Hopp til innhold

Nord-Irland

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nordirland»)
Nord-Irland
Northern Ireland
Tuaisceart Éireann
Innsjøen Lough Erne ligger sentralt i Nord-Irland

Kart over Nord-Irland

Grunnlagt8. mai 1921
HovedstadBelfast
Areal14 130 km²
Befolkning1 903 100 (2021[1])
Bef.tetthet131,08 innb./km²
StyreformSelvstyrt region
FørsteministerMichelle O’Neill
Offisielle språkEngelsk, irsk
Avhengig avStorbritannia
Landskode for telefon+35348
Nord-Irland på Commons

Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann)[2] er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad i Nord-Irland. Ved folketellingen i 2021 utgjorde befolkningen 1 903 100,[1] som utgjør rundt 3% av Storbritannias befolkning og 27% av befolkningen på øya Irland. Den nordirske forsamling (Northern Ireland Assembly),[3] etablert ved lov i 1998,[4] har ansvaret for en rekke delegerte politiske saker, mens andre områder er forbeholdt den britiske regjeringen. Regjeringen i Nord-Irland samarbeider med den irske regjeringen på flere områder under betingelsene i Belfastavtalen av 1998.[5] Republikken Irland har også en rådgivende rolle i ikke-delegerte statlige saker gjennom den mellomstatlige britisk-irske regjeringskonferansen (BIIG).[6][7]

Nord-Irland ble formelt opprettet i 1921, da Irland ble delt opp av lov av 1920[8] og opprettet en delegert regjering for de seks nordøstlige grevskapene (Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone). Som tilsiktet av unionister og deres støttespillere hadde til hensikt i Westminster, hadde Nord-Irland et unionistisk flertall, som ønsket å forbli i Storbritannia;[9] de var generelt protestantiske etterkommere av kolonister fra Storbritannia. I mellomtiden var flertallet i Sør-Irland (som ble den irske fristaten i 1922), og en betydelig minoritet i Nord-Irland, irske nasjonalister (generelt katolikker) som ønsket et forent uavhengig Irland.[10][11] I dag ser førstnevnte generelt på seg selv som britiske og sistnevnte generelt ser på seg selv som irske, mens en nordirsk eller ulstersk identitet hevdes av en betydelig minoritet fra alle bakgrunner.[12]

De tradisjonelle grevskapene i Nord-Irland

Opprettelsen av Nord-Irland ble ledsaget av vold både til forsvar for og mot deling. Under konflikten 1920–22 (The Troubles)[13] opplevde hovedstaden Belfast ytterliggående felles vold, hovedsakelig mellom protestantiske unionister og sivile katolske nasjonalister.[14] Mer enn 500 ble drept[15] og mer enn 10 000 ble flyktninger, hovedsakelig katolikker.[16] I de neste femti årene hadde Nord-Irland en uavbrutt serie av regjeringer bestående av unionistpartier.[17] Det var uformell gjensidig segregering av begge samfunnene,[18] og unionistregjeringene ble anklaget for diskriminering av den irske nasjonalistiske og katolske minoriteten.[19] På slutten av 1960-tallet ble en kampanje for å få slutt på diskriminering av katolikker og nasjonalister motarbeidet av lojalister, som så det som en republikansk front.[20] Denne uroen utløste problemene, en tretti år lang konflikt som involverte republikanske og lojalistiske paramilitære og statlige styrker, som krevde over 3500 liv og skadet 50 000 andre.[21][22] Belfastavtalen (på engelsk omtalt som «Langfredagsavtalen») fra 1998 var et stort skritt i fredsprosessen, som innebfattet paramilitær nedrustning og normalisering sikkerheten, selv om sekterisme og segregering fortsatt er store sosiale problemer, og sporadisk vold har fortsatt.[23]

Økonomien i Nord-Irland var den mest industrialiserte i Irland på tidspunktet for delingen, men begynte snart å avta, en nedgang som ble forsterket av den politiske og sosiale uroen under voldskonflikten (The Troubles).[24] Økonomien har vokst betydelig siden slutten av 1990-tallet. Arbeidsledigheten i Nord-Irland nådde en topp på 17,2 % i 1986, men falt tilbake til under 10 % på 2010-tallet,[25] på samme måte som resten av Storbritannia.[26] Kulturelle forbindelser mellom Nord-Irland, resten av Irland og resten av Storbritannia er komplekse, med Nord-Irland som deler både Irlands kultur og Storbritannias kultur. I mange idretter er det et styrende organ All-Ireland eller lag fra hele den irsk øya; det mest bemerkelsesverdige unntaket er vanlig fotball. Nord-Irland konkurrerer separat på Samveldelekene, og folk fra Nord-Irland kan konkurrere for enten Storbritannia eller Irland ved de olympiske leker.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Nord-Irland var under den tidlige britiske okkupasjonen fra 1600-tallet det området av Irland som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak skotske, og protestantiske nybyggere til provinsen Ulster for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.

Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya Irland ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige Sør-Irland. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til den irske fristaten i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.

Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn 3 500 menneskeliv.[27] Langfredagsavtalen i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Fra folketellingen i 2011: forskjeller i andeler av de som er, eller ble oppdratt som, enten katolske (jo mer rødt) eller protestantiske/andre kristne (jo mer blått)

Befolkningen i Nord-Irland har vokst årlig siden 1978. Befolkningen på tidspunktet for folketellingen i 2021 var 1,9 millioner, etter å ha vokst 5 % i løpet av det foregående tiåret.[28] Befolkningen i 2011 var 1,8 millioner, en økning på 7,5 % i løpet av det foregående tiåret.[29] Den nåværende befolkningen utgjør 2,8% av Storbritannias befolkning (67 millioner) og 27% av øya Irlands befolkning (7,03 millioner). Befolkningstettheten er 135 innbyggere / km2.

Fra folketellingen i 2021 er befolkningen i Nord-Irland nesten helt hvit (96,6%).[30] I 2021 var 86,5 % av befolkningen født i Nord-Irland, med 4,8 % født i Storbritannia, 2,1 % født i Irland, og 6,5 % født andre steder (mer enn halvparten av dem i et annet europeisk land).[30] I 2021 var de største ikke-hvite etniske gruppene svarte (0,6 %), indiske (0,5 %) og kinesere (0,5 %).[30] I 2011 var 88,8% av befolkningen født i Nord-Irland, 4,5% i Storbritannia og 2,9% i Irland. 4,3 % ble født andre steder; tredoblet beløpet det var i 2001.[31]

Identitet og statsborgerskap

[rediger | rediger kilde]

I Nord-Irlands folketellinger kan respondentene velge mer enn én nasjonal identitet. I 2021:[30]

  • 42,8% identifisert seg som britiske, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
  • 33,3% identifisert seg som irsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
  • 31,5 % identifisert seg som nordirsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter

De viktigste nasjonale identitetene gitt i de siste folketellingene var:

Nasjonal identitet til innbyggere i Nord-Irland[32][30]
Identitet 2011 2021
Kun britisk 39,9% 31,9%
Kun irsky 25,3% 29,1%
Kun nordirsk 20,9% 19,8%
Britisk og nordirsk 6,2% 8,0%
Irsk og nordirsk 1,1% 1,8%
Britisk, irsk og nordirsk 1,0% 1,5%
Britisk og irsk 0,7% 0,6%
Engelsk, skotsk, eller walisisk 1,6% 1,5%
Alle andre 3,4% 6,0%

Religion

[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2021 identifiserte 42,3% av befolkningen seg som romersk-katolske, 37,3% som protestanter/andre kristne, 1,3% som andre religioner, mens 17,4% identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en.[33] Den største av de protestantiske/andre kristne kirkesamfunnene var Presbyteriansk kirke (16,6%), den anglikanske Irlands kirke (11,5%) og Metodistkirken (2,3%).[33] Ved folketellingen i 2011 identifiserte 41,5 % av befolkningen seg som protestanter/andre kristne, 41 % som romersk-katolske, 0,8 % som andre religioner, mens 17 % identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Når det gjelder bakgrunn (det vil si religion eller religion oppfostret i), ved folketellingen i 2021 kom 45,7% av befolkningen fra katolsk bakgrunn, 43,5% fra protestantisk bakgrunn, 1,5% fra annen religiøs bakgrunn og 5,6% fra ikke-religiøs bakgrunn.[33] Dette var første gang siden Nord-Irlands opprettelse at det var flere mennesker med katolsk bakgrunn enn protestanter.[34] Ved folketellingen i 2011 kom 48 % fra protestantisk bakgrunn, 45 % fra katolsk bakgrunn, 0,9 % fra annen religiøs bakgrunn og 5,6 % fra ikke-religiøs bakgrunn.

