Oransjegullvinge

Oransjegullvinge
Foto: Michal Grabowski
Nomenklatur
Lycaena virgaureae Linnaeus, 1758
Populærnavn
Oransjegullvinge
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Glansvinger
Slekt		Lycaena
Økologi
Habitat:		lune gressmarker, veikanter
Utbredelse:		Asia, Europa i det sørøstlige Norge.

Lycaena virgaureae

Foto: Kenraiz

Oransjegullvinge hunn, på Blefjell

Foto: Arnstein Rønning

Oransjegullvinge eller østlandsk gullvinge (Lycaena virgaureae) er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende

Hannen har rød orange farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere brun svart innenfor. Undersiden er ganske lik for begge kjønn.

Hunnen har rødorange farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men mer mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-orange bånd med mørke runde flekker. Undersiden er ganske lik for begge kjønn.

Vingespennet er mellom 26 og 32 millimeter. Framvingeundersiden er orange, med mørke flekker. Bakvingenes underside har noen ganske få mørke runde flekker. Langs vingekanten er et gulorange bånd, og innenfor der noen hvite flekker, men disse kan hos enkelte eksemplar være nesten helt redusert. Bakvingen har en antydning til en stjert.

• 
  Lycaena virgaureae ♂
• 
  Lycaena virgaureae ♂ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget er rundt og noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med korte lyse hår, uten noen markerte lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

Puppene er gulhvit til grønn-hvit. På dens bakkroppssegment finnes noen svarte prikker. Fasongen er bønneformet og urørlig, og den ligner plantedeler som frø og lignende. Den er festet i et magebelte, til næringsplantens stilk, et stykke over jorden.

Levevis

Oransjegullvinge finnes på lune gresskledde og blomsterrike lokaliteter, omgitt av skog. Arten finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges ett og ett eller noen få sammen, direkte på næringsplantens stilk. Overvintringen skjer som egg.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser særlig på engsyre. Utviklingen som larve tar nesten to måneder.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

Oransjegullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker.

Utbredelse

Oransjegullvinge finnes i Danmark og det sørøstlige Sverige, Finland og Norge. Finnes i Europa og østover i Asia til Kina. Arten har hatt tilbakegang i Europa, men har en mer stabil populasjon i Norden.

Systematisk inndeling

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea )

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • gullvinger (Lycaenini)
          • Oransjegullvinge – (Lycaena virgaureae (Linnaeus 1758) )

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) oransjegullvinge i Encyclopedia of Life
• (en) oransjegullvinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) oransjegullvinge hos Artsdatabanken
• (sv) oransjegullvinge hos Dyntaxa
• (en) oransjegullvinge hos Fauna Europaea
• (en) oransjegullvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Lycaena virgaureae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lycaena virgaureae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lycaena virgaureae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Norges sommerfugler – Glansvinger
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.