Hopp til innhold

Fraates III av Partia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fraates III av Parthia»)
Fraates III
Konge av Partia
FødtUkjent
Død57 f.Kr.
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefellePeruztana
FarSinatrukes av Parthia
BarnOrodes II og Mitridates III
Annet navnفرهاد سوم‎
Regjeringstid70 til 57 f.Kr.

Fraates III (persisk: فرهاد سوم‎) var konge av Partia fra 70 til 57 f.Kr. Han etterfulgte sin aldrende far Sinatrukes som i henhold til Lukian styrtet den foregående kongen ved makt i ca. 77 f.Kr. og satt på tronen i 7 år.[1] Fraates ble kalt for «Guden» grunnet sine mynter ettersom de var ideelle for sjøfolk eller langveisfarende da de var polert med gullstøv og folk i andre land betraktet dem som mer verdifull enn deres faktiske verdi.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Under Fraates' styre kom Partia igjen i kontakt med de større politiske hendelser i vestlige Asia. Romerriket hadde redusert Selevkideriket, og i 64 f.Kr. var Syria blitt en romersk provins. Det førte Roma i konflikt med omliggende riker, først og fremst greske Pontos nord i Anatolia ved kysten av Svartehavet og Armenia. Da Fraates III kom på tronen i 70 f.Kr. forberedte den romerske hærføreren Lucullus på å angripe Tigranes den store i Armenia, som hadde slått seg opp til en betydelig maktfaktor i vestlige Asia, til tross for sin ydmyke bakgrunn som tidligere gissel i Partia. Etter at han kom på den armenske tronen gikk Partia inn i en epoke med uro og innbyrdeskrig, og Tigranes grep anledningen å erobre Mesopotamia og flere vasallstater fra Partia. I Pontos var Mitridates VI, også kjent som «den store», og var en av de mest formidable motstandere av Roma.

Med Romerrikets underleggelse av Syria ble imperiet naboer av Partia med Eufrat som grense. Den første offisielle kontakten mellom de to statsmaktene hadde skjedd i 96 f.Kr. i Kilikia hvor Lucius Cornelius Sulla var guvernør, og Mitridates II av Partia. Kontakten utviklet seg aldri til noen allianse.[2] Da både Pontos og Armenia ble militært konfrontert med Romerriket søkte de allianse med Fraates III og Partia. Han avslo, ikke for at han favoriserte Roma, men for at han ikke ville innvikles med noen av de to andre betydelige statsmaktene i region. Snart avslo han også tilnærmelsene fra den romerske kommandanten Lucullus og senere også Pompeius.[2]

Derimot støtte han sin svingersønn, den yngre Tigranes, som startet et opprør mot den eldre Tigranes etter å ha flyktet og søkt hjelp i Partia. Den yngre Tigranes invaderte Armenia med støtte fra Fraates III for å styrte sin far. Tigranes den store valgte å ikke møte den partiske hæren på slagmarken, og befestet seg heller i sin hovedstad Artaxata, vanskelig å innta ved sin beliggenhet på en høyde. Fraates III innså at byen ikke ville falle uten en lengre beleiring, noe han ikke tok sjansen i fare for sammensvergelser hjemme i Partia. Straks han forlot området kom Tigranes den store ut av Artaxata og fordrev sin sønn fra Armenia. Sønnen flyktet da til Pompeius.[3]

I 66 f.Kr. invaderte Pompeius Armenia med den yngre Tigranes, og Tigranes den store som nå var bortimot 75 år, overga seg. Pompeius behandlet ham med respekt og lot han beholde sin kongedømme,[4] men for klekkelig betaling på 6 000 talenter eller 180 tonn med sølv. Pompeius okkuperte deretter smårikene Kordiene og Osroene og sendte den troløse sønnen til Roma som fange.

Fraates' frykt for sammensvergelse i hjemlandet var berettiget. En gang rundt 57 f.Kr. ble han myrdet av sine to sønner, Orodes II og Mitridates III. Fra kileskrifter er hans søster og hustru Peruztana kjent.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lukian: Macrobii (Long Lives)
  2. ^ a b Bryce, Trevor (2014): Ancient Syria. Oxford University Press, s. 225
  3. ^ Greenhalgh (1981): Pompey, s. 115.
  4. ^ Scullard, H.H (1959): From the Gracchi to Nero: A History of Rome from 133 B.C. to A.D. 68, s. 106.
  5. ^ McEwan, G. J. P. (1986): «A Parthian Campaign against Elymais in 77 B.C.» i: Iran, 24, s. 93

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bryce, Trevor (2014): Ancient Syria. A Three Thousand Year History. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-964667-8
  • Colledge, Malcolm A.R. (1967): The Parthians, Thames and Hudson, London, s. 35-37.
  • Greenhalgh, P. A. L. (1981): Pompey, the Roman Alexander, bind 1. University of Missouri Press. ISBN 9780826203359.
  • Scullard, H.H (1959): From the Gracchi to Nero: A History of Rome from 133 B.C. to A.D. 68. New York: F.A. Praeger

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Partia
70 f.Kr.57 f.Kr.
Etterfølger