James Webb-teleskopet
| |||||||||
| Oppkalt etter | James E. Webb  | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Organisasjon | Goddard Space Flight Center Space Telescope Science Institute | ||||||||
| Bølgelengde | 0,6 µm (500 THz)–28,5 µm (10,5 THz) | ||||||||
| Teleskoptype | romteleskop | ||||||||
| Diameter | 6,5 meter,[1] 0,74 meter[2] | ||||||||
| Sekundær diameter | 0,74 m (2 ft 5 ")  | ||||||||
| Lengde | 21,2 meter[3] | ||||||||
| Bredde | 14,2 m (46 ft 7 ") | ||||||||
| Masse | 6 161,42 kg (13 583,6 lb) | ||||||||
| Samleområde | 25,4 kvadratmeter | ||||||||
| Nettside | webb | ||||||||
| James Webb-teleskopet på Commons | |||||||||
James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå. Det er arvtakeren etter Hubble-teleskopet som NASAs flaggskip innen astrofysikk. Teleskopet har forbedret bildeoppløsning og sensitivitet sammenlignet med Hubble, og er i stand til å se dypere inn i universets tidlige tilstand, for eksempel til dannelsen av de første galaksene. Det gir også dypere innsikt i dannelsen av stjerner, planeter og novaer.
Teleskopet ble skutt opp fra Centre spatial guyanais i Fransk Guyana med Ariane 5-raketten 25. desember 2021,[4] og ble fullført brettet ut 8. januar det påfølgende året.[5][6] Omtrent to uker senere nådde teleskopet det såkalte L2-punktet, hvor det etter hvert skal gå i en halobane.[7]
De første bildene fra teleskopet ble publisert 11. juli 2022, og viste en galaksehop slik den så ut for 4,6 milliarder år siden.[8]
Forsinkelser
[rediger | rediger kilde]Komplikasjoner i forbindelse med byggingen og testingen av teleskopets sensitive instrumenter og prosesser for utskyting førte til en rekke forsinkelser etter at arbeidet ble påbegynt i 1996. Teleskopet var blant annet gjenstand for en stor redesign i 2005.[9][10] I august 2019 rapporterte NASA at teleskopet var ferdig bygget, og at oppskytingen var planlagt å finne sted i november 2021.[11] Ytterligere problemer førte imidlertid til at oppskytingen ble utsatt til 25. desember samme år.[12]
Tekniske data
[rediger | rediger kilde]- Avstand: 1,5 millioner km
- Vekt: 6 161,4 kg
- Dimensjoner (solskjerm): 20 197 m x 14 162 m
- Diameter (primærspeil): 6,5 m
- Primærspeil materiale: beryllium med gullbelegg
- Strømforsyning: fem solcellepanel
- Beregnet driftstid: 5-10 år
- Driftstemperatur: < 50 K (-223.15°C)
- Bølgelengde: 0.6-28.3 μm (oransje - mid-IR)
Navn
[rediger | rediger kilde]Teleskopet er oppkalt etter James E. Webb, som var NASAs administrator fra 1961 til 1968 og spilte en viktig rolle i Apollo-programmet.
De første bildene
[rediger | rediger kilde]Det aller første bildet ble presentert av president Biden den 11. juli 2022. De øvrige bildene ble offentliggjort den 12. juli 2022.
