Hopp til innhold

Hånd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hand»)
Knoklene i en menneskehånd. Fra radiussiden ligger i den proksimale rekken os scaphoideum, os lunatum, os triquetrum og os pisiforme (sistnevnte ikke på illustrasjonen da den ligger på anteriorsiden), og i den distale rekken os trapezium, os trapezoideum, os capitatum og os hamatum.
Tupaia javanica, Homo sapiens
Hender som uttrykk for tillit og samhold
Hånd, Paolo Monti

Hånd (eller hand), på latin manus, er en kroppsdel som sitter ved enden av underarmen (antebrachium) og gjør mennesket i stand til å gripe. Hånden består av 27 knokler, og deles inn i håndroten (carpus), mellomhånden (metacarpus) og fingrene (phalanx/phalanges). Mennesket har vanligvis to hender og fem fingre (lillefinger, ringfinger, langfinger, pekefinger og tommel) på hver hånd. Det som gjør menneskets hånd spesiell, er tommelens opposisjonsbevegelse, en bevegelse der tommelen kan føres inn mot de øvrige fingrene.

Håndens knokler og ledd

[rediger | rediger kilde]

Håndroten (carpus) består av 8 knokler som ligger i én proksimal og én distal rekke. Den proksimale rekken danner ledd med underarmen og med den distale rekken, mens den distale rekken danner ledd med den proksimale rekken og metacarpalknoklene. Fra spolebenssiden (radiussiden) ligger i den proksimale rekken os scaphoideum, os lunatum, os triquetrum og os pisiforme. Os pisiforme er et seneben som ligger anteriort for os triquetrum. I den distale rekken ligger, også her fra spolebenssiden, os trapezium, os trapezoideum, os capitatum og os hamatum. Leddkapselen fester seg overalt ved leddflatene. Leddet mellom håndroten og den proksimale rekken er et eggledd. Håndrotens ledd er plane ledd som tillater glidebevegelser. Det eneste unntaket er os trapeziums ledd med 1. metacarpalknokkel, som er et sadelledd og dermed tillater tommelbevegelser i to akser som står vinkelrett på hverandre.

Mellomhånden (metacarpus) består av metacarpalknoklene. Disse er noe konvekse dorsalt, dvs. mot håndryggen. Proksimalt danner de ledd med den distale rekken av håndrotsknokler og med hverandre. Distalt danner de kuleledd med fingrene (falangene). Den 1. metacarpalknokkelen er kortest, og lengst er den 2. Fra 2. til 5. metacarpalknokkel avtar lengden.

Fingrene (falangene) deles i grunnfalanger, midtfalanger og endefalanger. Grunnfalangene danner ledd med metacarpalknoklene og midtfalangene. Midtfalangene danner ledd med grunn- og endefalangene, mens endefalangene danner ledd bare med midtfalangene. Ytterst og anteriort på endefalangene er det en plateformet fortykkelse. Leddene mellom grunnfalangene og midtfalangene er hengselledd. Det samme gjelder for leddene mellom midtfalangene og endefalangene.

Håndens ligamenter

[rediger | rediger kilde]

På begge sidene av hånden er det flere ligamenter (bånd). På anteriorsiden går det proksimalt et sterkt ligament, lig. radiocarpale palmare, fra proc. styloideus på radius til os lunatum og os capitatum. Posteriort går det et tilsvarende bånd, lig. radiocarpale dorsale, fra radius til os lunatum og os triquetrum. På samme side går det også et bånd, lig. ulnocarpale dorsale, fra proc. styloideus på ulna til os capitatum og os triquetrum samt os pisiforme.

Mellom proc. styloideus radii og os trapezium går det et sidebånd, lig. collaterale carpi radiale. På ulnarsiden går et tilsvarende bånd, lig. collaterale carpi ulnare, mellom proc. styloideus ulnae og os triquetrum. Ligg. intercarpalia interossea ligger dypere i hånden og går mellom leddspaltene til håndrotsknoklene, både i proksimale og distale håndrotsrekke. Ligg. intercarpalia palmaria og dorsalia, henholdsvis på anteriorsiden og posteriorsiden, går mer overfladisk og fester seg langs kanten til håndrotsknoklenes leddkapsler og forsterker disse. De to sistnevnte ligamentene dekker store deler av håndrotsknoklenes overflater.

På anteriorsiden har flere av håndrotsknoklene fremspring. På radialsiden danner fremspringene til os scaphoidei (tuberculum ossis scaphoidei) og os trapezium (tuberculum ossis trapezii) det radiale håndrotsfremspringet. Tilsvarende danner på ulnarsiden os pisiforme og fremspringet til os hamatum (hamulus ossis hamati) det ulnare håndrotsfremspringet. Mellom det radiale og det ulnare håndrotsfremspringet går et bredt bånd på tvers og danner en bro, fleksorretinakelet (retinaculum flexorum). Dermed dannes en kanal, carpalkanalen (canalis carpi). I denne går senene til musklene som bøyer fingrene, samt årer og nerver til hånden. Flere av håndens indre muskler har utspring fra fleksorretinakelet. Retinakelet bidrar også til å opprettholde håndens tverrkrumning.

Håndrotsknoklene os trapezoideum, os capitatum og os hamatum danner et felles ledd med 2.-5. mellomhåndsben. Leddkapselen strammes av ligg. carpometacarpalia palmaria på anteriorsiden og ligg. carpometacarpalia dorsalia på posteriorsiden. Mellom basis av 2.-5. mellomhåndsben er det dessuten korte bånd både på anterior- og posteriorsiden, henholdsvis ligg. metacarpalia palmaria og dorsalia. Anteriort går ligg. metacarpalia transversa profunda mellom hodene til 2.-5. mellomhåndsben.

Ved fingrenes ledd og langs med fingrene går det også mange ligamenter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Hands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Hand – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata