I’m My Own Grandpa
«I'm My Own Grandpa» (Noen ganger fremført som «I'm My Own Grandpaw») er en amerikansk noveltysang, skrevet av Dwight Latham og Moe Jaffe. Den ble fremført av Lonzo and Oscar i 1947.
Sangen handler om en mann som, gjennom en usannsynlig (men lovlig) kombinasjon av ekteskaper, blir stefar til sin egen stemor. Det vil si: Ved å stilltiende droppe ste-moderatorene blir han sin egen bestefar.
I 1930-årene hadde Latham ei gruppe, The Jesters, på radio: Deres spesialiteter var biter av talt humor og noveltysanger. Mens han leste en bok om Mark Twains anekdoter fant han et avsnitt, hvor Twain beviste at det ville være mulig for en mann å bli sin egen bestefar. I 1947 utvidet Latham og Jaffe idéen til en sang, som ble en hit for Lonzo and Oscar.
Geneologi
[rediger | rediger kilde]I sangen gifter fortelleren seg med en enke som har en voksen datter. Deretter gifter hans far seg med enkens datter. Dette skaper en komisk forvirring av relasjoner gjennom en blanding av blod og ekteskap. For eksempel er fortellerens far nå også hans stesvigersønn. Situasjonen blir ytterligere komplisert når begge parene får barn.
Selv om sangen fortsetter å nevne at både fortellerens hustru og stedatter fikk barn med fortelleren og hans far, blir fortelleren faktisk «sin egen bestefar» med en gang hans far gifter seg med kvinnens datter.
- Fortelleren gifter seg med den eldre kvinnen.
- Dette resulterer i at kvinnens datter blir hans stedatter.
- Deretter gifter fortellerens far seg med den eldre kvinnens datter.
- Kvinnens datter, som er den nye hustruen til fortellerens far, er nå både hans stedatter og hans stemor. Samtidig er fortellerens far, som nå er hans stedatters ektemann, også sin egen stesvigersønn.
- Fortellerens hustru, som er moren til hans stemor, er både ektefelle og stebestemor.
- Ektemannen til fortellerens hustru blir så fortellerens stebestefar. Siden fortelleren er den personen har han klart å bli sin egen ste-stebestefar. Ste-ste-konseptet gjelder, fordi stefaren til din stemor vil bli din egen ste-stebestefar, noe som gjør en dobbel ste-omstendighet mulig.
- Fortellerens hustru, som er moren til hans stemor, er både ektefelle og stebestemor.
- Kvinnens datter, som er den nye hustruen til fortellerens far, er nå både hans stedatter og hans stemor. Samtidig er fortellerens far, som nå er hans stedatters ektemann, også sin egen stesvigersønn.
Sangen fortsetter med at
- Fortelleren og hans hustru får en sønn.
- Fortellerens sønn blir umiddelbart halvbroren til sin stedatter, ettersom fortellerens hustru er moren til begge to.
- Siden hans stedatter også er hans stemor, er fortellerens sønn nå også sin egen ste- eller halvonkel, fordi han er (halv)broren til sin (ste)mor.
- Fortellerens sønn blir så svogeren til fortellerens far, fordi han er (halv)broren til farens hustru.
- Siden hans stedatter også er hans stemor, er fortellerens sønn nå også sin egen ste- eller halvonkel, fordi han er (halv)broren til sin (ste)mor.
- Fortellerens sønn blir umiddelbart halvbroren til sin stedatter, ettersom fortellerens hustru er moren til begge to.
- Fortellerens far og hans hustru (fortellerens stedatter) fikk så en sønn selv.
- Faren blir så fortellerens barnebarn, fordi han er sønnen til sin (ste)mor.
- Sønnen blir så fortellerens (halv)bror, fordi hans far også er fortellerens far.
- Faren blir så fortellerens barnebarn, fordi han er sønnen til sin (ste)mor.
