Hopp til innhold

Grønnspett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Picus viridis»)
Grønnspett
Nomenklatur
Picus viridis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
grønnspett
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpettefugler
FamilieSpetter
SlektPicus
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Grønnspett (Picus viridis) er en fugleart i spettefamilien. Grønnspetten er standfugl i hele utbredelsesområdet sitt, som omfatter det vestre og sørvestre Asia, samt det meste av Europa. Grønnspetten hører til slekta Picus, spetter med grønngrå fjærdrakt. Kjønnene er jamstore. Både hunnen og hannen kan, sammen med den grønngrå drakten, kjennes på den røde issen og nakken.

Den dagaktive grønnspetten holder seg ofte på marka, i motsetning til de fleste andre spetter. Hovedføden er maur som den fanger med den 10 cm lange tunga.

På folkemunne er fuglen blitt kalt løvspett, gulspett, lihest og regnfugl. Det siste fordi den hesteknegg-lignende lyden ble sett på som varsel om regn.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Grønnspetten er om lag 32 cm lang og blir opp til 52 cm mellom vingespissene. Oversida er mørk grønn, undersida blek grågrønn. Overgumpen er lysende grønngul, noe som vises godt i flukt. Begge kjønn har rød isse og nakke og svart mustasjestrek (hannen med rødt i midten), som går fra nebbet til bak øyet. Øredekkfjær, hake og strupe er derimot hvitaktige. Vingene er vatra i brunsvart, gult eller brunhvitt. Stjertfjærene er grønngrå med svartaktige render. Forskjellene mellom kjønnene er små. Hos hannen er kinnflekken rød med svart kant, hos hunnen ensfarget svart. Grønnspettens øyne er blåaktig hvite, nebb og føtter blygrå. Hann og hunn er like store og veier like mye. Ungfugldrakten skiller seg fra de voksne da den er mye mattere. Sidene på hodet, sammen med halsen og undersida på kroppen, har nesten hvit grunntone med mørk vatring og mørke render. De røde partiene på hodet er oftest oppblandede med grå flekker. Vingene og oversida på kroppen har også tydelig hvit vatring. Ungfuglene får gradvis voksen fjærdrakt, og allerede første høst er denne ferdig.

Grønnspetten ligner den noe mindre gråspetten som til dels er utbredt i de samme områdene. Til forskjell fra denne har grønnspetten grovere nebb, og flere svarte parti i ansiktet. Gråspetten har grått hode, mørkerøde øyne og bare en smal svart mustasjestrek. Gråspetten mangler også rødt på issen, og bare hannen har rødt i panna. Hunnen mangler rødt på hodet. Ofte gir biotopen svar på hva slags fugl en treffer på. Gråspetten er ikke utbredt i det nordvestlige Mellom-Europa og er sterkere knyttet til fjell og skog enn grønnspetten.

Grønnspetten trommer sjeldnere enn mange andre spettearter, og lyden er svak og uregelmessig. Den markante revirsangen er mer påfallende. Denne blir framført av begge kjønnene, men mest intensivt av hannen. Sangen låter som et høyt skratt ("kly-kly-kly-kly-kly-kly-kly"). Denne lyden er satt sammen av opp til 20 stavinger, holder seg på ei tonehøyde og kommer raskere og litt svakere mot slutten. En tostavet slutt (kly-yck) er vanlig. Gråspetten har en svært lik låt, men denne er renere og ligger høyere i tonen. Denne fuglen sine strofer faller i tonehøyde og blir både svakere og mer langsom mot slutten. Når grønnspetten lander ytrer den ofte et skarpt kjakk, iblant '"kjykk", som blir gjentatt til et flerstavet "kjykk-kjykk-kjykk-kjykk" når fuglen blir uroet eller er aggressiv.

Utbredelse, biotop og taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Grønnspetten fins i hele Europa, fra det sørlige Skandinavia og Storbritannia, over størsteparten av det europeiske fastlandet og østover gjennom Lilleasia til Kaukasus og videre til Iran. I Finland er fuglen uvanlig. I Danmark holder spetten til på Jylland og Fyn. I den boreale barskogsonen i nord, og i de tørre strøkene i sør er grønnspetten fåtallig. Grønnspetten flytter seg bare korte strekninger gjennom vinteren. Fuglen liker best halvåpne landskap med vidstrekte løvskoger, framfor alt skogkanter. På grunn av spesialiseringen på marklevende maur er grønnspetten sårbar for strenge vintrer med dyp snø.

Til vanlig blir grønnspetten delt inn i fire underarter:

  • Picus viridis viridis hekker i Europa.
  • Picus viridis sharpei hekker på den Iberiske halvøya og lengst sør i Frankrike. Underarten mangler den svarte tegninga rundt øynene.
  • Picus viridis innominatus hekker i sør og sørvest i Iran.
  • Picus viridis karelini hekker fra Italia, gjennom Balkan, Bulgaria, Lilleasia, Kaukasus og det nordlige Iran.

Utbredelse i Norge

[rediger | rediger kilde]

Fuglen er vanlig i deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, mer spredt i Trøndelag og sjelden på Helgeland. Tettest bestand finnes i sørvendte lier i fjordstrøkene. Arten er knyttet til gammel løv- og blandingsskog. Tilplanting med gran og gjengroing av husdyrbeite påvirker grønnspetten negativt.

Hekking

[rediger | rediger kilde]
Picus viridis
En hunn og en ungfugl fotografert i Ille et Vilaine i Frankrike i august.

Grønnspetten blir kjønnsmoden i sitt første leveår. Allerede i januar gir hannene fra seg de første lokkeropene. Dette tiltar i februar. I mindre grad enn andre spetter bruker grønnspetten tromming for å hevde revir. I mai legger hunnen 5-8 hvite egg i hulrom i trær. Disse hulrommene er gjerne slike som andre spettearter har hakket ut. Favorittreet er osp, men andre treslag blir også brukt. Om paret ikke finner passende trehull hakker de selv ut et hull i et morkent tre. Passende høyde er to meter over bakken. Eggene blir ruget i 14-17 døgn. Ungene blir foret med maur og maurpupper som foreldrene samler opp i kjertelmagen for å minske tallet på foringsbesøk. Etter 23-27 døgn flyr ungene ut. Foreldrene fortsetter å mate dem noen uker til.

Føde

[rediger | rediger kilde]

Av spettene våre er grønnspetten den som er mest spesialisert på marklevende maur. Fuglen tar maur som samler seg i store skarer for å angripe inntrengeren. Grønnspetten har ei ti centimeter lang tunge som den sender inn i maurgangene. Kort etter soloppgang søker spetten inn på enger og beitemarker med løsere jord for å bore flere centimeter lange hull med nebbet. Blant de mange maurartene som blir fanget er rød skogmaur. Om vinteren graver grønnspetten tunneler i snøen for å nå maurtuene. Videre graver den seg dypt ned i tuene for å ta maurene som ligger i vinterdvale. Disse tunnelene kan bli mer enn en halv meter lange. Spesielt om vinteren oppsøker spetten klippevegger, tak, husvegger og ledningsmaster. Her leter den etter leddyr som overvintrer i sprekker, framfor alt fluer, mygg og edderkopper. Grønnspetten hakker i blant fram biller og billelarver under barken på trær. Mark inngår sjelden i føden. Til tider eter grønnspetten bær, f.eks. rogn.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønnspett&oldid=21224408»