liten og flåten flyttet til Bremerholm. Her vitner Holmens kirke fortsatt om flåtens tilknytning til området ettersom en del av kirken utgjøres av Bremerholms gamle ankersmie.^[5]

Under Christian VI ble det i 1739 etablert et dokkanlegg på Christianshavn, omtrent der Strandgade ligger. Dette anlegget eksisterte helt frem til 1871 da det ble overtatt av havnevesenet og dokken ble fylt igjen. Navnet Gammel Dok vitner om at en del av flåtens verft lå på stedet.

Nyholm

Etter hvert som København vokste var det ikke hensiktsmessig å ha orlogsflåten liggende midt i byen. Skipene utgjorde en stor brannfare ettersom de var bygget av tre. Det var også kutyme at sjømennene om bord i skipene kastet avfallet sitt direkte i havnen, noe som hadde stor negativ innvirkning på helsetilstanden i byen.

I 1680 begynte man derfor å flytte flåten utenfor byen. Ansvarlig for flytteplanene var admiral Niels Juel. Vest for en lav sandgrunne som ble kalt Refshalen begynte man å senke utrangerte skip ved å fylle dem med sten. Arbeidet ble utført av straffanger.^[6] Ut fra Christianshavn ble det i 1685 bygget ut et forsvarsanlegg bestående av en voll med syv bastioner. Bastionene eksisterer fremdeles og i Carls Bastion og Wilhems Bastion kan man se de opprinnelige kruttmagasinene, de er blant Holmenområdets eldste bygninger, hhv. fra 1688 og 1690. Den nordligste bastion var Charlotte Amalies Bastion og nord for denne ble det etablert to kanonbatterier, Batteriet Quintus og Batteriet Neptunus. Det siste navnet stammet fra det senkede skipet, som var grunnlaget for batteriet. Dette batteriet ble senere døpt om til Christiani Sixti Batteri, nå kjent som Batteriet Sixtus eller bare Sixtus.

Man fortsatte med å senke utrangerte orlogsskip i området og mellom skipene fylte man opp med mudder fra havnen samt avfall fra gatene i København. På denne måten oppsto den øya som fikk navnet Nyholm. Ved den nordlige enden av Nyholm senket man skipet «Elephanten», søsterskip til «Dronning Juliane Marie», i en 90 graders vinkel på øya. På denne måten ble det skapt en liten øy og samtidig laget beskyttelse for de skipene som lå for anker ved Nyholm. «Øya» Elefanten har i mange år vært landfast med Nyholm og oppfattes i dag som en molo, ikke som en øy. Det store vannarealet mellom Nyholm og Sjælland ble kalt Flådens Leje.

På Nyholm anla man beddinger til bygging av orlogsskip og det første skipet som ble sjøsatt derfra var «Dannebrog» i 1692. Skipet sprang forøvrig i luften den 4. oktober 1710 under kamp mot svenskene i slaget i Køge bukt. Etter hvert flyttet byggingen av alle store skip til Nyholm. På Gammelholm ble det bygget mindre skip, men flåten opprettholdt aktiviteter i området helt frem til midten av 1800-tallet.

Etter 1692 ble det bygget atskillige skip på Nyholm og her så man i 1750 for første gang en dansk konge, Frederik V, i sjøoffisersuniform i forbindelse med sjøsettingen av et nybygget skip. I 1807 ødela engelskmennene tre skip på beddingen på Nyholm, men selv om det var dårlige tider for flåten, ble det fortsatt bygget skip på beddingene. Det siste skipet løp av stabelen i 1918, hvoretter skipsbyggeriet og en rekke andre verksteder ble flyttet fra Nyholm til det sydligere beliggende Frederiksholm. Orlogsværftet ble skilt ut fra flåten og ble en sivil virksomhet med egen direktør.

Nyholm var opprinnelig noe mindre enn i dag. Den strakte seg omtrent fra den nåværende nordlige enden ved Sixtus til der Vestre Gamle Takkeladshus ligger i dag. Senere ble øya utvidet ned til Charlotte Amalies Bastion, den utstrekningen øya har i dag. Denne utvidelsen fant sted mellom 1780 og 1820.

Arsenaløen

Holmens sydligste øy er Arsenaløen. På samme tid som man begynte å anlegge Nyholm ble det kjøpt en liten øy som var helt uten forbindelse med både Nyholm og Christianshavn. Øya het opprinnelig Motzmanns Plads og lå rett nord for Christianshavn. Senere ble den døpt om til Christiansholm. En ny øy ble skapt ved oppfylling øst for Christiansholm og på denne øya begynte man i 1742 å bygge et stort arsenal, som først ble ferdigstilt rundt 1770. Den nye øya fikk navnet Arsenaløen. Senere ble øya utvidet mot øst og rundt 1860 hadde den fått den størrelsen som Arsenaløen har nå.

På Arsenaløen fantes opprinnelig hovedporten til Nyholm. Adgangen til området foregikk sjøveien. Å seile til Holmen var den eneste muligheten man hadde for å komme dit. En «ferge» seilte til Christiansholm og herfra gikk man over en bro til Arsenaløen. Her kom man så inn til Nyholm gjennom en portal som nå vender ut til en kanal mellom Arsenaløen og Christiansholm. Porten kaltes Kongeporten. Den sees ikke lenger av særlig mange mennesker. Dette skyldes ikke minst at Arsenaløen midt på 1800-tallet ble landfast med Christianshavn, slik at det ble etablert en ny hovedinngang til Holmen, den såkalte Værftsbrovagt. Dermed opphørte fergeturen til Christiansholm og Kongeporten ble ikke lenger benyttet.

Christiansholm er ikke lenger en del av Holmen. Øya brukes blant annet som papirlager av de danske dagsavisene.

