Hopp til innhold

Harry Potter og fangen fra Azkaban

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harry Potter og fangen fra Azkaban
orig. Harry Potter and the Prisoner of Azkaban
Forfatter(e)J.K. Rowling
SpråkEngelsk
Tilblivelse8. juli 1999
SjangerEventyr
Utgitt1999
ForlagBloomsbury (UK)
Damm (No)
Illustratør(er)Cliff Wright
Oversetter(e)Torstein Bugge Høverstad
Sider386

Harry Potter og fangen fra Azkaban er den tredje boken i J.K. Rowlings serie om Harry Potter. Boka ble gitt ut i England (som Harry Potter and the Prisoner of Azkaban) i 1999, og den norske oversettelsen (ved Torstein Bugge Høverstad) kom året etter.

Boken starter sommeren før Harry skal begynne sitt tredje år på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Hjemme hos Dumlingene kommer han i skade for å blåse opp tanta si, og dermed tror han at han er utvist fra skolen, fordi det ikke er lov å bruke magi utenfor skolen. Fortvilet forsøker han å stikke hjemmefra, men like ved der han bor, blir han skremt av en stor, svart hund. Så blir han plukket opp av Fnattbussen, som kjører ham til Diagonallmenningen, det magiske området i London. Der treffer han selveste magiministeren, Kornelius Bloeuf, som forteller at det lille regelbruddet Harry gjorde ikke spiller noen rolle. Han treffer også vennene sine, Ronny Wiltersen og Hermine Grang.

I Fangen fra Azkaban innser leseren at fortiden er viktig for det som skal skje videre i serien. I Diagonallmenningen blir det avslørt hvem «Fangen fra Azkaban» er. Det er Sirius Svaart som har rømt fra trollmannsfengselet Azkaban, og det sies at han er ute etter noen på Galtvort. Sirius satt i fengsel for å ha drept mange mennesker, og i tillegg var det han som anga Harrys foreldre til den onde Voldemort. For å beskytte elevene på Galtvort, og særlig Harry, blir det utplassert desperanter fra Azkaban der. Desperantene livnærer seg på andre menneskers glede, og kan i verste fall suge ut sjelen på folk. Harry viser seg å være spesielt følsom overfor Desperantene, fordi de får ham til å gjenoppleve da foreldrene hans ble myrdet.

På skolen har de igjen fått en ny lærer i Forsvar mot svartekunster, nemlig Remus Lupus. Han lærer Harry å forsvare seg mot desperanter. Siden Harry og vennene hans har begynt i tredje klasse, kan de velge fag. Harry og Ronny ender opp med clairvoyance, spådomskunst, med den veldig snedige Rakel Rummelfiold som lærer. Det blir også action på skolen, fordi Sirius Svaart har brutt seg inn, uten å finne det han lette etter.

Harry får et spesielt kart, Ukruttkartet, av de rampete tvillingbrødrene til Ronny, Fred og Frank. På kartet kan man se hele Galtvort-borgen med alle de hemmelige gangene, og enda bedre, alle personene som befinner seg inne i borgen. Ikke så lenge etter får Harry en fin sopelime av en ukjent person, men siden husstyreren i Griffing, Minerva McSnurp, mistenker den for å være en felle sendt av Sirius, får han ikke beholde den. Men han får den igjen før den andre kampen.

Mot slutten av året, under eksamen i clairvoyance, kommer professor Rummelfiold med en spådom: Mørkets herre ligger alene og venneløs, forlatt av sine drabanter. Hans tjener har vært lenket i tolv år. I natt, før midnatt, vil tjeneren bryte lenkene og igjen prøve å slutte seg til sin herre. Ved sin tjeners hjelp skal Mørkets herre reise seg på ny, større og frykteligere enn noen gang...

Og ganske riktig, den natta skjer det svært mye. Den store hunden som skremte Harry sist sommer, viser seg igjen og drar med seg Ronny under et stort tre som heter Prylepilen (fordi den pryler alle som kommer innen rekkevidde). Harry og Hermine må redde vennen sin, og følger etter. Hunden viser seg å være Sirius Svaart, som er en animagus (kan gjøre seg om til et dyr). Han sier at det er ikke Harry han vil ha tak i, men kjælerotta til Ronny. Lupus har fulgt etter dem inn i treet og blir overrasket når han får høre Sirius' fortelling. Severus Slur kommer også, men Harry, Ronny og Hermine avvæpner ham.

Rotta til Ronny er også en animagus, til Ronnys store forskrekkelse. Lupus og Sirius tvinger den til å ta sin egentlige form, som trolmannen Petter Pittelpytt. Det er han som egentlig var ansvarlig for at Harrys foreldre døde. Sirius er Harrys gudfar, og det var ganske riktig han som sendte sopelimen, men ikke som en felle. Alt ser ut til å ordne seg.

Men da de er på vei ut av treet igjen, med Pittelpytt bundet og Slur fortsatt besvimt, kommer fullmånen opp. Lupus er dessverre en varulv, og han blir omvandlet til et livsfarlig uhyre. I forviklingene stikker Pittelpytt av igjen, og Rummelfiolds spådom går i oppfyllelse. Slur våkner opp og leverer Sirius til magiministeren. Ronny er skadet etter å ha blitt overfalt av Sirius i hundeskikkelse tidligere på kvelden, så Harry og Hermine må redde Sirius, som altså er uskyldig. Ved hjelp av tidsvenderen som Hermine har, reiser de tilbake i tid, redder Gygrids dødsdømte hippogriff i farta, Harry redder fortids-seg selv og Sirius fra en mengde desperanter, og til slutt får de Sirius til å fly av sted på hippogriffen slik at begge overlever.

Skal man tro spådommen til Rummelfiold, er Voldemort i ferd med å reise seg igjen, og Sirius, som kunne vært som en far for Harry, er fortsatt ettersøkt. Men om ikke annet vet Harry mye om ting som skjedde før han ble født (og like etter), som også vil spille/allerede har spilt en stor rolle i livet hans. Faren hans, Jakob Potter, var på Galtvort bestevenner med Remus Lupus, Sirius Svaart og Petter Pittelpytt, som senere skulle svike ham. Sirius, Petter og Jakob var animaguser for å holde varulv-Remus med selskap. Faren til Harry kunne gjøre seg om til en hjort. Det er også disse fire som i sin tid lagde Ukruttkartet.

Handlingen i boka er lagt til skoleåret 1993/1994.