Gammel dansk hønsehund
| Gammel dansk hønsehund | |||
|---|---|---|---|
| hønsehund, dansk pointer, dansk vorstehhund, bakhund, GDH m.m. | |||
 Tispe | |||
| Hundetype | stående fuglehund | ||
| Opprinnelse |  Danmark | ||
| Egenskaper | brukshund/familiehund | ||
| Livsløp | 9-11 | ||
| Størrelse | mellomstor/stor (26-35 kg) | ||
| Passer for | alle, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | gr. 7, sek. 1 (FCI #281) | ||
| AKC | Ingen! | ||
| CKC | Ingen! | ||
| KC | Ingen! | ||
| UKC | Ingen! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Gammel dansk hønsehund (FCI #281) er en mellomstor, men tung og kraftig stående fuglehund av kontinental type. Det lange rasenavnet forkortes ofte som GDH eller hønsehund. Typen oppsto på Jylland i Danmark på begynnelsen av 1700-tallet og ble raskt populær blant en gruppe mindre velstående grunneiere, men rasen holdt nesten på å dø ut i mellomkrigsåra. I dag er hunderasen forholdsvis populær i hjemlandet og kan godt kalles «Danmarks nasjonalhund», men offisielt har den ikke fått noen sånn status. Rasen regnes imidlertid for å være «et stykke dansk kulturhistorie»[1] og den er Danmarks eldste, nålevende rasehund med hensyn til aksept som en selvstendig hunderase, i regi av Dansk Kennel Klub (DKK) og Fédération Cynologique Internationale (FCI).
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunnen for oppblomstringen av nye jakthunder var at danske festebønder på 1700-tallet bedre økonomi og flere rettigheter, som følge av de såkalte landboreformene (som pågikk i perioden 1700–1850). Det ble blant annet anledning for mange festebønder til jakte på festegårdene, noe som ga etterlengtet kjøtt på bordet i de ellers ganske begrensede husholdningene. Siden festegårdene ofte var relativt små, var behovet en type hund som kunne tilpasse seg familienes trange kår og lett la seg kontrollere på et begrenset område når den jaktet, uten å komme i kontakt med de store godseiernes eiendommer. Å jakte over grensene til en godseier kunne føre til anklager om tyvjakt og svært strenge straffereaksjoner på 1700-tallet.[1]
Den danske hønsehunden fikk sin opprinnelse av Morten Bak fra Glenstrup sogn, mellom Randers og Hobro på Jylland. Omkring år 1710 paret Bak jyske gårdshunder med spanske fuglehunder av pointertypen og spansk-portugisiske kjerrehunder som han fikk kjøpt av noen sigøynere. Det sies at bøndene der kalte gårdshundene sine for «blodhunder», men det er lite sannsynlig at de var ekte blodhunder. Mest sannsynlig var de støvere av nordtysk opphav, så på et sett kan man allikevel hevde at blodhunden har bidratt til rasen.[1] Bak skal ha avlet hundene gjennom åtte ledd, før han endelig fikk fram typen med de egenskapene han ønsket seg – en brunspraglet og robust jakthund som jobbet tett på hundeføreren og hadde god nese.[2]
Etter et større avlsarbeid ble seks hunder sendt til Orrebygård på Lolland, hvorfra de siden ble spredd til store deler av Danmark. Rasen ble en populær jakthund på fugl og gikk den første tiden under navnet bakhund, oppkalt etter nevnte Morten Bak.[2] Det er også kjent at den danske dikterpresten og forfatteren Steen Steensen Blicher (1782–1848) ofte oppholdt seg ved herregårdene (godsene) på Lolland og Falster, hvor det ble holdt gammel dansk hønsehund. Det ble hans favorittjakthund, og han gikk ofte jaktturer med den på hedene nær Viborg. I tillegg skrev han en god del om rasen – blant annet i jaktmagasinet Diana, som han publiserte seks hefter av i årene 1832–1836 – akkurat som han ble avbildet en rekke steder med gammel dansk hønsehund,[2] blant annet i verket «St. St. Blicher besøger Taterne paa den jydske Hede», malt av Christen Dalsgaard (1824–1907) i 1866.[3] Siden ble bakhunden omdøpt til dansk hønsehund, og senere (trolig omkring 1910–1921) til gammel dansk hønsehund.[2]
På 1800-tallet var hønsehunden Danmarks mest populære jakthund i en periode, men mot slutten av århundret var rasen i sterk tilbakegang. Jaktmetodene endret seg og hurtigere, engelske fuglehunder kom på moten. Etter første verdenskrig tapte rasen enda mer interesse, og den var nesten utdødd innpå 1930-tallet, men danskenes nasjonalfølelse ble vekket og et større ettersøksarbeide ble igangsatt for å finne rasetypiske eksemplarer man kunne bruke for å redde rasen.[1][2]