Frederiksholm

Rundt 1750 begynte man å fylle opp en muddergrunne syd for Nyholm. På denne måten ble det dannet to små øyer, Ballastøen og Ankerøen og en litt større lang og smal øy, som fikk navnet Langøen. Fra Nyholm ble det bygget bro til Ballastøen via Ankerøen til Langøen. I Langøens sydlige ende ble det bygget bro til Arsenaløen. Dette foregikk på siste halvdel av 1700-tallet og alle Holmens øyer var da blitt forbundet med hverandre.

Øst for Langøen fantes en grunne kalt Mudderøen og området mellom Langøen og Mudderøen samt selve Mudderøen ble fylt opp og slik oppsto Frederiksholm. Her var det meningen at det skulle bygges boliger for flåtens personale som erstatning for Nyboder, men planene ble aldri realisert. I stedet ble det ført opp skur til oppbevaring av skipenes master. Det ble også oppført en rekke andre bygninger på øya. Etter «kanonbåtkrigen» ble det oppført skur til oppbevaring av kanonbåtene. Da Nyholm som nevnt var blitt utvidet og var vokst sammen med Ballastøen og Ankerøen til det nåværende Nyholm, anla man en ny Ballastø og en ny Ankerø vest for Frederiksholm. Da man forlot Gammelholm på midten av 1800–tallet, ble de fleste aktivitetene herfra plassert på Frederiksholm og i 1918 etablerte man så Orlogsværftet her samt på Dokøen.

Dokøen

Denne øya, som ble fylt opp vest for Langøen, kom til å inkludere såvel Ankerøen som Ballastøen. De to øyene hadde navn etter sitt formål; på Ballastøen kunne skipene laste og losse ballast og Ankerøen ble brukt til opplagring av skipenes ankre. På den nye øya bygget man i 1788 en bygning til oppbevaring av ankerstokker (Stokhuset), men huset ble revet ned allerede i 1925 da Orlogsværftet skulle ha plass til nye verksteder.

I 1858 anla man en stor tørrdokk som avløsning for dokken på Christianshavn på øya, som dermed fikk sitt nåværende navn, Dokøen (Dokk-øya). Øya har siden 1925 vært landfast med Frederiksholm, men beholdt sitt eget navn. Også denne øya var opprinnelig betydelig mindre enn den er i dag, men vokste i årene etter den ble anlagt ved ytterligere oppfylling mot syd, ned mot Christiansholm.

Batteriet Quintus

På Batteriet Quintus, bak det nåværende Nyholm og skilt fra denne av Søminegraven, holdt Søværnets Minevæsen til. Her skjedde en stor katastrofe i 1951 da det brøt ut brann i et mineverksted og atskillige miner eksploderte. 2 personer fra marinen ble drept og 14 brannmenn fra Københavns Brandvæsen og Falcks Redningskorps mistet livet da minene eksploderte mens de var i gang med slukkingen. Over 60 mennesker ble såret i ulykken.^[8] Etter ulykken flyttet man minedepotene vekk fra Holmen og til ubebygde områder rundt om i landet.

Margretheholm

Utenfor vollgraven, bak Charlotte Amalies Bastion, ble det under første verdenskrig bygget en sjøflystasjon og her holdt Søværnets Flyvevæsen til frem til 1950, da tjenesten ble overført til det nyopprettede flyvåpenet. Inn på området flyttet deretter en rekke av marinens skoler. Navnet Margretheholm fikk området etter den daværende tronfølger, nåværende dronning Margrethe.

Holmens status i dag

Holmen var hovedbase for den danske flåten fra 1690 til 1993. Etter andre verdenskrig, ble det bygget to flåtestasjoner i henholdsvis Korsør og Frederikshavn, men selv om flere aktiviteter flyttet ut til disse, bevarte Holmen sin status. I 1991 ble Orlogsværftet stengt og i de påfølgende årene flyttet flere og flere aktiviteter ut fra Holmen. 1. mai 1993 ble Flådestation København offisielt nedlagt og skiftet status til marinestasjon. Marinestasjonens aktiviteter er i dag konsentrert på Nyholm. Inntil sommeren 2006 hadde Søværnets Materielkommando (SMK) aktiviteter på Arsenaløen, men bygningene er overtatt av Forsvarskommandoen og SMKs aktiviteter er flyttet til Ballerup.

Bygninger, anlegg og gater m.m. på Holmen

Nybygde boligblokker på det tidligere så fredelige Halv Tolv
Foto: Jan Kronsell

Dette avsnittet beskriver noen av bygningene på Holmen – eller mer riktig; de bygninger som var på Holmen da området ble åpnet for offentligheten. Noen av bygningene er vekk og erstattet av nybygg, men flesteparten av de nevnte bygningene er fredet og eksisterer fremdeles, selv om de benyttes til andre formål enn de opprinnelig var bygget for.

Bygninger og anlegg på Arsenaløen

Det er ikke så mange bygninger igjen på Arsenaløen, men et par stykker er det verdt å nevne. Forsvaret har også aktiviteter her, noe som gjør at de fleste bygningene er lukket for offentligheten.

Værftsbrovagten: Værftbrovagten med de to vaktbygningene er fra 1863 og er tegnet av arkitekt Jens Giødvad Zinn.^[7] Dette var i mange år hovedporten til Holmen. Værftsbroen forbant Arsenaløen med Christianshavn, men kanalen som den førte over, er for lengst forsvunnet. Navnet er imidlertid bevart. Rett innenfor porten til venstre lå i mange år et «gartneri» med et drivhus. Her dyrket man vin i form av stiklinger fra Holmens berømte vinstokker. Fra Værftsbrovagten gikk Holmens gamle «hovedvei» gjennom hele området. Veien heter i dag Danneskiold-Samsøes Allé, oppkalt etter Frederik Danneskiold-Samsøe, som var flåtens øverste leder på midten av 1700-tallet, og som var drivkraften bak Holmens utvikling i denne perioden. Rett etter vakten går en sidevei til høyre, Arsenalvej. I enden av denne lå det tidligere et ammunisjonslaboratorium.