SMACS 0723
[rediger | rediger kilde]Bildet av galaksehopen SMACS 0723 er JWSTs første «deep field» (dypt område) bilde. Det bruker galaksehopen som en gravitasjonslinse for å få frem detaljer i galakser som ligger bak den. Det vises flere slike som røde buer rundt selve galaksehopen. Bildet viser tusner av galakser som det ikke har vært mulig å ta bilde av tidligere fordi lyset fra dem er rødforskøvet til utenfor den delen av spekteret Hubble kan ta bilde av. Det har aldri før vært tatt et så detaljert bilde av det tidlige universet.[13]
WASP-96b
[rediger | rediger kilde]WASP-96b er en eksoplanet omtrent 1 150 lysår borte. Den har en diameter 1,2 ganger Jupiters, men en masse som er mindre enn halvparten. Den bruker omtrent 3,5 jord-dager på å gå rundt sin stjerne. Den er tross sin størrelse alt for liten til å kunne observeres direkte, men den forandringen i lyset fra stjernen som skjer kan måles. NIRISS (Near-Infrared Imager and Slitless Spectrograph) målte lyset i 6,4 timer og resutatet er et spekter hvor det kan fastslås at det er vann i atmosfæren til planeten.[14]
Sørlige ringtåken
[rediger | rediger kilde]Sørlige ringtåken (NGC 3132) er en planetarisk tåke omtrent 2 000 lysår borte. Bilder ble tatt både med NIRCam (Near-Infrared Camera) og med MIRI (Mid-Infrared Instrument). NIRCam viser flere detaljer enn det som har vært synlig tidligere. MIRI på sin side viser for første gang at den andre stjernen er omgitt av støv.[15]
Stephans kvintett
[rediger | rediger kilde]Stephans kvintett består av fire galakser (NGC 7317, NGC 7318A, NGC 7318B og NGC 7319) som ligger omtrent 290 millioner lysår borte, og en (NGC 7320) som ligger ca 40 millioner lysår borte. Bildene viser mange detaljer for første gang. Det mest dramatiske er sjokkbølger av at NGC 7318B kolliderer med gruppen. I NGC 7320 har det blitt mulig å se enkeltstjerner i galaksen.[16]
Cosmic Cliffs i Carinatåken
[rediger | rediger kilde]Landskapet som det er tatt bilde av her er et område hvor stjerner dannes. JWST tar bilder i infrarødt og er derfor istand til å se gjennom gass og støv som stopper synlig lys. Dette vil gjøre det mulig å lære mer om hvordan stjerner dannes.[17]
De markante strålene i bildene
[rediger | rediger kilde]I alle disse bildene er det stjerner med markante stråler utover. For dette teleskopet er disse strålene ulike de Hubble har. Her er det seks store stråler og to mindre. Dette skyldes diffraksjon. De seks mest markante skyldes hovedspeilets form. De tre stavene som holder sekundærspeilet skaper også slike stråler. For to av de tre stavene faller de sammen med strålene fra hovedspeilet.[18]
-
James Webb-teleskopets første publiserte bilde -
Spektrum påviser vanndamp i atmosfæren til exoplaneten WASP-96b -
Sørlige ringtåken. To instrumenter, NIRCam (V) og MIRI (H) tok disse bildene. -
Stephans kvintett -
Cosmic Cliffs i Carinatåken, venstre del av bildet -
Cosmic Cliffs i Carinatåken, høyre del av bildet
_(weic2206a).jpeg?lang=no)
.png?lang=no)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Virtual Launch Packet ONLINE» (på engelsk).
- ^ «Webb Space Telescope» (PDF) (på engelsk). s. 39.
- ^ https://jwst.nasa.gov/content/webbLaunch/assets/documents/WebbMediaKit.pdf; side(r): 16.
- ^ Runa Fjellanger (25. desember 2021). «Tidenes største romteleskop – 14 år forsinket». VG. Besøkt 30. desember 2021.
- ^ Margetta, Robert (8. januar 2022). «NASA’s Webb Telescope Reaches Major Milestone as Mirror Unfolds». NASA. Besøkt 9. januar 2022.
- ^ NTB (9. januar 2022). «James Webb-teleskopets speil er brettet ut». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 9. januar 2022.
- ^ NTB (25. januar 2022). «Romteleskopet James Webb er framme ved målet sitt». forskning.no. Besøkt 26. januar 2022.
- ^ Garner, Rob (11. juli 2022). «NASA’s Webb Delivers Deepest Infrared Image of Universe Yet». NASA. Besøkt 12. juli 2022.
- ^ Solbu, Erlend Lånke (23. august 2011). «NASA-teleskop sprenger budsjettet». NRK. Besøkt 2. august 2021.
- ^ Vold, Henrik Brattli (13. mars 2013). «Dette er NASAs nye leketøy». NRK. Besøkt 2. august 2021.
- ^ Mike Wall 07 (7. juli 2021). «NASA's James Webb Space Telescope passes key review ahead of fall launch». Space.com (på engelsk). Besøkt 2. august 2021.
- ^ Berger, Eric (22. november 2021). «An “incident” with the James Webb Space Telescope has occurred». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 23. november 2021.
- ^ NASA’s Webb Delivers Deepest Infrared Image of Universe Yet
- ^ NASA’s Webb Reveals Steamy Atmosphere of Distant Planet in Detail
- ^ NASA’s Webb Captures Dying Star’s Final ‘Performance’ in Fine Detail
- ^ NASA’s Webb Sheds Light on Galaxy Evolution, Black Holes
- ^ NASA’s Webb Reveals Cosmic Cliffs, Glittering Landscape of Star Birth
- ^ WEBB’s diffraction spikes
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisiell blogg
- (en) James Webb Space Telescope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James Webb Space Telescope – galleri av bilder, video eller lyd på Commons