I nyere folketellinger oppga respondentene sin religiøse identitet eller religiøse oppfostring som følger:[35][32][33]

Religion eller religiøs bakgrunn for innbyggere i Nord-Irland
Religion / religion oppdratt i 2001 2011 2021
Katolsk 43,8 % 45,1 % 45,7 %
Protestantiske og andre kristne 53,1 % 48,4 % 43,5 %
Andre religioner 0,4 % 0,9 % 1,5 %
Ingen religion eller religiøs oppvekst 2,7 % 5,6 % 9,3 %

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Siden undertegnelsen av Langfredagsavtalen i 1998, er Nord-Irland i stor grad selvstyrt. I henhold til avtalen kan Nord-Irland samarbeide med resten av Irland på enkelte politiske områder, mens andre felt fremdeles er forbeholdt den nasjonale regjeringen i Storbritannia. Nord-Irland sender 18 representanter til parlamentet i London.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen Ulster. De seks grevskapene er:

Større byer

[rediger | rediger kilde]
Større byer ved befolkning[36][37]

Belfast


Derry
 # Større byer ved befolkning Befolkning (2021) Storby-
befolkning
Lisburn


Newry
1 Belfast 293 298 639 000
2 Derry 85 279
3 Større Craigavon 72 301
4 Newtownabbey[a] 67 599
5 Bangor[a] 64 596
6 Lisburn[a] 51 447 84 090
7 Ballymena 31 205
8 Newtownards 29 677
9 Newry 28 530
10 Carrickfergus[a] 28 141

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Titanic Belfast, besøksenteret, åpnet i 2012, hvor blant annet RMS «Titanic» ble bygget
Skipsverftet Harland & Wolff med heisekranene kalt «Samson» og «Goliat»
Landbruk i Nord-Irland er blant annet drift av sauer, her fra nordsiden av Ochil Hills

Nord-Irland hadde tradisjonelt en industriell økonomi, særskilt med skipsbygging, tauproduksjon og tekstiler, men mest tungindustrien har siden blitt erstattet av servicenæring.[38] I 2019 ble 53 % av brutto verdiskapning generert av tjenester, 22 % av offentlig sektor, 15 % av produksjon, 8 % av bygg og 2 % av landbruk.[39]

Teknologi

[rediger | rediger kilde]

Belfast er Storbritannias nest største knutepunkt for teknologi utenfor London, med mer enn 25 % av jobbene deres er knyttet til teknologi. Mange etablerte multinasjonale teknologiselskaper som Fujitsu, SAP Research, IBM og Microsoft har tilstedeværelse her. Det anses som et attraktivt sted å bo for tekniske fagfolk og har lave levekostnader sammenlignet med andre byer.[40][41]

Turisme

[rediger | rediger kilde]

I 2019 tok Nord-Irland imot 5,3 millioner turister og besøkende, som brukte over 1 milliard pund. Totalt 167 cruiseskip la til ved havner i Nord-Irland i 2019.[42] Turisme de siste årene har vært et stort vekstområde med nøkkelattraksjoner som blant annet Giant’s Causeway og de mange festningene og slottene i regionen, med de historiske byene Belfast, Derry (Londonderry), Armagh og Enniskillen som er populære blant turister. Underholdningsarenaer som blant annet SSE Arena i Belfast (tidligere Odyssey Place), Waterfront Hall, Grand Opera House og et utendørs musikkarrangement ved Custom House Square (CHSq). Turister bruker ulike transportmidler rundt i Nord-Irland som bilutleie, guidede turer, taxiturer, elsykler, elbiler og offentlig transport.[43]

Skipsbygging

[rediger | rediger kilde]

Belfast har i dag et 81 mål stort verft som ble utviklet med hensikt for å kunne ta noen av verdens største fartøyer. Den har den største tørrdokken for skip i Europa som måler 556 ganger 93 meter og har 106 meter høye kraner, den har en relativ ideell beliggenhet mellom Atlanterhavet og Nordsjøen.[44] Verftet kan bygge skip og fullføre vedlikeholdskontrakter som kontraktene tildelt av P&O og Cunard cruiseskip i 2022.[45]

Jordbruk

[rediger | rediger kilde]

Nord-Irland mater rundt 10 millioner mennesker selv om deres egen befolkning bare er 1,8 millioner.[46] Den dominerende aktiviteten på gårder i Nord-Irland i 2022 var storfe og sau. 79 prosent av gårdene i Nord-Irland har noen storfe, 38 prosent har noen sauer. Over tre fjerdedeler av gårder i Nord-Irland er svært små, i 2022 var det 26 089 gårder i Nord-Irland med omtrent en million hektar dyrket land.[47]