Forsvarskommandoen: Bygningen på Danneskiold-Samsøes Allé 1, den første bygningen til venstre, benyttes fortsatt av forsvaret og inneholder kontorer for Forsvarskommandoen. Bygningen er fra 1917.

Kuglegården: Bak hovedbygningen, med adgang via Kuglegårdsvej eller Søartillerivej ligger Kuglegården. Også dette bygningskomplekset benyttes fremdeles. Siden juli 2006 har Forsvarskommandoen holdt til her. Området er lukket for offentligheten, men bygningene ut mot kanalen er det opprinnelige Arsenal fra 1770. Bygningene er oppført etter tegninger av Philip de Lange og Jacob Fortling har stått for dekoren. Kuglegården ble bygget om på slutten av 1990-tallet og det ble oppført en ny bygning ved Karsten Rønnows Tegnestue og Hans Scheving.^[9] Mellom de to arsenalbygningene finnes Kongeporten som omtalt under Arsenaløens historie. Foruten de to arsenalbygningene ble det senere bygget to sidefløyer, og det ble lukket med en mur mot øst, slik at det virkelig ble snakk om en gård. Kuglegårdens nordlige sidebygning var opprinnelig proviantmagasin og her fantes tidligere de store saltkarene som ble brukt til å salte det kjøttet som skipene fikk med seg som proviant.

I Kuglegården er et par kanoner fra vraket til «Indfødsretten» stilt opp. Skipet ble erobret av engelskmennene under slaget på Reden, men sank senere ved Middelgrunden, hvor kanonene senere ble funnet.

Bygningene på den motsatte siden av Danneskiold-Samsøes Allé skal likeledes inneholde kontorer for forsvarets ledelse.

Halv Tolv: Langs veien Halv Tolv ligger det nybygde boligblokker og en butikk. Opprinnelig var det ikke veien, men hele dette nordøstlige hjørnet av Arsenaløen som gikk under navnet Halv Tolv. Kanonbåtskurene lå i 11 nummererte grupper med fem eller seks i hver, pluss en siste med bare tre, som ble kalt nummer halv tolv. En annen, spøkefull forklaring er at navnet er oppstått fordi arbeiderne her fikk frokostpause en halv time før de øvrige arbeiderne på grunn av den lange spaserturen til marketenteriet på Frederiksholm. De fleste av kanonbåtskurene er revet ned og stort sett hele området er bebygget med boligblokker.

Bygninger på Frederiksholm

Det er mange bygninger på Frederiksholm, og alle benyttes til et annet formål enn det de opprinnelig ble oppført til. Frederiksholm har i perioder ligget som en stor byggeplass, og det er her det er skjedd de største forandringene siden Søværnet forlot området i 1993.

Bohlendachhuset: Det første huset til høyre når man kommer over broen til Frederiksholm, kalles Bohlendachhuset. Huset er bygget i 1801 og arkitekt var Boye Magens.^[7] Det som gjør huset spesielt er takkonstruksjonen. Huset er det eneste av sitt slag i Danmark.^[11] Bygningen eies av sangeren og komponisten Anne Linnet.

Inntil flåten flyttet fra Holmen inneholdt huset Søværnets Museum, hvor en del av andre etasje var innredet med inventaret fra sjefskahytten fra fregatten «Fyen». Blant annet var det et rundt bord, på ca. 3 m i diameter, som kunne trekkes ut til omkring 15 meters lengde. I den underste etasjen var det stilt ut blant annet kanoner og andre våpen, joller og annet materiell fra marinens historie. Opprinnelig var imidlertid huset oppført som magasin for rapperter (Affutasje med 4 hjul).

Gamle Bådeværft: Bak Bohlendachhuset ligger en lang, lav bygning. Det er det gamle båtverftet fra 1865, hvor det tidligere ble bygget redningsbåter m.m. I dag er bygningen innredet som rekkehus.

Bygningen er tegnet av C.T. Andersen, som var Holmens arkitekt i andre halvdel av 1800-tallet. Den ble fredet i 1992, som mange av Andersens øvrige hus.

Torpedobåtverkstedet: Bak Bohlendachhuset ved Gavlhusvej lå tidligere det gamle torpedobåtverkstedet. Her kunne torpedobåter seile inn i en stor hall, hvor man så kunne arbeide på dem uforstyrret av været. Ennå tidligere lå det såkalte Dellehauge her, et magasin hvor man oppbevarte kassert gods, som så ble solgt. Området ved siden av Dellehauge-bygningen var i mange år leid ut til Det Kongelige Teater, som brukte det som kulissedepot. Selve torpedobåthallen er bygget om til moderne leiligheter.

Kanonbåtskurene: Langs Frederiksholms østlige bredde ligger 32 sortmalte treskur. De ble opprinnelig oppført i 1813 av Sø-Etaten for å huse de kanonbåtene – store robåter – man bygde, etter at den dansk-norske flåtens skip var blitt bortført av engelskmennene. Båtene ga navn til «kanonbåtkrigen». Da man ønsket å kunne trekke båtene opp på land, hadde man derfor behov for noen skur til disse. Først i 1850 var man ferdig med å oppføre alle skurene.

Senere ble kanonbåtene erstattet av mer moderne fartøyer, men skurenes opprinnelige formål med å gi le var fortsatt nyttig. Derfor benyttet man dem til mindre motorbåter og tilsvarende øvelsesfartøyer. I 1964 besluttet man å frede skurene.

