Hopp til innhold

John Millington Synge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «J. M. Synge»)
John Millington Synge
Født16. apr. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rathfarnham (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6]
Død24. mars 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (37 år)
Dublin (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[7][5][8]
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, skribent, librettist, prosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Royal Irish Academy of Music
FarJohn Hatch Synge[9][10]
MorKathleen Trail[9][10]
SøskenAnnie Isabella Synge[9]
GravlagtMount Jerome Cemetery
John Millington Synge på Commons

John Millington Synge (uttales "Sing"[11]) (født 16. april 1871 Rathfarnham i County Dublin, død 24. mars 1909) var en irsk dramatiker, dikter, skribent og folkeminnesamler. Han var en nøkkelperson i den irske litterære fornyelsen, og var med å legge grunnlaget for Abbey Theatre i Dublin. Synge er best kjent for teaterstykket The Playboy of the Western World (Helten på den grønne øya), som foranlediget opptøyer i Dublin første gang stykket ble oppført.

Selv om han selv hadde bakgrunn fra den protestantiske middelklassen, er Synge i sitt forfatterskap opptatt av forholdene til katolikkene på landsbygden i Irland, og det han så på som hedenskapen i deres verdenssyn.

Synge led av Hodgkins lymfom, en kreftform det ikke fantes botemiddel for i hans samtid. Han døde noen uker før han fylte 38 år.

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Synge ble født i Newtown Villas i Rathfarnham i County Dublin. Rathfarnham var på den tiden et landsens distrikt, men er i dag en travel forstad. John var den yngste sønnen i en familie med i alt åtte barn. Familien på farssiden var av lavadelætt fra Glanmore Castle i County Wicklow. Morfaren Robert Traill (1793-1847) hadde vært sogneprest i Schull i County Cork og medlem av forsyningsnemnden i Schull (the Schull Relief Committee) under den store irske hungersnøden i årene 1845—1849.

Farfaren John Hatch Synge var en beundrer av pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi, og grunnla en forsøksskole på familiegodset. Faren, som også het John Hatch Synge, var skrankeadvokat. Han ble smittet av kopper og døde i 1872, 49 år gammel. Enken, som hadde egne inntekter fra landeiendommer i County Galway, flyttet da med sine åtte barn til nabohuset til John Millingtons mormor i Rathgar i Dublin. Synge hadde en lykkelig barndom og oppvekst der. Han ble interessert i ornitologi mens han lekte langs breddene til elven River Dodder og på landområdene til godset Rathfarnham Castle, som begge lå i nærheten, og på familieutflukter til badebyen Greystones i Wicklow og familiegodset Glanmore.

Synge gikk på privatskoler i Dublin og Bray og studerte piano, fløyte, fiolin, musikkteori og kontrapunkt ved Royal Irish Academy of Music. Han var en begavet student, og vant et stipend i kontrapunkt i 1891. Familien flyttet til forstaden Kingstown (nå Dún Laoghaire) i 1888. Synge skrev seg inn ved Trinity College i Dublin året etter, og tok eksamen med en bachelorgrad i 1892. På Trinity studerte han irsk og hebraisk mens han fortsatte musikkstudiene og spilte i orkesteret til musikkakademiet på konserter i Antient Concert Rooms.

Han interesserte seg for fugle- og dyreliv, leste skriftene til Charles Darwin, og fattet interesse for irske fornminner og for Aranøyene. I 1893 gav han ut det første verket man kjenner til fra hans hånd, diktet Kottabos, A College Miscellany, der han tydelig er påvirket av Wordsworths diktning. Lesingen av Darwin falt sammen med en troskrise hos Synge, som omtrent på denne tiden forlot den protestantiske troen han var vokst opp med.

Begynnelsen på forfatterkarrieren

[rediger | rediger kilde]

Etter universitetsstudiene i Dublin bestemte Synge seg for å bli profesjonell musiker, og flyttet til Tyskland for å studere musikk. I 1893 bodde han i Koblenz i 1893, og i januar 1894 drog han videre til Würzburg. Men å stå på en scene gjorde ham sjenert, og han var begynt å tvile på sitt musikalske talent. Han besluttet å gi opp musikken og heller vie seg til litteraturen. Han vendte tilbake til Irland i juni 1894, men flyttet til Paris i januar året etter for å studere litteratur og språk ved Sorbonne-universitetet.

På sommerferie hos familien i Dublin møtte han en kvinne ved navn Cherrie Matheson. Hun var venninne av en av hans slektninger, og medlem av trosfellesskapet the Plymouth Brethren. Han fridde til henne i 1895 og på nytt i 1896. Begge gangene avslo hun frieriet fordi de ikke delte syn i religiøse spørsmål. Avslaget gikk sterkt inn på Synge, og han ble enda mer oppsatt på å holde seg borte fra Irland så mye som mulig.

I 1896 besøkte han Italia og studerte italiensk en tid, før han vendte tilbake til Paris. Senere samme år møtte han William Butler Yeats, som overtalte ham til å slå seg ned på Aranøyene i Irland en tid og deretter vende tilbake til Dublin og vie seg til skapende arbeid. I Paris var han en kort periode med i kretsen omkring den irske revolusjonære feministen og skuespillerinnen Maud Gonne, men forlot denne gruppen ganske snart. Synge skrev en mengde litteraturkritikker, blant annet i Gonnes tidsskrift Irlande Libre og i andre tidsskrift, så vel som upublisert poesi og prosa i en dekadent fin de siècle-stil. Disse skriftstykkene ble endelig samlet på 1960-tallet i Collected Works of John Millington Synge. I Paris gikk han også på den fremstående keltiske akademikeren Henri d’Arbois de Jubainvilles forelesninger ved Sorbonne.

Aranøyene

[rediger | rediger kilde]
Synge sin hytte på Inishmaan, nå omgjort til museum

Synge ble første gang rammet av Hodgkins lymfom i 1897. Sommeren etter tilbragte han på Aranøyene, men besøkte også dramatikeren og folkloristen Lady Gregory i hennes hjem Coole Park i grevskapet Galway, der han møtte Yeats og Edward Martyn. De neste fem somrene tilbragte han på Aranøyene, der han samlet fortellinger og folklore og perfeksjonerte seg i gælisk. Resten av året bodde han for det meste i Paris, men reiste regelmessig til Bretagne. På denne tiden skrev Synge det første skuespillet sitt, When the Moon has Set. Han sendte det til Lady Gregory for å få det framført på Irish Literary Theatre i 1900, men hun avslo, og stykket ble ikke publisert før det ble å finne i de samlede verkene hans (Collected Works).

De første fortellingene hans om livet på Aranøyene ble publisert i New Ireland Review i 1898, og opptegnelsene i bokform ble fullført i 1901 og utgitt i 1907 under tittelen The Aran Islands, med illustrasjoner av Jack Butler Yeats. Denne boken er en lavmælt refleksjon over livet på Aranøyene, og målbærer Synges oppfatning om at bak den katolske troen til øyboerne var det mulig å oppdage undertoner av deres forfedres eldre, hedenske tro.

Opplevelsene hans på Aranøyene var med på å danne grunnlaget for mange av Synges senere skuespill om livet i det irske bonde- og fiskersamfunnet.

De første teaterstykkene

[rediger | rediger kilde]
Plakat som annonserer åpningen av Abbey Theatre. Synges verk In the Shadow of the Glen figurerer på plakaten.

I 1903 forlot Synge Paris og flyttet til London. Året før hadde han skrevet to enaktere, Riders to the Sea og The Shadow of the Glen. Disse to stykkene ble antatt av Lady Gregory, og The Shadow of the Glen ble oppført i Molesworth Hall i oktober 1903. Riders to the Sea ble oppført samme sted i februar året etter. The Shadow of the Glen var, under tittelen In the Shadow of the Glen, en av åpningsforestillingene til Abbey Theatre fra 27. desember 1904 til 3. januar 1905.

Begge stykkene var basert på fortellinger Synge hadde samlet på Aranøyene. The Shadow of the Glen var basert på en fortelling om en utro kone, men den irske nasjonalistlederen Arthur Griffith gikk skriftlig til angrep på stykket og kalte det «et hånangrep mot den irske kvinnen». Riders to the Sea ble også angrepet av nasjonalister, blant andre Patrick Pearse, som uttalte seg nedsettende om stykket på grunn av forfatterens holdning til Gud og til religionen generelt. Synge laget på denne tid også utkastet til en tredje enakter, The Tinker’s Wedding, men i starten gjorde han ingen forsøk på å få dette stykket oppført, hovedsakelig på grunn av en scene der en prest ble bundet og lagt i en sekk. Til sin forlegger Elkin Mathews skrev han i 1905 at denne scenen ville «trolig opprøre en god del av vennene våre i Dublin».