Dualistisk markedstilgang

[rediger | rediger kilde]

Nord-Irland er i en unik posisjon der de kan selge varer til resten av Storbritannia og EU tollfritt, fri for tolldeklarasjoner, opprinnelsesregler og uten tollmessige barrierer for salg av varer til begge regioner.[48][49]

Sammenligning for Nord-Irlands handel

[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en sammenligning av varene som selges og kjøpes mellom Nord-Irland og Storbritannia, sammenlignet med varene som eksporteres og importeres mellom Nord-Irland og Irland:

Nord-Irlands salg/eksport[50]
Storbritannia Republikken Irland
2020 £11,3 milliarder 4,2 milliarder pund
2021 12,8 milliarder pund 5,2 milliarder pund
Kjøp/import fra Nord-Irland[50]
Storbritannia Republikken Irland
2020 £13,4 milliarder 2,5 milliarder pund
2021 14,4 milliarder pund 3,1 milliarder pund

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ a b c d Del av Belfasts storbyområde

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Simpson, Mark (24. mai 2022): «Census: Northern Ireland population just under 2m», BBC News
  2. ^ «Tuaisceart Éireann», Wiktionary; «Forbindelse: Nord-Irland (156393)», OpenStreetMap.
  3. ^ «Northern Ireland Assembly», offisielt nettsted
  4. ^ «Northern Ireland Act 1998», Legislation.gov.uk
  5. ^ Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland; Government of Ireland (1998): [http://peacemaker.un.org/node/1697 Northern Ireland Peace Agreement (The Good Friday Agreement)
  6. ^ Forde, Eoin (2020): «Constitutional Models of a United Ireland», Academia: 16–17
  7. ^ «British-Irish Intergovernmental Conference (BIIGC)» (pressemelding), GOV.uk 2. juni 2023
  8. ^ «Government of Ireland Act 1920» (PDF), Legislation.gov.uk
  9. ^ McKittrick, David & McVea, David (2002): Making Sense of the Troubles. New Amsterdam Books, s. 5
  10. ^ Jenkin, Richard (1997): Rethinking ethnicity: arguments and explorations, London: SAGE Publications. Sitat: «In Northern Ireland the objectives of contemporary nationalists are the reunification of Ireland and the removal of British government.»; Dorey, Peter (1995): British politics since 1945, Oxford: Blackwell Publishers. Sitat: «Just as some Nationalists have been prepared to use violence in order to secure Irish reunification, so some Unionists have been prepared to use violence in order to oppose it.»; "Strategy Framework Document: Reunification through Planned Integration: Sinn Féin's All Ireland Agenda. Arkivert fra originalen 16. juli 2006. Sinn Féin; "Policy Summaries: Constitutional Issues, Social Democratic and Labour Party. Arkivert fra originalen 18. juni 2009.
  11. ^ Merrick, Rob (2. august 2017): «United Ireland referendum is inevitable after Brexit, says Irish parliamentary report author», Independent.co.uk
  12. ^ «Which of these best describes the way you think of yourself?» Arkivert 24. februar 2021 hos Wayback Machine., Northern Ireland Life and Times Survey. 2014.
  13. ^ Concannon, Patrick 7. august (2020): «The Forgotten Troubles 1920-1922: The Derry Riots 1920...», Sluggerotoole.com
  14. ^ Lynch (2019), s. 11, 100–101.
  15. ^ Lynch (2019), s. 99.
  16. ^ Lynch (2019), s. 171–176.
  17. ^ McKittrick & McVea (2002), s. 6
  18. ^ McKittrick & McVea (2002), s. 18
  19. ^ Gallagher, Tom (1983): Contemporary Irish Studies. Manchester University Press, s. 29–32
  20. ^ Maney, Gregory (2012): "The Paradox of Reform: The Civil Rights Movement in Northern Ireland", Nonviolent Conflict and Civil Resistance. Emerald Group Publishing, s. 15
  21. ^ «CAIN: Sutton Index of Deaths», Cain.ulster.ac.uk.
  22. ^ «CAIN: Northern Ireland Society – Security and Defence», Cain.ulster.ac.uk.
  23. ^ Holland, Jack (1999): Hope against History: The Course of Conflict in Northern Ireland. Henry Holt & Company, ISBN 0-8050-6087-1; s. 221. Sitat: «The troubles were over, but the killing continued. Some of the heirs to Ireland's violent traditions refused to give up their inheritance.»
