Søvnapné
Søvnapné | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Pulmonologi, øre-nese-hals | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | 47.3 | ||
ICD-9-kode | 327.23 | ||
ICPC-2 | P06 | ||
DiseasesDB | 9135 | ||
eMedicine | 1004104 | ||
MeSH | D012891 |
Søvnapné er et syndrom der pasienten har apné (åndedrettsstopp) eller hypopné (åndedrettsreduksjon) på 10 sekunder eller mer minst 10 ganger i timen i gjennomsnitt under søvn – enten på grunn av obstruksjon (blokkering) av øvre luftveier (obstruktiv søvnapné), på grunn av nevrologiske faktorer (sentral søvnapné) eller på grunn av en blanding av disse to typene (blandet søvnapné). Søvnapné er ofte årsaken til hodepine.
Grunnleggende
[rediger | rediger kilde]Ifølge Lindback er disse de klart hyppigst forekommende søvnsykdommer; ca 1,5 % av menn i alderen 40–60 år er behandlingstrengende, noe færre kvinner og yngre.[1]
I Norge beregnes at over 100 000 personer lider av dette, og syndromet kan forårsake alvorlige konsekvenser som hjerte- og karsykdommer eller diabetes. Kunnskapen om syndromet er mangelfull, noe som kan medføre at pasienter ikke får stilt riktig diagnose. Hjerte- og karsykdommer som rammer personer med søvnapné er en av de vanligste dødsårsakene i Norge.
Disse episodene, som kalles apner («uten pust») varer hver for seg lenge nok til at en eller flere innpustinger mistes og forekommer gjentatte ganger gjennom hele søvnforløpet. Standarddefinisjon er minimum 10 sekunders intervaller mellom hver innpusting med enten nevrologisk utslag (3-sekunder eller større shift i EEG-frekvens, målt på C3, C4, O1, eller O2), eller surstoff reduksjon i blodet på 3–4 % eller mer, eller begge deler. Søvnapné er diagnostisert ved polysomnografi, en søvntest over natten som resulterer i et polysomnogram.
Klinisk signifikante nivå for søvnapné er definert som 5 hendelser eller mer av den ene eller den andre typen per time av søvntid (fra polysomnogrammet). Det er to distinkte former for søvnapné: Sentral og obstruktiv. Pusting er avbrutt ved manglende anstrengelse i sentral søvnapné, på grunn av mangelfull stimulans til pustemekanismene. I obstruktiv søvnapné er pusting avbrutt ved fysisk blokkering av luftstrømmen uten anstrengelse på grunn av trange forhold i ganebuer, drøvel (uvula), mandler (tonsiller) og svelg. I blandet søvnapné er det en overgang mellom sentral til obstruktiv under selve hendelsene.
Uansett type er individer med søvnapné sjelden klar over at de har vanskeligheter med å puste, selv ved oppvåkning. Søvnapné er betegnet som et problem av andre som observerer individet under episodene eller blir mistenksomme på grunn av effektene på kroppen (sequelae). Symptomer kan være tilstede i årevis og til og med tiår uten identifikasjon, mens en person med sykdommen blir vant med betydelig søvnighet og tretthet på dagtid.
Symptomer
[rediger | rediger kilde]Det fremste og første symptomet på at man kan lide av søvnapné er at noen forteller deg at du snorker om natten. Folk som lider av det gir ofte fra seg gispe- eller kvelningslyder mens de sover. Søvnen er gjerne urolig og noen får panikkartet bråvåkning med kvelningsfornemmelse, pustebesvær og angst. De våkner ofte med hodepine og munntørrhet og føler seg ofte trette og uopplagte om morgenen og kanskje utover formiddagen.
- Klassiske symptomer
- snorking, gispe- eller kvelningslyder mens du sover
- konstant trøtthet
- manglende konsentrasjonsevne
- hodepine om morgenen
- nedstemthet
- svetting om natten
- vektøkning
- mangel på energi
- glemskhet
- seksuelle funksjonsforstyrrelser
- hyppig urinering på nattestid
Over tid kan søvnapné føre til dårligere prestasjoner på både jobben og i sosiale sammenhenger. Å sovne bak rattet er ikke uvanlig for personer med lidelsen, noe som kan føre til alvorlige trafikkulykker. Vektøkning kan bli et resultat av mangel på aktivitet og nedsatt forbrenning. Over tid kan lidelsen også føre til problemer med høyt blodtrykk, hjertet, slag og økt hjertedødelighet.
Behandling
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt sett har personer med alvorlig grad av søvnapné blitt behandlet med snorkeoperasjon eller tilbudt CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure = kontinuerlig positivt luftveistrykk). Denne maskinen «blåser» luft med et lite overtrykk inn i nesa på brukeren, noe som fører til færre pustestopp pr. time. Ved St Olavs Hospital i Trondheim (tilsluttet NTNU) undersøkes det nå om søvnapné kan være en medvirkende årsak til flere typer hodepine. I øyeblikket (2019) pågår det en større studie av bruk av CPAP mot kronisk klasehodepine.[2]
De senere år har snorkeskinnen blitt introdusert som et nytt hjelpemiddel mot søvnapné. Skinnen gjør at underkjeven kommer noe lengre frem, som gjør at man åpner opp noe i ganen. Det gjør også at man puster med nesen, som er mer gunstig for å hindre snorking/søvnapné. Snorkeskinnen kan være god behandling for pasienter med lett og moderat søvnapné, spesielt når tungen er hovedårsaken til pustestansene.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lindback, T. (10. mai 2001). «Plansjer fra Lindbacks foredrag». Besøkt 13. november 2007.[død lenke]
- ^ Gøril Bruvik Gravdahl (2017) CPAP som potensiell ny behandling for klasehodepine - en randomisert kontrollert overkryssningsstudie. St. Olavs Hospital HF, Cristin-prosjekt-ID: 556323.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sleep apnea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Pustestans.no
- Søvnapne.no
- helsebiblioteket.no sine sider om søvnforstyrrelser