Hovedøya kloster
| Hovedøya kloster | |||
|---|---|---|---|
 Ruiner på Hovedøya kloster | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Etablert | 12. århundre | ||
| Kart | |||
 Hovedøya kloster 59°53′44″N 10°43′45″Ø | |||
Hovedøya kloster, også skrevet Hovedøen kloster, er de gjenværende ruinene av et cistercienserkloster som ligger på Hovedøya i Oslofjorden i Norge. Klosteret ble grunnlagt i 1147 og oppløst i 1532, rett før reformasjonen. Abbed Hans Andersen støttet Christian 2. Han ble derfor fengslet, klosteret ble brent I april 1532 og abbeden frigitt etter klagebrev til erkebiskopen.
Opprettelse og utvikling
[rediger | rediger kilde]
Klosteret ble grunnlagt den 18. mai 1147 av abbed Philippus og munker fra klosteret Kirkstead Abbey (grunnlagt 1139) ved Kirkstead i Lincolnshire. De var anmodet om komme av biskop Viljam i Oslo. Klosteret ble dedikert til jomfru Maria og Edmund Martyren, en angelsaksisk helgen, og ble derfor kalt for Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster. En kirke dedikert til den hellige Edmund sto allerede på øya, og de tolv munkene overtok denne som sin klosterkirke, og modifiserte den for å møte cistercienserordenens krav. Kanskje hadde denne kirken i sin blitt bygget for handelsreisende på vei til og fra Oslo eller som begynnelsen på et benedictinerkloster.[1] Det er lite kunnskap om den opprinnelige kirken, men den skal ha vært toskipet, hvilket også Clemenskirken i Gamlebyen i Oslo var, og som er det eneste andre kjente eksempel på dette i Norge. Også denne kirken er i dag i ruiner.
Klosterbygningene ble reist på Hovedøya, som ligger ved innseilingen til Oslo, under Ekebergåsen. Klosteret ble også bygget etter en modifisert cisterciensk bygningsplan for å ta hensyn til en slak ås ved stedet. Kirken er i seg selv bygget i en romansk arkitektur mens resten av klosteret antagelig var hovedsakelig gotisk.
I løpet av middelalderen ble klosteret et av de rikeste institusjonene i Norge, og eide på det meste 443 eiendommer og blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern, foruten også et fiskeri og tømmeropplag. Klosterets rikdom gjorde det til en betydelig maktfaktor i Norge, og abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet.[2]
En periode i løpet av siste halvdel på 1400-tallet benyttet birgittinere fra Munkeliv kloster i Bergen bygningene som midlertidig oppholdssted, etter at deres eget kloster brant i 1455.[3]
Slutten på klosteret
[rediger | rediger kilde]
Politisk omveltninger under etterfølgelsen til Danmark-Norges trone førte til slutten for klosteret. Abbeden, den danske mester Hans Andersen, støttet Christian 2, som to ganger prøvde å ta Akershus for å vinne Norge tilbake. 21. januar 1532 ble abbeden fengslet og først frigitt etter klagebrev til erkebiskopen. Dette var etter Christians avreise I juli. De gjenværende munkene som trolig hadde flyktet, sluttet seg så til Hans, som var blitt prest I Hallvardskirken. Vi har ikke dokumentasjon om deres skjebne, men vi vet at abbed Hans ønsket å fortsette som abbed. Opplysninger om at de var tilbake I 1539 skyldes en sammenblanding med Claus von Marwiß på Videy kloster på Island.
Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott. Det ble slutten på 400 år med klosterliv på Hovedøya. Noe håp om at klosterordenen kunne gjenopprette det rike klosteret ble knust fire år senere da reformasjonen feide over Danmark-Norge. Men kanskje kom altsâ abbed Hans Andersen og de gjenværende munkene tilbake. De kunne få mat fra sin gamle avlsgård pa Bygdøy, som etter reformasjonen også ble lagt under festningen. Et sagn sier at en Ulf (muligens fisker I Ursvik) ledet munkene til Skoklefaldstrand på Nesodden etter reformasjonen.
Det forlatte klosterets bygninger ble brukt fra 1540-tallet som steinbrudd for Akershus festning i årene etter, og senere også for Det kongelige slott i Oslo. Det ble fra midten av 1800-tallet utført en del restaurering som ikke alltid var historisk korrekt. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, men de fleste av dem er i dag skjult under jorden. Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge.[2]
Det ble fra 1840-tallet utført en del restaurering (J. H. Nebelong). Det ble gjort nye undersøkelser og restaurering i 1877 og 1890 (N. Nicolaysen og J. Meyer), og på nytt på 1930-tallet (G. Fischer) og hittil for sist gang i 1975 (O. E. Eide).[3]
Klosterkroa
[rediger | rediger kilde]Tett på ruinene ligger Klosterkroa, i 30 år et serveringssted på Hovedøya.[4] Sommeren 2013 holdt Klosterkroen stengt.[5] Høsten 2013 søkte kommunen etter personer til å drive sommerservering i Klosterkroa.[6] Sommeren 2014 åpner kommunen drift i Klosterkroa igjen, og det skal alltid være åpent i helger og på helligdager, minimum være åpent fem dager i uken, i perioden fra 15. mai til 15. september.[7]
Kulturminne
[rediger | rediger kilde]Ruinene av Hovedøya kloster er fra middelalderen (før år 1536) og er derfor automatisk fredet etter kulturminneloven og har nummer 3198 i Riksantikvarens kulturminnebase.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Utforsk Hovedøya: Klosteret på Hovedøya, UiO
- ^ a b Hovedøya kloster, Lokalhistoriewiki.no
- ^ a b Katolsk.no: Hovedøya kloster i Oslo
- ^ «Eriksen, Kjersti Flugestad. "Siste sommer for Klosterkroa." Aftenposten 5. Juli 2012, Osloby. Web. 02. Feb. 2014». Arkivert fra originalen 2. mars 2014. Besøkt 2. mars 2014.
- ^ Wiik, Karsten: «Klosterkroa pusses opp» Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., Aftenposten 9. Juli 2013, Osloby. Web. 2. februar 2014
- ^ Oslo kommune. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Klosterkroa på Hovedøya - vi søker driver. Oslo: EBY, 2013. Web. 2. februar 2014
- ^ Oslo kommune. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Ny driver av Klosterkroa. Oslo: EBY, 2014. Web. 2. februar 2014
- ^ (no) «Hovedøya kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. hentet 5. november 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fischer, G.: «Klosteret på Hovedøya. Et cistercienseranlegg», i Fortidsminner 61, Oslo 1964, gjengitt på Katolsk.no.
- Garstein, Oskar (1990). Mariu-klaustr i Höfudey : Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England. Oslo katedralskole. ISBN 8299265401.
- Gervin, Karl: En dag i Herrens forgårder. Med munkene på Hovedøya 1. august 1197. St. Olav forlag 2019.
- Thorkildsen, Jørgen Chr.: Hovedøya kloster i lys av historien, dato ikke kjent.