  24. ^ McCourt, Malachy (2004): History of Ireland. New York: MJF Books, Fine Communications. ISBN 978-1-60671-037-1; s. 324.
  25. ^ Trade, and Investment: Full Economic Overview Arkivert 7. november 2014 hos Wayback Machine. (PDF), Department of Enterprise, 15. oktober 2014
  26. ^ Elliott, Larry (17. september 2014): «UK unemployment rate falls to lowest level since 2008 financial crisis», The Guardian
  27. ^ Malcolm Sutton's Index of Deaths from the Conflict in Ireland: Status summary Arkivert 24. august 2015 hos Wayback Machine., Conflict Archive on the Internet (CAIN). Lest 14. september 2014.
  28. ^ «Main statistics for Northern Ireland» (PDF). NISRA.
  29. ^ «Census Key Stats bulletin» (PDF), NISRA. 2012.
  30. ^ a b c d e «Main statistics for Northern Ireland» (PDF), NISRA.
  31. ^ «NI migrant population triples in decade, says study», BBC News. 26. juni 2014.
  32. ^ a b «Northern Ireland Census 2011 Key Statistics Summary Report» (PDF), NISRA.
  33. ^ a b c d Main statistics for Northern Ireland Statistical bulletin – Religion (PDF), NISRA.
  34. ^ «Census 2021: More from Catholic background in NI than Protestant», BBC News, 22. september 2022
  35. ^ «Key Statistics Table» (PDF), NISRA.
  36. ^ «Settlement 2015», NISRA
  37. ^ «Statistical Classification and Delineation of Settlements» (PDF), Northern Ireland Statistics and Research Agency.
  38. ^ «Northern Ireland Broad Economy Sales and Exports Statistics: Purchases and Imports Results 2018» (PDF), Nisra.gov.uk.
  39. ^ «Economic Activity in Northern Ireland Q1 2021» (PDF), Nisra.gov.uk
  40. ^ «A guide to the Belfast tech hub», Growth Business, 27. oktober 2022
  41. ^ «More than 100 investors confirmed for summit in Northern Ireland», GOV.uk 13. august 2023
  42. ^ «Tourism Performance Statistics», Tourisme Northern Ireland
  43. ^ «Getting around Northern Ireland», Discover Northern Ireland, 25. juni 2020.
  44. ^ «Harland & Wolff Facilities», Harland-wolff.com Belfast
  45. ^ Leebody, Christopher (12. april 2022) «Harland and Wolff secures contract to carry out work on cruise liners Queen Victoria and Aurora». Belfasttelegraph.co.uk.
  46. ^ Minister Poots serves up 100 years of food history, Daera-ni.gov.uk 15. oktober 2021
  47. ^ «Agricultural Census in Northern Ireland 2022» (PDF), NISRA
  48. ^ «Northern Ireland: Market Access to Great Britain and the European Union», Invest Northern Ireland 15. februar 2021.
  49. ^ Hammond, Andrew (16. september 2023): «Northern Ireland puts itself on the global map», Arab News
  50. ^ a b «Overview of Northern Ireland Trade» (PDF), NISRA

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bardon, Jonathan (1992): A History of Ulster, Belfast: Blackstaff Press, ISBN 0-85640-476-4
  • Barton, Brian E. (1980): The Government of Northern Ireland, 1920–1923, Athol Books
  • Bew, Paul; Gibbon, Peter; Patterson, Henry (1979): The State in Northern Ireland, 1921–72: Political Forces and Social Classes, Manchester: Manchester University Press.
  • Geraghty, Tony (2000): The Irish War. Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-7117-7.
  • Kee, Robert (1972–2000): The Green Flag: A History of Irish Nationalism, Penguin, ISBN 0-14-029165-2
  • Lynch, Robert (2019): The Partition of Ireland: 1918–1925, Cambridge University Press, ISBN 978-1107007734
  • Morton, Osborne (1994): Marine Algae of Northern Ireland, Belfast: Ulster Museum, ISBN 0-900761-28-8
  • Patterson, Henry (2006): Ireland Since 1939: The Persistence of Conflict, Penguin, ISBN 978-1-84488-104-8
  • Hackney, P., red. (1992): Stewart's and Corry's Flora of the North-east of Ireland, 3. utg., Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast, ISBN 0-85389-446-9(HB)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Irland&oldid=24698524»