John Burdon Sanderson Haldane
| John Burdon Sanderson Haldane | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1892[1][2][3][4] Oxford[5] | ||
| Død | 1. des. 1964[1][2][3][6] (72 år) Bhubaneswar[5] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, genetiker, fysiolog, biokjemiker, universitetslærer, filosof | ||
| Utdannet ved | Dragon School University of Oxford | ||
| Doktorgrads- veileder | Frederick Gowland Hopkins | ||
| Ektefelle | Charlotte Haldane (1926–1945)[7] Helen Spurway (1946–)[8] | ||
| Far | John Scott Haldane[7] | ||
| Mor | Louisa Kathleen Trotter[7][9] | ||
| Søsken | Naomi Mitchison[7] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia India (1961–) | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society
Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Sovjetunionens vitenskapsakademi Linnean Society of London Det russiske vitenskapsakademi National Academy of Sciences (1964–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Darwinmedaljen (1952)[10]
Kimber Genetics Award (1961) Darwin–Wallace Medal (1958)[11] Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen Croonian Medal and Lecture (1946) Baly Medal (1913) Æresdoktor ved Sorbonne (1947)[12][13] | ||
John Burdon Sanderson Haldane (født 5. november 1892 i Oxford, død 1. desember 1964 i Bhubaneswar, India) var en britisk-født genetiker og evolusjonsbiolog. Han var sammen med Ronald Fisher og Sewall Wright en av grunnleggerne av definisjonen populasjonsgenetikk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Haldane ble født i Oxford som sønn av fysiologen John Scott Haldane og Louisa Kathleen Haldane (født Trotter), og han stammet fra en gammel aristokratisk intellektuell familie fra Skottland. Hans yngre søster, Naomi, ble en kjent forfatter. Haldane ble utdannet ved Eton og New College i Oxford og deretter tjenestegjorde han i den britiske hæren under første verdenskrig i regimentet Black Watch.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han begynte å studere ved University of Cambridge i 1922, hvor han aksepterte en jobb som professor innen biokjemi ved Trinity College, og han underviste der frem til 1932. I løpet av sine ni år i Cambridge, arbeidet Haldane for det meste med enzymer og genetikk, særlig den matematiske siden av genetikk.
Han aksepterte en stilling som professor i genetikk og flyttet til University College i London hvor han tilbrakte mesteparten av sin senere akademiske karriere. Fire år senere ble han den første professor i biometri ved University College London. Haldane leverte mange bidrag til human genetikk og han var en av de tre store forskerne som utviklet den matematiske teorien for populasjonsgenetikk. I 1952 mottok han en Darwin-medalje fra det britiske Royal Society. I 1956 ble han tildelt Huxley Memorial Medal of the Royal Anthropological Institute. Blant sine mange andre priser, ble han også tildelt en Feltrinelli Prize, en æresdoktorat innen vitenskap, et Honorary Fellowship ved New College, samt at han ble tildelt en Kimber Award fra US National Academy of Sciences. Han ble fra Linnean Society of London tildelt den prestisjetunge Darwin-Wallace Medal i 1958.
I 1924 møtte Haldane sin fremtidige hustru Charlotte Burghes (født Franken), en ung reporter for magasinet Daily Express. For at de kunne gifte seg, skilte Charlotte seg fra sin daværende mann Jack Burghes, som forårsaket noe kontrovers. Haldane ble nesten avskjediget fra Cambridge for måten han håndterte sine møter med henne, noe som senere førte til skilsmisse. De giftet seg i 1926, tok ut separasjon i 1942 og ble skilt i 1945.
Han giftet seg senere med Helen Spurway. Haldane ble sosialist under første verdenskrig og han støttet den spanske republikken under den spanske borgerkrigen i 1930-årene, før han ble kommunist og han meldte seg inn i Communist Party of Great Britain. Han brøt med dette partiet i 1950 og ble da en eksplisitt kritiker av det kommunistiske regimet i Sovjetunionen. Men han beundret fremdeles diktatoren Josef Stalin, og beskrev ham i 1962 som «en veldig stor mann som gjorde en veldig god jobb som statsleder».
Den mest kjente av Haldanes mange studenter var John Maynard Smith som også var medlem av det britiske kommunistpartiet. I 1956 forlot Haldane sin stilling som professor ved University College London, og han flyttet til Calcutta (dagens Kolkata), hvor han sluttet seg til Indian Statistical Institute (ISI). Han døde i 1964, 72 år gammel.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som J.B.S. Haldane, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-B-S-Haldane, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 133287, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24142[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Холдейн Джон Бёрдон Сандерсон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25184[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p31106.htm#i311051, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ docs.google.com, «In recognition of his initiation of the modern phase of the study of the evolution of living populations.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Darwin-Wallace Medal, www.linnean.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ L'Information universitaire, gallica.bnf.fr, utgitt 10. oktober 1947[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Onze nouveaux docteurs "honoris causa" de l'université de Paris», side(r) 4, utgitt 8. desember 1947[Hentet fra Wikidata]