L’homme qui plantait des arbres

L'homme qui plantait des arbres
orig. L'Homme qui plantait des arbres
Forfatter(e)		Jean Giono
Språk		Fransk
Utgitt		15. mars 1954
Forlag		Gwasg Carreg Gwalch

L'homme qui plantait des arbres («Mannen som plantet trær») er en fortelling av den franske forfatteren Jean Giono, utgitt i 1953.

Den forteller historien om en hyrde, som gjennom et langt liv alene klarte å reetablere skog i en dal ved foten av Alpene. Fortellingen er oppdiktet, men har en dokumentarisk form.

Handlingen

Historien begynner i året 1913, da fortelleren - som ung mann - drar ut på en ensom fottur gjennom Provence og inn i Alpene, hvor han nyter stillheten og den uberørte natur.

I en naken, øde dal, der det bare gror vill lavendel, uten spor av mennesker, bortsett fra noen forblåste ruiner, går han tom for vann. Fortelleren finner frem til en brønn, men det er ikke en dråpe vann i den. Heldigvis treffer han på den middelaldrende gjeteren Elzéard Bouffier, som gir ham mat og husly.

Fortelleren forlater hyrden og reiser hjem. Senere kjemper han i første verdenskrig. I 1920 vender han tilbake, såret og nedtrykt av krigen. Til hans overraskelse møter det ham alle slags unge trær i dalen. Små bekker risler nedover fra små dammer, som hyrden har laget høyere oppe i fjellet.  I dalens fred og skjønnhet kommer fortellerens seg fort og fortsetter å besøke Bouffier hvert år. Bouffier bestemmer seg for ikke lenger å ha sauer. Han er bekymret for, hvordan de påvirker hans unge trær. I stedet har han begynt som biavler.

Fortelleren besøkte Bouffier siste gang i 1945. I 1947 døde Bouffier på et hospits i Banon.

I andre medier

Den kanadiske kortfilmen The Man Who Planted Trees (1987) vant Oscar for beste animerte kortfilm i 1988.

En dukketeaterversjon hadde premiere i Edinburgh i 2006.

Eksterne lenker

• The Man Who Planted Trees Arkivert 31. mai 2014 hos Wayback Machine., engelsk fulltekst

Autoritetsdata