Da teatret The Abbey ble bygd ble Synge utpekt til teatrets litterære rådgiver, og han ble snart direktør for selskapet sammen med Yeats og Lady Gregory.

Hans neste stykke, The Well of the Saints, ble oppført på The Abbey i 1905, igjen til nasjonalistenes forargelse. I 1906 ble det spilt på Deutsches Theater i Berlin. Anmelderen Joseph Holloway kalte The Well of the Saints for en blanding av «lyrikk og smuss».

«The Playboy riots» og seinere

[rediger | rediger kilde]

Teaterstykket som av mange ble sett på som Synges mesterverk, The Playboy of the Western World, ble uroppført på The Abbey i januar 1907. Også denne komedien, som er spunnet omkring en fortelling om et tilsynelatende fadermord, ble møtt med sterke reaksjoner fra publikum. Tilskyndet av nasjonalister, mellom dem Arthur Griffith, som mente at teateret ikke var tilstrekkelig politisk, og omtalte stykket som «en forferdelig og umenneskelig fortelling fortalt med det simpleste språket vi noen gang har lyttet til fra en offentlig scene..», og under påskudd av å ha oppfattet en neglisjering av dydig irsk kvinnedom i stykket «...en sammenrasket bøling av visse utvalgte kvinner som står der i undertøyet sitt...», skapte en betydelig mengde av publikumsopptøyer. Publikum mente at stykket framstilte folket på den irske landsbygden på en nedsettende måte, og dette skapte reaksjoner i en tid med sterke nasjonalistiske stemninger der folket kjempet for å skape si eget kulturelle egenart og sin frie, politiske framtid. Yeats kom til Dublin fra Skottland neste kveld for å tale til folkemengden, og sa: «De har skjemt dere ut igjen. Skal dette på nytt være velkomsten dere gir den skapende irske ånden?», og han bestemte seg for å tilkalle politi. Pressen vendte seg snart mot bråkmakerne, og protestene døde ut. The Tinker's Wedding ble fullført i 1907 og ble oppført i London i 1909. Samme år forlovet Synge seg med skuespilleren Molly Allgood som var ved Abbeyteatret. Han døde på en pleieheim i Dublin. Poems and Translations ble utgitt av Cuala Press den 4. april med forord av Yeats. Yeats og Molly Allgood fullførte Synge sitt siste, og ufullenda stykke, Deirdre of the Sorrows, og det ble framført av skuespillere fra Abbeyteatret i januar 1910 med Allgood i hovedrollene.

Arven etter Synge

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1940-tallet ble Synges teaterstykker toneangivende for oppsetningene på Abbey Theatre, teateret han hadde bidratt til å grunnlegge i Dublin. Hans stilistiske realisme influerte teaterets skuespillerskole, og teaterstykker med handling fra landsbygda var en fast del av repertoaret fram til slutten av 1950-tallet. Sean O'Casey, den neste store dramatikeren som skrev for Abbey Theatre, kjente godt til Synges verker og prøvde å gjøre for arbeiderklassen i Dublin det forgjengeren hadde gjort for fattigfolk på landsbygda.

Kritikeren Vivian Mercier var blant de første som påpekte at Samuel Becketts verker var påvirket av Synges dramatikk. Som ung var Beckett jevnlig å finne blant publikum på Abbey Theatre, og han beundret spesielt skuespillene til Yeats, Synge og O'Casey. Mercier påviste at de mange landstrykerne, tiggerne og bøndene i Synges dramatikk har sitt motstykke i mange av Becketts romaner og skuespill.

