Perfluorkarboner

Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor.

Utslippet av PFK er i Norge totalt dominert av utslipp fra aluminiumsproduksjon. I 2000 tilsvarte utslippa 0,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. 96 prosent av utslippet er perfluormetan (CF4 ) og 4 prosent perfluoretan (C₂F₆). Utslippa av perfluorkarboner er blitt kraftig redusert de siste 10 åra^[når?] som følge av endringer i produksjonsprosessen (blant annet p.g.a. redusert blussfrekvens).^[1]

Vedtak om avgift for utslipp av hydrofluorkarboner og perfluorkarboner gjelder følgende perfluorkarboner:^[2]

Perfluormetan (CF₄)
Perfluoretan (C₂F₆)
Perfluorpropan (C₃F₈)
Perfluorbutan (C₄F₁₀)
Perfluorcyklobutan (c-C₄F₈)
Perfluorpentan (C₅F₁₂)
Perfluorheksan (C₆F₁₄)

Referanser

^ Miljøverndepartementet (22. juni 2001). «St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk». 022001-040010 (på norsk). Besøkt 2. juni 2022.
^ http://www.toll.no/upload/aarsrundskriv/2008hfk_pfk.pdf^{[død lenke]}

[1] Miljøverndepartementet (22. juni 2001). «St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk». 022001-040010 (på norsk). Besøkt 2. juni 2022.

[2] ttp://www.toll.no/upload/aarsrundskriv/2008hfk_pfk.pdf^{[død lenke]}

[1]

[2]