Huset Habsburg
| Huset Habsburg Østerrike, Portugal, Mexico, Böhmen og Spania | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Land: | Østerrike, Spania | ||
| Titler: | Monark av Østerrike, Konge av Castilla, Konge av Aragon, Konge av Spania, Monark av Ungarn, Keiser av det tysk-romerske rike, Keiser av Mexico | ||
| Grunnlegger: | Otto II, greve av Habsburg | ||
| Siste hersker: | Maria Teresia i Østerrike Karl II i Spania | ||
| Nåværende overhode: | Ingen. Huset Habsburg smeltet sammen huset Lothringen og ble Habsburg-Lothringen | ||
| Opprettet i år: | 1100-tallet | ||
| Oppløst i år: | 1780 i Østerrike, 1700 i Spania, 1640 avsatt i Portugal | ||
| Etnisitet: | Østerriksk, Spansk, Tysk | ||
Huset Habsburg er ett av Europas fyrstehus med navn etter familiens hovedsete i årene 1273–82, borgen Habsburg i kanton Aargau i Sveits. Ifølge sagnet hadde ridderen Radbot mistet sin hauk (tysk: Habicht), men fant den omsider vaglet på en klippeknaus der Radbot deretter valgte å bygge borgen sin, og gi den navn etter hauken. Imidlertid er den eldste formen av stedsnavnet, Havichsberch fra 1100-tallet, noe som gjør det mer sannsynlig at navnet er avledet av middelhøytysk hab eller hav, «vadested».[1] Navnet Habsburg er en forvanskning av Habichtsburg, «Haukeborg».[2]
Dagens Habsburg-slekt nedstammer fra herskerne i Lorraine, og stammer bare kognatisk (gjennom Maria Teresia) fra den eldre slekten Habsburg. Den yngre slekten Habsburg kalles «Habsburg-Lothringen».
Habsburgerne har hersket som blant annet hertuger (1282–1453), erkehertuger (1453-1804) og keisere (1804-1918) av Østerrike, konger av Ungarn, konger av Böhmen og som herskere over en rekke italienske og sentraleuropeiske områder, som konger av Spania (1516–1700), og som keisere i Det tysk-romerske rike i flere århundrer inntil 1806.
Otto von Habsburg var overhode for huset Habsburg-Lothringen fra 1922 til 2007, da han overlot posisjonen til sønnen Karl von Habsburg-Lothringen.
Keisere og konger av huset Habsburg
[rediger | rediger kilde]- Rudolf I (1273–1291)
- Albrecht I (1298–1308)
- Albrecht II (1438–1439)
- Fredrik III (1440–1493)
- Maximilian I (1486–1519)
- Karl V (1519–1556)
- Ferdinand I (1556–1564)
- Maximilian II (1564–1576)
- Rudolf II (1576–1612)
- Matthias (1612–1619)
- Ferdinand II (1619–1637)
- Ferdinand III (1637–1657)
- Leopold I (1658–1705)
- Josef I (1705–1711)
- Karl VI (1711–1740)
- Maria Teresia (1740–1780)
Keisere og konger av huset Habsburg-Lothringen
[rediger | rediger kilde]- Frans I Stefan (1745–1765)
- Josef II (1765–1790)
- Leopold II (1790–1792)
- Franz II (1792–1835) (Fra 1806 keiser Franz I av Østerrike)
- Ferdinand I (1835–1848)
- Frans Josef I (1848–1916)
- Karl I (1916–1918)
Konger av Spania av huset Habsburg (Casa de Austria)
[rediger | rediger kilde]- Filip I (1504–1506) (Konge av Castilla)
- Karl I (1516–1556) (Keiser Karl V av Det Tysk-Romerske Riket)
- Filip II (1556–1598)
- Filip III (1598–1621)
- Filip IV (1621–1665)
- Karl II (1665–1700)
De spanske habsburgere som konger av Portugal
[rediger | rediger kilde]- Filip I (1580–1598) (Kong Filip II av Spania)
- Filip II (1598–1621) (Kong Filip III av Spania)
- Filip III (1621–1640) (Kong Filip IV av Spania)
Storhertuger av Toscana av huset Habsburg-Lothringen
[rediger | rediger kilde]- Frans Stefan (1737–1765)
- Leopold II (1765–1790) (Keiser Leopold II av Det tysk-romerske rike)
- Ferdinand III (1790–1800, 1814–1824)
- Leopold II (1824–1849, 1849–1859)
- Ferdinand IV (1859)
Hertuger av Modena av huset Habsburg-Lothringen
[rediger | rediger kilde]Hertuginner av Parma av huset Habsburg-Lothringen
[rediger | rediger kilde]Preget av innavl
[rediger | rediger kilde]Historikerne har lenge vist at huset Habsburg var preget av fatal innavl. De giftet seg med hverandre for å holde makten begrenset innenfor familien. Da kong Karl II av Spania døde i 1700, var den habsburgske ættens tid forbi. Kongen selv var 39 år gammel da han døde, nesten døv, blind, lam og tannløs. Kroppen var full av svulster og oppsamlet vann, og han var plaget av epileptiske anfall og hallusinasjoner.
I 2009 gjorde Gonzalo Alvarez og andre forskere ved universitetet i Santiago de Compostela i Spania en studie som ble publisert i PLoS ONE.[3] 3 000 familiemedlemmer ble samlet i en database, og et slektstre med 16 generasjoner habsburgere ble risset opp. Antall søskenbarnekteskap var høy: Ni av elleve ekteskap som kongene inngikk i løpet av sin regjeringsperiode over fem generasjoner, var mellom kusiner og fettere, onkler og nieser. Andelen innavl hos hver enkeltperson ble kartlagt og beregnet sannsynligheten for lav grad av genetisk variasjon. Andelen innavl steg betraktelig utover i generasjonene, og førte til at dårlige egenskaper hopet seg opp i arverekka. Studien påviser at barnedødeligheten i det spanske habsburgdynastiet var oppsiktsvekkende høy.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Borgen Habichtsburg
- ^ Jardar Seim: Østeuropas historie (s. 49), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9
- ^ Alvarez G, Ceballos FC, Quinteiro C (2009): The role of Inbreedning in the Extinction of an European Royal Dynasty. PLoS ONE 4 (4): e5174. doi:10.1371/journal.pone.0005174
- ^ Forskning.no: Innavl til kongelig besvær, 19. april 2009
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Die Welt der Habsburger», fra habsburger.net (tysk)
- The Hapsburg Monarchy (Wickham Steed, 1913)) eLibrary Austria Project (english ebook)