Kinas grunnlov
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Folkerepublikken Kinas forfatning (forenklet kinesisk: 中华人民共和国宪法; tradisjonell kinesisk: 中華人民共和國憲法; pinyin: Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Xiànfǎ) er Folkerepublikken Kinas forfatning (konstitusjon) og viktigste lovtekst. Den nåværende versjon ble antatt av Den nasjonale folkekongress den 4. desember 1982 og justeringer fulgte i 1988, 1993, 1999, og 2004. Folkerepublikken Kina har tidligere hatt tre forfatninger, fra 1954, 1975, og 1978, men de er blitt opphevet og erstattet etter tur.
Forfatningen består av fem deler: et forord, grunnleggende prinsipper, grunnleggende rettigheter og plikter, statens oppbygning, og Kinas flagg og riksvåpen.
Forfatningen er oppbygd på nesten samme måte som Sovjetunionens forfatning fra 1936 men med den vesentlige forskjell at den sovjetiske konstitusjon gav sovjetrepublikkene rett til å bryte ut av samveldet. Tilsvarende rett gjelder ikke Kinas autonome regioner.
Ifølge artikkel 67 er det Den nasjonale folkekongressens stående komite, og ikke kinesisk høyesterett, som er den autentiske tolker av forfatningen.
Ved revisjonen i 2004 ble det foretatt en lang rekke større og mindre endringer. Blant annet kom det inn henvisninger til både privateiendom og menneskerettigheter:
- Den legale privateiendom er unantastelig.
- Staten respekterer og beskytter menneskerettighetene.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
(en) Constitution of the People's Republic of China – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |