Posthumt navn
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et posthumt namn (kinesisk: 諡號/謚號 / 谥号, pinyin: Shì hào; japansk: shigō/tsuigō; koreansk: siho; vietnamesisk: thụy hiệu) er et navn som er blitt tildelt en person etter dennes død, ofte som en hedersutmerkelse. Bruken er vanlig i flere østasiatiske land, framfor alt hva gjelder monarker og keisere i Japan, Kina, Korea og Vietnam.
I Japan får moderne keisere (etter Meijirestaurasjonen) navnet på sin regjeringsperiode som navn etter sin død, som for eksempel Meiji. Historisk har det posthume navnet ofte blitt konstruert ved forskjellige kombinasjoner av tidigere keiseres navn, eller fra navnet til keiserens fødested.
Også vanlige borgere kan få et posthumt navn, kaimyo, etter buddhistisk tradisjon, men slike navn benyttes i virkeligheten sjelden.
I Kina har keiseren helt siden keiser Wendi under Han-dynastiet fått posthume navn. Ettersom de posthume navnene ofte ble uholdbart lange (de inkluderte en mengde karakterisikker av keiseren) benyttet man oftest heller keiserens tempelnavn, eller en kortere variant av det posthuma navnet, etter hans død. For eksempel lyder Shunzhi-keiserens fullstendige posthume navn Tǐ tiān lóng yùn dìng tǒng jiàn jí yīng ruì qīn wén xiǎn wǔ dà dé hóng gōng zhì rén chún xiào zhāng huáng dì (體天隆運定統建極英睿欽文顯武大德弘功至仁純孝章皇帝, noe som selvsagt blir en smule uhåndterlig i hverdagslig bruk.