Da Søværnet flyttet fra Holmen i 1996, var treskurene preget av lengre tids utilstrekkelig vedlikehold. På denne bakgrunn ble det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid på foranledning av eiendomsselskapene Søtoftegård og Keops, som i de påfølgende årene kjøpte de gamle kanonbåtskurene.

Etter restaureringen benytter en rekke mindre virksomheter skurene til f.eks. kontorer. Blant annet huset den den nedlagte avisen Dagen.

Kanonbåtskurene har gitt navn til Kanonbådsvej, som går langs skurene i retning nord/syd ved Frederiksholms østlige bredde.

På kvelden den 18. august 2006 brøt det ut brann i fem av de midterste skurene. Det lyktes brannvesenet å forhindre spredning til de omkringliggende bygningene, men de fem som var rammet sto ikke til å redde. Ca. 1 500 m² ble ødelagt.

Masteskurene: Overfor Bohlendachhuset ligger Masteskursvej. Her lå de masteskurene som var de første bygningene på Langøen, da den ble oppfylt. De høye bygningene lengst mot syd er Mærsehuset, hvor delene til skipenes mers ble oppbevart. Tidligere var det også masteskur nord for magasinbygningene, men disse er for lengst revet ned.

Saugværket og Saugværkspladsen: Mellom Danneskiold-Samsøes Allé og Masteskurene ligger eiendommen Saugværket (oppført 2005) og Saugværkspladsen. Her lå tidligere Saug- og Høvleværket (sagen og høvleriet).

Exercerhuset: Ved den østlige enden av Philip de Langes Allé lå tidligere Holmens Idrætsanlæg med idrettshall, samt fotball-, idretts- og tennisbaner. I dag er bare idrettshallen tilbake, Exercer og Gymnastikhuset, som det faktisk heter. En ny idrettsplass er anlagt på Arsenaløen, rett innenfor Værftsbrovagten.

Exercerhuset er også tegnet av C.T. Andersen og er fra 1892.

De to magasinbygningene er gjort om til leiligheter
Foto: Jan Kronsell

Magasinbygningene: Langs Takkeloftsgraven, mellom Frederiksholm og Dokøen, strekker det seg to lange bygninger; hver av dem er 140 meter lang. Det er Søndre og Nordre Magasinbygning, som ble bygget i 1767 som magasin for skipenes takkelasje (bommer, vant, fall, skjøter m.m.), kalt Takkelloftet eller Takkelloftsbygningen, samt som hovedmagasin for flåten. Denne bygningen ble kalt Hovedmagasinbygningen. Opprinnelig var de to bygningene i to etasjer, men senere ble det bygget til en ekstra etasje.

Begge bygningene ble tegnet av Philip de Lange i 1753, men ble ikke ferdigstilt før etter hans død i 1766. Murermester Johan Bernhardt Schottmann sto for oppføringen etter de Langes tegninger.^[12] ^[13]

I de senere år ble bygningene brukt som depot for flåtestasjonen, og i dag er det innredet leiligheter i den Søndre Magasinbygning. Dette kan blant annet sees i den danske TV-serien Ørnen. Den Nordre Magasinbygning benyttes av arkitektskolen. Mellom de to bygningene var det opprinnelig en portal, som tilsvarer den som er mellom Kuglegårdens bygninger, men denne portalen er for lengst revet. Som flere andre bygninger på Holmen er også disse bygningene tegnet av Philip de Lange, som imidlertid døde innen han fikk se bygningene ferdige.

Orlogsverftets verksteder: De fleste andre bygningene på Frederiksholm, for eksempel de store verksteds- og depotbygningene som nå inneholder Kunstakademiets Arkitektskole, tilhørte Orlogsværftet. Det gjelder også den store kjelesmien, tegnet av C.T. Andersen, hvor man bygget og vedlikeholdt dampkjeler, den gang skipene fortsatt seilte med damp. I den ene enden av smien var verftets elektrisitetsverk. I 2009 startet man en restaurering og nyinnredning av kjelesmien, som er fredet.

Den såkalte Meldahls Smedje (smie) er fra 1860 og ligger på nordsiden av Danneskiold-Samsøes Allé. Bygningen, som nå brukes av Arkitektskolen, er tegnet av Ferdinand Meldahl og er en av de mest elegante og enkle, bruksbestemte bygninger på Holmen. Bygningen ble fredet i 1992.

Overfor Meldahls Smedje ligger den tidligere kleinsmien og det nye maskinverkstedet, oppført 1918-19 ved Olaf Schmidth og Christiani & Nielsen. Bygningen huser nå Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek, som flyttet hit i 1998–99.

Her på Frederiksholm hadde direktøren for Orlogsværftet sine kontorer i Nordre kontorbygning, som også benyttes av Arkitektskolen. Da Orlogsværftet i 1918 ble flyttet til Frederiksholm og Dokøen, ble det samtidig gjort til et sivilt verft med egen direktør. I 1970 opphørte Orlogsværftet med å virke som nybyggingsverft, og samtidig kom verftet tilbake under Søværnets kontroll. Orlogsværftet ble et rent reparasjonsverft og ble underlagt Søværnets Materielkommando. Nybygginger ble utført på sivile skipsverft rundt omkring i Danmark, og i 1991 ble verftet helt lukket.