I nyere tid har Synges hus på en av Aranøyene blitt restaurert, og huset er i dag en turistattraksjon. I landsbyen Rathdrum i Wicklow ble sommerskolen Synge Summer School for Irish Drama startet i 1991 og drevet i en årrekke. I 2014 skrev imidlertid en journalist i avisen The Irish Times at sommerskolen ikke ville bli avholdt den sommeren.[12]

Verk

[rediger | rediger kilde]
  • In the Shadow of the Glen (I skuggen av fjellet) (1903)
  • Riders to the Sea (Ryttarar ved havet) (1904)
  • The Well of the Saints (Den heilage kjelda) (1905)
  • The Aran Islands (1907)
  • The Playboy of the Western World (Helten på den grøne øya) (1907)
  • The Tinker’s Wedding (Bryllaupet til kjelbøtaren) (1908)
  • Poems and Translations (1909)
  • Deirdre of the Sorrows (1910)
  • In Wicklow and West Kerry (1912)
  • Collected Works of John Millington Synge 4 bind. (1962–68),
    • Vol. 1: Poems (1962)
    • Vol. 2: Prose (1966),
    • Vols. 3 & 4: Plays (1968)

Synge på norsk

[rediger | rediger kilde]

Norske teaterscener

[rediger | rediger kilde]
  • The Playboy of the Western World (1907): norsk tittel Helten på den grøne øya/Helten på den grønne øya. Oppsetninger: Det Norske Teatret (1948) i Ragnvald Skredes oversettelse[13]; Trøndelag Teater (1968) i Ragnvald Skredes oversettelse; Nordland Teater (1982) i Erik Bangs oversettelse; Det Norske Teatret (2006) i Hartvig Kirans oversettelse.[14]
  • Enakterne The Well of the Saints (1905) og The Tinker's Wedding (1908) ble oppført på Det Norske Teatret som forestillingen Mirakelbrunnen/Fantebryllaup i 1979. Oversettere var Hallvard Lydvo (Mirakelbrunnen) og Ragnvald Skrede (Fantebryllaup).[15]
  • The Well of the Saints ble satt opp av Riksteatret i 1995 i Hallvard Lydvos oversettelse, nå under tittelen Mirakelet.[16]

Fjernsynsteatret

[rediger | rediger kilde]

I 1960 satte NRK Fjernsynsteatret opp forestillingen Dei rid mot havet basert på enakteren Riders to the Sea. Forestillingen ble første gang vist 9. februar 1960. Stykket var oversatt av Tormod Skagestad, og regien var ved Gerhard Knoop.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som J.M. Synge, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Millington-Synge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36402[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Синг Джон Миллингтон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Johan Borgen i forordet til Det Norske Teatrets program for oppsetningen av "Helten på den grøne øya" i 1948». Det Norske Teatret. 1948. Besøkt 19.06.2016. 
  12. ^ «No summer stasis: seasonal schools for adults». The Irish Times. 27. juni 2014. Besøkt 19.06.2016. 
  13. ^ Det Norske Teatret (1948). «Teaterprogram for forestillingen "Helten på den grøne øya", Det Norske Teatret (1948). Digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider». Det Norske Teatret. Besøkt 19.06.2016. 
  14. ^ «Verker av John Millington Synge på norske teaterscener. Faktaside.». www.sceneweb.no. Besøkt 19.06.2016. 
  15. ^ «"Mirakelbrunnen/Fantebryllaup". Forestilling på Det Norske Teatret i 1979.». www.sceneweb.no. Besøkt 19.06.2016. 
  16. ^ «"Mirakelet". Faktaside om Riksteatrets oppsetning i 1995.». www.sceneweb.no. Besøkt 19.06.2016. 
  17. ^ Se Liste over TV-programmer produsert av Fjernsynsteatret

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Igoe, Vivien (1994): A Literary Guide to Dublin. Methuen, ISBN 0-413-69120-9
  • Kiely, David M. (1994): John Millington Synge: A Biography. New York, St. Martin's Press, ISBN 0-312-13526-2
  • McCormack, W.J. (2001): Fool of the Family: A Life of J. M. Synge. New York University Press, ISBN 0-8147-5652-2
  • Mercier, Vivian (1977): Beckett/Beckett. Oofrod University Press, ISBN 0-19-281269-6
  • Ryan, Philip B. (1998): The Lost Theatres of Dublin. The Badger Press, ISBN 0-9526076-1-1
  • Synge, J.M. (1935): The Complete Plays. New York: Vintage Books.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Tekster

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Millington_Synge&oldid=24741090»