På øya Ærø fantes det fortsatt noen ekte hønsehunder hos familien Bansen. Christian Bansen, og senere Johannes Matzen fra Nysted, som forresten var en etterkommer av nevnte Morten Bak, startet et større arbeide med å kartlegge om det som fantes rasetypiske eksemplarer andre steder. Forut for dette samarbeidet hadde Bansen rykket inn følgende etterlysning i bladet Jagt og fiskeri i 1939:[1]
«Findes der ikke blandt Landsjagtforeningens medlemmer nogen, som vil være med til at gøre et arbejde for denne gode hund. Jeg er ikke rigtig klar over, hvordan sagen skal gribes an, men der må kunne skabes en stamme ud af det, der endnu er tilbage af denne gode danske jagthund. Her på Ærø har vi ikke så få eksemplarer endnu, hvis udseende og type beviser, at det er efterkommere af den gamle danske hund, og måske findes de også andre steder i landet. Det kunne blive interessant, om der kunne komme et samarbejde i gang og få de rette folk til at lede arbejdet, således at vi kunne få hundene anerkendt som en særskilt stamme eller race.»[1]
Christian Bansen, (Jagt og fiskeri, 1939)
Til å begynne med var det utbredt mistro til at hundene på Ærø var av riktig type. Det førte til at Matzen til slutt dro til Ærø og tok kontakt med Bansen. Det første til at Matzen i 1946 erklærte i bladet Jagt og fiskeri at «hundene fra Ærø var av ren og ublandet rase». Dette ble starten på samarbeidet mellom Bansen og Matzen. De fant et par titalls hunder som kunne brukes i det videre avlsarbeidet.[2][1]
Det har blitt hevdet at Matzen hevdet at danske hønsehunder ble sendt til Tyskland i 1885/1886, der man skulle benytte dem i konsoliseringsarbeider med korthåret vorstehhund. Denne opplysningen har imidlertid ikke latt seg verifisere.
Den 12. april 1947 blir det avholdt et møte for eiere av gamle danske hønsehunder i Svendborg på Fyn, på initiativ fra Christian Bansen. Formålet var å undersøke grunnlaget for å danne en egen raseklubb. Det ble dannet et utvalg på fem mann, deriblant Bansen og Matzen. Sistnevnte får i oppdrag å lage et utkast til lover. Den 1. mai 1947 blir så Klubben for Den Gamle Danske Hønsehunderace i Danmark stiftet, med nevnte Christian Bansen som formann. Senere byttet klubben navn til Klubben for Gamle Danske Hønsehunde. 9. november 1947 avholdes så det første «kåringsskuet» i kveghallen i Odense. Det møtte 32 hunder, men én ble avvist som bastard. I 1963 ble spesialklubben opptatt i Dansk Kennel Klub, som da også automatisk anerkjente hønsehunden som en egen hunderase.[1]
På 1980-tallet tok rasen seg sterkt opp i Danmark, kanskje takket være den populære TV-journalisten Poul Thomsens hønsehund Balder.[2] Den ble rikskjendis gjennom sin stillferdige framferd under de danske TV-programmene Dus med dyrene og Julekalenderen.[2] Den økte populariteten førte dessverre til en del innavl,[2] som i sin tur ga seg utslag i linjer med dårlig temperament, hudproblemer og arvelig belastet medfødt muskeltretthet (kongenital myasthenia gravis).[4][2] Disse problemene ble adressert raskt og det ble heldigvis ryddet opp i dem ganske hurtig.[4] En undersøkelse publisert i 2013 viser at gammel dansk hønsehund har liten genetisk variasjon, noe som bekrefter en kombinasjon av kraftig grunnleggereffekt (kun cirka 20 hunder dannet grunnlag for den nye rasen) og genetisk drift.[5]
Den danske raseklubben hadde per 2019 cirka 400 medlemmer og cirka 1 100 registrerte hunder.[1] I tillegg finnes det noen hundretalls hunder i Norge, Sverige og Tyskland til sammen, slik at man regner med inntil 1 500 totalt.[2] I 2008 ble det også etablert en raseklubb i Sverige.[1] Det er i senere tid framsatt påstander om at den danske spesialklubben har forsøk med krysse inn en lettere fransk type i rasen, noe mange dansker har tatt ille opp. Dette har imidlertid aldri blitt bekreftet.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Gammel dansk hønsehund er en langstrakt, solid og elegant bygget hund med kort pels. Hodet er relativ kort og bredt, og har et bredt snuteparti som ender i ei leverfarget snute. Ingen utpreget stopp. Overleppene er lett hengende. Lange tilliggende hengende ører med avrunda spisser. Halsen er muskuløs og har noe løshud. Dyp, bred brystkasse og kraftig lend og bakpart. Buklinjen er noe opptrukket. Halen er middels lang og bæres høyt. Kraftig benstamme og runde labber med sterke tråputer.