Modellverkstedet: Denne bygningen, tegnet av C.T. Andersen, er i motsetning til de øvrige gamle bygninger på Frederiksholm bygget i rød mursten. Alle orlogsverftets øvrige bygninger er bygget i gul sten. Modelverkstedet eller Modelkammeret, som det opprinnelig het, ble oppført i 1892 og det ligger på hjørnet av Danneskiold-Samsøes Allé og Philip de Langes Allé og gir i dag plass til Arkitektskolens avdeling 3. Den lange gule bygningen, som ligger langs Danneskiold-Samsøes Allé bak modellverkstedet, er det gamle Beklædningsmagasin. Det var her soldatene i sin tid fikk utlevert sin personlige utrustning, og i gavlen lå det gamle Beklædningsudsalg, hvor «selvbeklædere» kunne kjøpe sine uniformsgjenstander. Også den er et verk av C.T. Andersen.

I det nordøstlige hjørne av Frederiksholm, i andre av Orlogsværftets gamle verksteds- og kontorbygninger, ligger en rekke undervisningsinstitusjoner m.m. Mellom Leo Mathisensvej og Eik Skaløes Plads, som begge er oppkalt etter kjente musikere, ligger i dag Rytmisk Musikkonservatorium. På Per Knutzonsvej, oppkalt etter teatermannen Per Knutzon, ligger Statens Teaterskole, og på Theodor Christensens Plads, oppkalt etter filminstruktøren, ligger Den Danske Filmskole.

Anlegg på Dokøen

Nå er det bare to bygninger på Dokøen. Den dominerende bygningen er det nye Operahuset. Ved siden av Operahuset står pumpehuset fra den gamle tørrdokken. Flytedokkene og de gamle verkstedene er fjernet, og bare tørrdokken og de to høybanekranene minner om at her lå det en gang et levende og aktivt skipsverft, som var en av Københavns største arbeidsplasser.

Dokken og pumpestasjonen til denne ble tegnet av den britiske ingeniøren Alfred Giles og er fra 1858.^[7]

Bygninger og anlegg på Nyholm

Nyholm er altså den eldste delen av Holmen og inneholder i dag Marinestasjon København. Nyholm er derfor prinsipielt lukket område. Det er imidlertid åpent for offentligheten mellom soloppgang (tidligst kl. 08.00) og solnedgang. Det svarer til de offisielle flaggtider, og flaggtidene – og dermed lukketid for Nyholm – varskus med et enkelt skudd fra saluttkanonene på batteriet Sixtus. Utenom disse åpningstidene kreves adgangskort til området.

Skoleskipet «Georg Stage»
Foto: Jan Kronsell

«Georg Stage»: Ved Bradbænken ligger skoleskipet «Georg Stage» når det ikke er til sjøs.^[14] Skipet har tidligere ligget i graven mellom Nyholm og Frederiksholm og før det i Takkeloftsgraven mellom Frederiksholm og Dokøen. «Georg Stage» er en tremastet fullrigger fra 1934.^[15] Skipet er verdens minste seilende fullrigger. Om bord utdannes vordende sjøfolk i praktisk sjømannskap.

Eskadrebygninger og verksteder: Til venstre, når man kommer over broen fra Frederiksholm, ligger et par kontorbygninger som tidligere huset torpedobåt- og ubåteskadrenes kontorer langs P. Løwenørnsvej. Bak kontorbygningene lå det store torpedoverkstedet. Også Søværnets Dykkerskole holdt til og holder fortsatt til i bygninger i dette område. Ut mot havnen var det tidligere anløpsbroer for torpedobåter og undervannsbåter, men disse er nå vekk.

Søværnets Officersskole: På hjørnet av H.C. Sneedorfs Allé og Bradbænken ligger en nyere, gul mustensbygning. Det er Søværnets Officersskole, bygget i 1938 etter tegninger av Jens Klok, og her utdannes marinens offiserer fremdeles. Bygningen er den første, som direkte ble bygget til utdannelse av sjøoffiserer. Tidligere hadde Officersskolen, Kadetskolen, og hva skolen tidligere het, holdt til, der det tilfeldigvis var plass, senest før den nåværende bygning i en bygning i Gernersgade i Nyboder, som opprinnelig var oppført som pikeskole. Foran offiserskolen ligger et av ankrene fra panserfregatten «Peder Skram».

Marsmarken: Overfor offiserskolen ligger en stor gressplen. Her lå opprinnelig noen av Nyholms byggebeddinger. Da de ble fjernet, ble det anlagt en gressplen, men under andre verdenskrig la tyskerne grus og sten på området, som senere ble brukt som ekserserplass. Nå er gressplenen tilbake på området, som i dagligtale ble kalt Marsmarken blant flåtens folk. I dag er det anlagt idrettsplass med løpebane m.m. på Marsmarken.

Bradbænken: Bradbænken betraktes som Holmens «fineste» kai. Her lå fregattene «Peder Skram» og «Herluf Trolle» når de var i havn. En bradbænk er et skrånende område ned mot vannet, hvor skipene kan kjølhales og master monteres, og selv om det er mange år siden det ble kjølhalet skip her, er navnet bevart. På Bradbænken ligger ubåten «Sælen» som har blitt åpnet som museum. Rett ved ligger også museumsskipet «P547 Sehested» og skoleskipet «Georg Stage».

Planbygningen: I den andre enden av Marsmarken finnes en stor, lav, gul bygning. Det er Planbygningen fra 1764. På stedet lå tidligere det såkalte Chabelonhus, hvor man tegnet og skar ut de spantene som skulle brukes til skipene. Dette var imidlertid meget falleferdig og ble revet ned, og Planbygningen ble oppført i stedet med samme formål. I bygningen var det plass til alle spantene fra to orlogsskip samtidig. Senere har Planbygningen blitt benyttet som kulldepot, ekserserhus og skytebane. Planbygningen ble oppført etter Philip de Langes tegninger i 1763–1764. Takkonstruksjonen ble endret i 1913–1914.^[16]

Mastekranen: Planbygningen er sammenbygget med Mastekranen. Mange kaller den Christan IVs mastekran, men dette er ikke korrekt. Christian IV lot mange bygninger bygge i København, men han hadde ikke noe med mastekranen eller Holmen forøvrig å gjøre. Christian IV døde i 1648 og Holmen ble som tidligere nevnt først grunnlagt i 1680. Mastekranen er først bygget i 1749, altså mere enn 100 år etter Christian IVs død.

Kranen er bygget helt av tre og muren rundt er kun et skall som beskytter treverket mot vær og vind. Hvis man ser opp på utleggeren, kan man se at den tilsynelatende er surret sammen med tjæret tauverk. Og slik var det også tidligere for dels å gjøre kranen mer elastisk og for å unngå at jernboltene skulle svekke treverket. I dag er den imidlertid forsterket med stålbolter under surringene. Fra kranens topp heiste man om dagen et flagg, om natten en rød lanterne, når det var stormvarsel, og kranen ble derfor kalt «messedrengenes skræk». Kranen tilhørte matroskorpset og ble brukt til montering av master m.m. På Christiansholm sto en tilsvarende kran, som ble benyttet av artilleriet. Denne kranen ble imidlertid revet ned allerede i 1867. Mastekranens arkitekt er igjen Philip de Lange.

Nyholms Hovedvagt: Ved siden av mastekranen ligger en forholdsvis liten bygning med et karakteristisk tårn med et ur og en krone. Dette er Nyholms opprinnelige Hovedvagt fra 1744, i mange år bare kalt Under Kronen i dagligtale. Også Hovedvagten er tegnet av Philip de Lange, og noen vil kanskje kunne gjenkjenne tårnet fra to andre danske offentlige bygninger, nemlig den gamle banegården i Korsør og et tilsvarende om enn høyere tårn på Christiansborg. Bygningen var som navnet antyder opprinnelig vaktbygning, senere ble det gjort om til kontorer for sjefen for Flådestationen, senere Marinestationen, og hans stab.

Elefanten: Ved Elefanten ligger Danmarks siste fregatt, «Peder Skram», som museumsskip. Det var «Peder Skram» som avfyrte hovsa missilet (et missil som ble avfyrt ved en feil). Museet drives av frivillig arbeidskraft og man har bare mulighet for å holde åpent i skolenes ferier. Fra Elefanten gikk det tidligere en ferge, «Hønen,» til Toldboden, som fraktet Holmens personale frem og tilbake. En annen ferge gikk fra Toldboden til Dokøen for de som arbeidet på Holmens sydlige del.

Sixtus og Rigets flag: Bak Elefanten og rundt de bygningene hvor Marinekaserne København holder til, ligger et vollanlegg, hvor det står noen gamle kanoner. Det er Batteriet Sixtus. Herfra avfyres de offisielle saluttene i forbindelse med statsbesøk, kommandoheisning i kongeskipet «Dannebrog» og andre offisielle anledninger. Det er imidlertid ikke de gamle kanonene som blir brukt til formålet, men noen nyere 87 mm saluttkanoner, som er stilt opp på batteriet. Enkelte mennesker oppfatter saluttskyting som noe negativt og krigersk, og mener at det virker truende i stedet for festlig, men salutt er et symbol på fredelige hensikter. Når orlogsskip møttes til sjøs, skjøt de sine kanoner tomme for å vise at de ikke ville slåss, og på denne måten oppsto salutten altså som et symbol på fred.

Flaggstangen i den vestlige enden av Sixtus batteriet bærer Rigets Flag, altså Danmarks offisielle suverenitetsflagg, som har vaiet her siden 1788. Tidligere vaiet flagget fra Kastellet og enda tidligere fra Kronborg. Flagget følger ikke reglene i det alminnelige flaggreglement. Det settes f.eks. kun på halv stang langfredag samt ved kongens eller dronningens død. Utover dette kan kongehuset bestemme at flaget skal settes på halv, hvilket senest skjedde, da Christian X i 1941 beordret flagget på halv, da Danmark ble tvunget til å utlevere 6 torpedobåter til tyskerne.

Spanteloftsbygningen. Stoppbommen sees i den nærmeste enden av bygningen – bak utgravingen
Foto: Jan Kronsell

Følges vollen videre rundt, sees en minnesten i form av en knekket mast. Det er minnestenen over kaptein Schrødersee. Under slaget på Reden i 1801 ledet kronprinsen, den senere Frederik VI, slaget fra Sixtus. Det kom melding om at kaptein Thurah på blokkskipet «Indfødsretten» var falt. Schrødersee, som forøvrig var sykemeldt og meget avkreftet, men som allikevel var til stede på Sixtus, meldte seg frivillig til å overta kommandoen, men i samme øyeblikk som han gikk ombord i «Indfødsretten», ble han drept av en kanonkule.^[17]

Marinekasernen: Marinekasernen ligger rett innenfor Sixtus vollanlegg og utgjør et trefløyet bygningskompleks. Bygningene stammer fra omkring 1910 og er tegnet av Valdemar Birkmand.^[7] Tidligere hadde noen gamle uttjente trefregatter, blant andre «Fyen», vært anvendt som kaserner. Disse var nå ikke lenger anvendelige, og da man ikke kunne skaffe erstatning for fregattene, bygget man så kasernebygningene – Søværnets Kaserne som den opprinnelig ble kalt.

Arresthuset: Ved siden av kasernen lå Holmens Arrest fra 1890, og tremmene for vinduene minner stadig om det opprinnelige formål. I dag fungerer Arresthuset som museumsmagasin. Arresthuset er tegnet av C.T. Andersen.^[7]

Bræddehytten: Ved siden av arresten ligger Bræddehytten som er bygget som KFUM-orlogshjem.