Hendelse fra det virkelige liv
[rediger | rediger kilde]Ifølge en artikkel av James Pylant på genealogymagazine.com var sangen inspirert av en anekdote, som har blitt publisert med jevne mellomrom av aviser i godt over 150 år. Det tidligste sitatet var fra the Republican Chronicle i Ithaca, New York 24. april 1822 og det ble kopiert fra London Literary Gazette:
Et bevis på at en mann kan være sin egen bestefar. Det var en enke og hennes svigerdatter og en mann og hans sønn. Enken giftet seg med sønnen og datteren med den gamle mannen. Enken ble derfor moren til sin ektemanns far følgelig bestemoren til sin egen ektemann. De fikk en sønn, som hun var oldemoren til. Nå, som sønnen til en oldemor enten må være en bestefar eller grandonkel, var denne gutten derfor sin egen bestefar. N. B. Dette var faktisk tilfellet med en gutt på en skole i Norwich.
Skjønt ikke ofte inntreffer situasjoner slik som dette av og til i virkeligheten. Ett kjendiseksempel er Bill Wyman og Mandy Smith-affæren, som innbefattet hans sønn og hennes mor.
Situasjonen er innbefattet i et [set] av problemer [attributed] til Alcuin av York og også i den siste historien i Baital Pachisi; the question asks to describe the relationship of the children to each other. Alcuin's solution is that the children are simultaneously uncle and nephew to each other; he does not draw attention to the relationships of the other characters.
Coverversjoner
[rediger | rediger kilde]Sangen har også blitt innspilt av:
- Guy Lombardo and His Royal Canadians. Utgitt på 78-platen Decca 24288 i 1947
- Phil Harris (som «He's His Own Grandpa»). Utgitt på 78-platen RCA Victor 20-2715
- Jo Stafford with The Starlighters and Paul Weston's Mountain Boys (som «I'm My Own Grandmaw»). Utgitt på 78-platen Capitol 15023
- Homer and Jethro. Utgitt på singlen RCA Victor 47-6765 i februar 1957
- Michael Cooney. Utgitt på LP-platen Pure Unsweetened – Live Family Concert (Alliance AR 001) i 1982
- Ray Stevens. Utgitt på CD-albumet Crackin' Up! (MCA 42020) i 1987
- David Grisman. Utgitt på det doble CD-albumet Home Is Where the Heart Is (Rounder CD-0251/252) i 1988
- Willie Nelson. Utgitt på CD-albumet Rainbow Connection (Island 548810) i juni 2001
- Den australske komicountryartisten Chad Morgan. Utgitt på CD-albumet Sheilas, Drongos, Dills & Geezers (EMI 8146572) i 2003
- Den australske countryartisten Melinda Schneider with The Schneider Sisters. Utgitt på CD-albumet Happy Tears 29. september 2003
På TV og på konserter
[rediger | rediger kilde]- En episode av The Muppet Show fra 1976 inneholdt en sketsj, hvor sangen ble fremført av the all-Muppet Gogolala Jubilee Jugband.
- I filmen The Stupids sang Stanley Stupid (portrettert av Tom Arnold) «I'm My Own Grandpa», mens han var i et talkshow om merkelige familier.
- Denne sangen ble også fremført av Grandpa Jones, som sang den både på the Grand Ole Opry og i TV-showet, Hee Haw.
- Folkesangeren Steve Goodman hadde den med i sine liveshows, men ingen offisiell innspilling av sangen ble utgitt.
Referanser i andre media
[rediger | rediger kilde]- I Robert A. Heinleins historie, —All You Zombies—, krevde bartenderen, en tidsreisende hermafroditt (som var sin egen far og mor), at denne sangen, som ble spilt på jukeboxen, skulle stoppe.
- «I'm My Own Grandpa» ble sunget i sesong én av The Muppet Show, i episoden med Bruce Forsyth i hovedrollen (serie én, episode 13).
- Den ble nevnt av Johnny Cash i hans bok, Cash: The Autobiography(1987), som én av hans favorittsanger som barn.