Pelsen er kort, tett, og glatt tilliggende. Dekkhårene er stive. Fargen er grunnleggende hvit med brune tegninger, som kan variere fra lys leverbrun til mørk leverbrun.
Hannene skal måle 54–60 cm i skulderhøyde (helst over 56 cm) og veie 30–35 kg når de er utvokst.[1] Tispene skal måle 50–56 cm i skulderhøyde (helst over 52 cm) og veie 26–31 kg når de er utvokst.[1]
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Gammel dansk hønsehund er en stor og kraftig stående fuglehund, som snarere traver enn galopperer. Den betegnes som langsom i søket, men den er svært grundig og har ei meget god nese.[2] I hjemlandet Danmark brukes den ofte til jakt på rapphøne, fasan og gjess. Som jakthund utmerker den seg først og fremst gjennom sin allsidighet. Den er iherdig, utholden og modig, og den jakter i tett kontakt med jegeren og har et utmerket søk.[2] Den har også gode apporterende egenskaper.[2] Rasen har dessuten en rekke andre kvaliteter som brukshund, ikke minst som spor- og søkshund, men også innen andre former for hundesport. Hønsehunden regnes også for å ha stort potensial som familiehund, spesielt sammenlignet med andre stående fuglehunder. Den knytter seg typisk nært til familien og er et normalt rolig og stabilt i lynnet og stillferdig og omgjengelig av natur, også rundt andre dyr.[2] Rasen regnes også som et godt valg for aktive barnefamilier.[2] Tispene er gjerne litt livligere og mer impulsive enn hannhunder.[2] Rasen er dessuten en ganske sjelden og spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Dansk hønsehund er rolig og behersket og regnes som en meget vennlig og godlynt hunderase, med ypperlige kvaliteter som familiehund, også for familier med barn. Den er sterk og utholdende og kan utmerket godt brukes som kjerrehund eller kløvhund. Den trenger imidlertid mye mosjon og passer derfor best i aktive familier, og den bør få slippe å være alene i en leilighet mens man er på jobb.
Annet
[rediger | rediger kilde]Gammel dansk hønsehund regnes i dag som en meget sunn hunderase. Den kan være utsatt for HD og AD, samt PRA. Hunder som skal brukes i avl bør derfor både røntgenfotograferes og øyelyses. Pelsen trenger kun normalt vedlikehold, mens ørene bør kontrolleres ofte. Trening på asfalt bør også skje med stor forsiktighet, og tråputene må alltid kontrolleres under og etter slik trening.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Raunkjær, Kristian (1982). Gammel dansk hønsehund (1. utg.). Damm. s. 92. ISBN 9788711040959.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l Lisbeth Ahm-Hansen (2019) Et stykke dansk kulturhistorie. Mit Jagtblad (online), september 2019. Besøkt 2021-06-09
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Wiegaarden, Tine Luthe (2007) Raceportræt: Gammel dansk hønsehund (PDF). HUNDEN, nr. 12 - Desember 2007. Besøkt 2021-06-09
- ^ Auken, Sune (2012) Trækfuglene i Dansk litteraturs historie på lex.dk, publ. 18. desember 2012. Hentet 10. juni 2021 fra https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Tr%C3%A6kfuglene
- ^ a b Flagstad, A., Trojaborg, W., & Gammeltoft, S. (1989). Congenital myasthenic syndrome in the dog breed Gammel Dansk Hønsehund: clinical, electrophysiological, pharmacological and immunological comparison with acquired myasthenia gravis. Acta Veterinaria Scandinavica, 30(1), 89-102. https://doi.org/10.1186/bf03548072
- ^ C. Pertoldi, T. N. Kristensen, V. Loeschcke, P. Berg, A. Praebel, A. V. Stronen, H. F. Proschowsky, M. Fredholm, Characterization of the genetic profile of five Danish dog breeds, Journal of Animal Science, Volume 91, Issue 11, November 2013, Pages 5122–5127, https://doi.org/10.2527/jas.2013-6617
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gammel Dansk Hønsehund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gammel Dansk Hønsehund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Klubben for Gamle Danske Hønsehunde