Spanteloftsbygningen: Spanteloftsbygningen fra 1742 strekker seg langs den nordlige enden av Søminegraven. Her ble malene til skipenes spanter fremstilt – noe som krevde et stort fritt gulvareal. Det første orlogsverftet lå rett foran bygningen, der det nå er gress mellom Søværnets Officersskole og Planbygningen (Marsmarken).

Rett utenfor den nordlige enden av Spanteloftsbygningen sees en stoppbom fra en av de gamle beddinger, som lå der Marsmarken ligger nå. I den nederste etasjen oppbevarte man flåtens sjalupper. Ut mot kanalen kan man se sjalupportene, hvor sjaluppene ble tatt ut og inn. Bygningens bindingsverk er laget av tre fra et nedrevet ridehus ved Københavns slott. Huset er bygget av Johan Georg Kreysig og murermester Søren Sørensen.^[7] ^[18]

Fabrikkmesterens kontor: Rett syd for Spanteloftsbygningen finnes en høy bygning bygget sammen med en lav. Den høye bygningen var tidligere kontor for Orlogsværftets Fabrikkmester (sjef). Senere har huset inneholdt kontorer for blant andre Søværnets Auditør.

De gamle takkelasjehusene: Den lave bygningen som er bygget sammen med Fabrikkmesterens kontor, er Gamle Østre Takkeladshus (takkelasjehus), og vinkelrett på dette ligger Gamle Vestre Takkeladshus. Både Vestre og Østre Takkeladshus er av Olaus Judichær.^[7] ^[19] Disse to bygningene er Holmens eldste gjenstående bygninger. De ble bygget rundt 1725 for å inneholde takkelasjen for skipene som var i opplag, men rommer i dag kontorer. Gamle Vestre Takkeladshus ble på et tidspunkt delt i to for å gjøre plass til en sporvogn fra Nyholm til Frederiksholm.

Kystradiostasjonen ligger rett ved Mastekranen og er en liten gul bygning oppført av arkitekt Olaf Schmidth i 1908 og endret noen år senere.^[20] Radiostasjonen ble oppført på Frederiksholm og er senere flyttet til Nyholm. Bygningen inneholdt Danmarks første kystradiostasjon og betjente både handelsflåten og Flåden. Etter at privatpersoner fikk hindret riving av bygningen, ble den flyttet til Nyholm hvor den nå inneholder OXA, Søværnets museum for trådløs telegrafi med utstyr fra radioens pionertid.^[21]

Anekdoter fra Holmen

På et sted som er så gammelt som Holmen, vil det naturligvis opp gjennom årene oppstå mange historier og anekdoter.

Stammoren til all madeiravin

I Kuglegården står en stor gammel vinstokk og den omtales ofte som stammoren til all vin fra Madeira. Helt sann er historien ikke, men noe er det nok i den.^[22]

Vinstokken ble faktisk brakt til Danmark fra Madeira av noen kadetter fra et av skipene som seilte på Dansk Vestindia. Man pleide å legge til kai ved Madeira for å proviantere mat og vann. Kadettene «lånte» vinstokken og oppbevarte den ombord i våt sand. Da skipet ankom København, ble en stikling plantet i Nyboder, en ved Nysø Gods og en altså ved Arsenalbygningen.

I 1873 ble vinen på Madeira angrepet av vinpest (også kalt vinlus), og mange av øyas vinstokker ble ødelagt. En enkelt sort døde helt ut og man måtte gi opp å avle den. En dansk diplomat i Funchal kunne imidlertid huske vinen hjemme i Nyboder, og podekvister fra vinstokken her og på Arsenaløen ble sendt til Madeira. Man kan altså med noen rett hevde, at vinstokken på Holmen er stammor til en del av den madeiravinen vi drikker i dag. Historien skulle være god nok. En del av vinstokkene på Holmen ble fjernet i juli 2007, da Skolen for Moderne Dans i den gamle Exercerhal fjernet fruktbusker og andre planter på skolens grunn.

De frekke gallionsfigurene

Ved gavlen på henholdsvis Nordre og søndre magasinbygning sto tidligere to gallionsfigurer, som sto og «så på hinanden». Ved Søndre Magasin stod gallionsfiguren fra orlogsskipet «Dronning Marie», og overfor ved Nordre Magasin sto galionsfiguren fra skruefregatten «Niels Juel». På Niels Juel-figuren sto forøvrig sjøheltens motto: «Nec Temere, Nec Timide», som også finnes gjengitt på Søofficersskolen på Nyholm. Mottoet oversettes som «Hverken forvoven eller frygtsom».

De to gallionsfigurene holdt hver sitt septer. Dronning Marie et forholdsvis langt septer, som hun holdt i den nederste del. Niels Juel et noe kortere septer, som han holdt midt på. Blant flåtens folk, som ikke alltid tenker «pene» tanker, ble det til at dronning Marie sier til Niels Juel: «Så meget vil jeg ha», mens Niels Juel svarer «Så meget kan du få».

Sammenslåing av offiserskolene

Tidligere har det vært fremsatt mange forslag om å slå sammen de tre verns offisersskoler. Et av forslagene ble engang avvist av en forsvarsminister med disse ord: «Jeg synes at det er fornuftig at Flyvevåbnets Officersskole ligger i Værløse, hvor flyene jo er, og at Søværnets Officersskole ligger på Holmen, hvor skipene er. Og Hærens Officersskole ligger såmenn også meget godt, der hvor den ligger på Frederiksberg slott – rett ved siden av Zoologisk Have». Uttalelsen vakte forståelig nok mere jubel i Flyvevåbnet og Søværnet enn i Hæren.