- 2GBs Continuous Call Team spiller denne sangen på sitt rugbyleague-radioshow i weekendene og har også hatt en versjon fremført av The Robertson Brothers.
- En italiensk spøke-email forteller om en fyr som bruker eksakt denne familiesituasjonen for å unngå verneplikt. Dette, fordi en gammel lov i Italia forbyr «faren, sønnen og nevøen» i samme familie å delta i militærtjeneste på samme tid.
- I episoden The Competition av TV-serien, Sabrina, the Teenage Witch sa Josh: «Hvis jeg blir min far og min far blir meg, er jeg min egen bestefar?».
- I nittende episode i tredje sesong av Futurama, Roswell That Ends Well, reiste Fry tilbake i tiden og uvitende hadde samleie med sin bestemor etter at han ved et uhell hadde drept sin bestefar og derved ble sin egen bestefar. Da han senere advarte mot muligheten om å endre fremtiden, svarte professor Farnsworth skarpt: «Å, en leksjon i ikke å endre historien fra Mr. Jeg er min egen bestefar!»
- I The Elder Scrolls III: Morrowind er det en bok med samme tittel. Forøvrig er det ingen likheter.
«Jeg er min egen bestefar» | |||
---|---|---|---|
Album | I Husbukkens tegn | ||
Artist, band | Øystein Sunde | ||
Utgitt | Mars 1984 | ||
Innspilt | Rosenborg Studios og Roger Arnhoff Lydstudio i 1984[1] | ||
Sjanger | Country, Humor | ||
Lengde | 2:44 | ||
Plateselskap | Norsk Polygram Philips (senere: Spinner Records)[2] | ||
Låtskriver(e) | Dwight Latham/Moe Jaffe/ n.t. Øystein Sunde | ||
Produsent(er) | Øystein Sunde, Johnny Sareussen |
«Jeg er min egen bestefar» med Øystein Sunde
[rediger | rediger kilde]Øystein Sunde ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Jeg er min egen bestefar» i mars 1984 på Sundes musikkalbum I Husbukkens tegn (Philips 818 605-1).[1][2] Sunde skrev den norske teksten som er nærmest en direkte oversettelse av originalteksten. Sangen ble også utgitt på samlealbumet Sundes verden – 52 av de aller beste På denne innspillingen deltok:[3]
- Øystein Sunde: vokal, elektrisk gitar
- Helge Iberg: elektrisk piano
- Pete Knutsen: gitar
- Terje Methi: bass
- Thor Andreassen: trommer
- Shari Gerber Nilsen: kor
Både tekst og noter til «Jeg er min egen bestefar» ble publisert i notaboka Kjekkere å ha–2 i 1992. I boka forteller også Sunde litt om hvordan Bill Wyman og Mandy Smith nesten realiserte denne teksten.[4][5]
Sunde fremførte «Jeg er min egen bestefar» i programmet Så hatten passer (sendt 29. november 1997 på NRK1).[6] Han ble kompet av Henryk Lysiak (elektrisk piano), Åge Westgårdsrønningen (rytmegitar), Johnny Sareussen (bass) og Einar Hagerup (trommer).[7] Opptaket var fra 31. januar/1. februar 1997 i Grieghallen.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Spinner Records – Medium: I Husbukkens tegn – Øystein Sunde (1984) Arkivert 31. oktober 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b Sunde, Øystein (1997) Du må'kke komme her og komme her. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 128/133
- ^ I Husbukkens tegn – informasjon på omslaget
- ^ Sunde, Øystein (1992). Kjekkere å ha–2. Ex Libris Forlag AS: Oslo. ISBN 82-7384-292-4 s. 48/49
- ^ Pilditch, David 1. april 2013 Express.
- ^ VG – 29. november 1997 side 63
- ^ Så hatten passer – NRKs rulletekster.
- ^ VG – 4. januar 1997 side 50
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- DeadDisc liste over coverversjoner
- I'm My Own Grandpaw Teksten med Java-illustrasjon
- Public domain-innspilling med The Jesters på Internet Archive.