Frederik IX-bysten på Officersskolen

På Søværnets Officersskole står det en byste av kong Frederik IX. Den er laget av bronse. Kadettene hadde for vane ved utnevnelse å gi bysten et «gnub på næsen», med ordene «Ka´du se, jeg ku´», med henvisning til de nye stripene, med det resultat at bystens nese ble helt blank. Da Kongen en gang skulle på besøk, kunne man ikke være bekjent av å la han se sin egen byste med blankpolert nese. Nesen ble derfor svertet sort. Da Kongen kom forbi bysten, ga han den selv et «gnub på næsen», og fikk derfor sverte på hånden. Ifølge historien moret kongen seg en del over den svertede nesen.

Flagget over «Under Kronen»

Tidligere flagget man av og til med et flagg på en mast over kronen på Nyholms Hovedvagt. Det satte Frederik VI imidlertid en stopper for. Da han under et besøk på Holmen så splittflagget «over kronen», meddelte han, at «Kronen er symbolet på Rikets høyeste makt. Det står intet over den, ikke engang flagget». Siden har det ikke vært flagget fra hovedvakten.

Fredning

Området på Holmen er fredet. Fredningen omfatter 79 bygninger og omgivelser.^[23]

Referanser

^ Om Holmens verft hos Orlogsmuseet Arkivert 20. desember 2010 hos Wayback Machine.
^ Holmen, København – Kulturarvsstyrelsen
^ ^a ^b Flådens fødsel hos Flåden 500 år 1510-2010^{[død lenke]}
^ En flådes fødsel, dens første virke og 200 års svenskekrige
^ Holmens kirke – historie Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine.
^ Perioden 1687 til 1800 hos Flåden 500 år 1510-2010^{[død lenke]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Fredningssak - bygningene på Holmen
^ Holmenkatastrofen – Dansk militærhistorie Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine.
^ Om Kuglegården hos Dansk Arkitekturguide^{[død lenke]}
^ «Tegnestuen Vandkunsten om Torpedobåthallen». Arkivert fra originalen 30. november 2009. Besøkt 22. april 2011.
^ Dansk Arkitekturguide om Bohlendachhuset^{[død lenke]}
^ Om magasinbygningene hos Søndre Magasin^{[død lenke]}
^ Schottmann hos Weilbachs kunstnerleksikon
^ Georg Stage.dk Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.
^ «Georg Stage»s historie Arkivert 30. juni 2007 hos Wayback Machine.
^ Fredningssak – bygningene på Holmen
^ Vragguiden om «Indfødsretten» og kaptein Scrødersee
^ Søren Sørensen hos Weilbachs kunstnerleksikon
^ Judichær hos Weilbachs kunstnerleksikon
^ Olaf Schmidth hos Weilbachs kunstnerleksikon
^ OXA – Søværnets museum for trådløs Telegrafi Arkivert 23. april 2011 hos Wayback Machine.
^ To kadetters "rapseri" sikrede vinproduktionen Arkivert 8. august 2009 hos Wayback Machine.
^ Fredningssag / Holmen fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 20. juni 2014)

Litteratur

Brosjyre om Holmen brukt under omvisninger på stedet
Artikkel om Holmens historie av G. Honnens de Lichctenberg i Flåden gennem 450 år
Bo Bramsen: København, før og nu – og aldrig
Finn Alsing: Søværnets Officersskole gennem 275 år

Eksterne lenker

Fredningssak Holmen med liste over hvem som har tegnet de forskjellige anleggene på Holmen
Om Holmen hos Orlogsmuseet
Schifters Bådlaug Holmen - Holmens historie og kart over områdets utvikling gjennom tidene
Saugværket og Saugværkspladsen – Hjemmeside for eiendommen Saugværket og Saugværkspladsen
25 fantastiske industrier – kulturarv.dk om Holmen

[1] Om Holmens verft hos Orlogsmuseet Arkivert 20. desember 2010 hos Wayback Machine.

[2] Holmen, København – Kulturarvsstyrelsen

[flaaden500.dk-3] Flådens fødsel hos Flåden 500 år 1510-2010^{[død lenke]}

[4] En flådes fødsel, dens første virke og 200 års svenskekrige

[5] Holmens kirke – historie Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine.

[6] Perioden 1687 til 1800 hos Flåden 500 år 1510-2010^{[død lenke]}

[Fredningssak_-_bygningene_på_Holmen-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Fredningssak - bygningene på Holmen

[8] Holmenkatastrofen – Dansk militærhistorie Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine.

[9] Om Kuglegården hos Dansk Arkitekturguide^{[død lenke]}

[10] «Tegnestuen Vandkunsten om Torpedobåthallen». Arkivert fra originalen 30. november 2009. Besøkt 22. april 2011.

[11] Dansk Arkitekturguide om Bohlendachhuset^{[død lenke]}

[12] Om magasinbygningene hos Søndre Magasin^{[død lenke]}

[13] Schottmann hos Weilbachs kunstnerleksikon

[14] Georg Stage.dk Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.

[15] «Georg Stage»s historie Arkivert 30. juni 2007 hos Wayback Machine.

[16] Fredningssak – bygningene på Holmen

[17] Vragguiden om «Indfødsretten» og kaptein Scrødersee

[18] Søren Sørensen hos Weilbachs kunstnerleksikon

[19] Judichær hos Weilbachs kunstnerleksikon

[20] Olaf Schmidth hos Weilbachs kunstnerleksikon

[21] OXA – Søværnets museum for trådløs Telegrafi Arkivert 23. april 2011 hos Wayback Machine.

[22] To kadetters "rapseri" sikrede vinproduktionen Arkivert 8. august 2009 hos Wayback Machine.

[23] Fredningssag / Holmen fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 20. juni 2014)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]