Hopp til innhold

Saxo Grammaticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Saxo»)
Saxo Grammaticus
Fødtca. 1150[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sjælland[4]
Død1220[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHistoriker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoskilde katedralskole
NasjonalitetKongeriket Danmark[5]

Saxo Grammaticus (født ca. 1160, død ca. 1220) var en dansk lærd, skriver og historiker. Hans navn Sakse (= «sakser», «tysker», men latinisert til Saxo) var et vanlig navn i middelalderens Danmark. Man vet så godt som ingenting om hans liv, men i sitt verk Gesta danorum (Danskenes bedrifter) nevner han at både hans far og farfar hadde tjent som soldater under kong Valdemar den store, og at han kunne ønske seg å tjene Valdemar Seier, men helst på en mer åndelig måte.

Saxo arbeidet for Absalon, erkebiskop i Lund, selv om hva hans nøyaktige beskjeftigelse ikke er kjent, men antagelig var han skriver. Hans elegante og klassiske latin kan tyde på at han fikk sin utdannelse utenfor Danmark, kanskje i Paris eller i en fransk klosterskole.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Chronica Jutensis (dansk: Jyske krønike), et lite, historisk arbeid av en ukjent forfatter fra midten av 1300-tallet, skrevet på latin, opplyser at Saxo ble født på Sjælland. Det er usannsynlig at han ble født før 1150 og det er antatt at han døde en gang rundt 1220. Det latinske tilnavnet Grammaticus («Den lærde») ble først tillagt ham i Chronica Jutensis, omkring år 1342, og den eldre delen av Chronica Sialandie (Sjælland-krøniken) refererer til Saxo cognomine Longus, som løselig kan oversettes som «Sakse med tilnavnet den lange».[6]

Saxo levde i en tid med krig og dansk ekspansjon, ledet av erkebiskop Absalon (1128-1201) i Lund, og Valdemar-kongene. Danskene var også truet av vendere som angrep over den danske sørgrensen og fra sjøen.[7] Valdemar den store hadde akkurat vunnet borgerkrigen, og senere hadde sønnen Valdemar Seier ledet en hær over Elben for invadere Holstein.[8]

Sven Aggesen, en dansk adelsmann og forfatter av en noe tidligere Danmarkshistorie enn den til Saxo, beskrev sin samtidige Saxo som sin contubernalis, altså hans teltkamerat. Det tyder på at Saxo og Sven kan ha vært soldater sammen, kanskje tjenestegjort sammen for den danske kongens hærtokt. Det kan være sant for Svens tilfelle, men for Saxo er det få, om noen, bevis som støtter denne hypotesen. Det finnes også en Saxo på en liste over prester i Lund, og hvor en Sven også var nedtegnet som erkediakon.

Begge argumenter, både for en sekulær og en religiøs Saxo, bekrefter at han var godt utdannet. Som prest ville han ha fått undervisning i latin, og sønner av store eller rike menn ble ofte sendt til Paris for høyere utdannelse og dannelse.[9] Saxo kom fra en soldatfamilie, og skrev selv at han var klar for å bli soldat.

Saxos utdannelse og dyktighet støtter tanken at han ble utdannet utenfor Danmark. En del forskere har foreslått at tilnavnet «Grammaticus» ikke henviser til hans utdannelse, men heller til hans velformulerte latinske stil.[10] Fra hans skrifter er det kjent at han var i tjeneste og mottok støtte fra erkebiskop Absalon. Som medlem av erkebiskopens stab må han ha vært bosatt i Lund. I sitt testamente etterga Absalon sin skriver Saxo en liten gjeld på to og en halv merker sølv, men ba ham om å levere tilbake to håndskrifter han hadde lånt fra Sorø kloster. Disse to håndskriftene er kjent i dag. Det ene, med skrifter av den romerske historikeren Justinus, er i dag å finne på Det Kongelige Bibliotek, med påskriften: Liber sancte Marie de Sora per manum Absalonis Archiepiscopi (= Tilhører Skt. Marie kloster i Sorø, gave fra erkebiskop Absalon). Det andre, med samme påskriften, er gått tapt. Det inneholdt skrifter av den romerske forfatteren Valerius Maximus. Begge disse skribentene var Saxos viktigste stilistiske forbilder. Absalon kaller ham clericus, noe som kan oversettes både med «prest», «geistlig», «klerk» eller «sekretær». Noe bevis for at Saxo var prestevidd er det ikke.[11] Arven etter Saxo Grammaticus var seksten håndskrevne bøker (eller deler) av danskenes heroiske historie, kalt Gesta Danorum, i Jørgen Olriks oversettelse Sakses Danesaga.[12]

Gesta Danorum

[rediger | rediger kilde]

I forordet til verket skrev Saxo at hans beskytter, erkebiskop Absalon, hadde oppmuntret ham til å skrive en heroisk historie om danskenes historie. Det er antatt verket ble påbegynt en gang rundt 1185, etter at Sven Aggesen skrev sin historie.[13] Målet med Gesta Danorum var som Saxo selv skrev, å ære fedrelandet, noe han gjør etter modell av eposet Æneiden av Vergil,[14] men også etter inspirasjon av Platon, Cicero og den mer samtidige kvasihistoriske forfatteren Geoffrey av Monmouth.[15]

Saxos verk var i 16 håndskrevne bind, og det ble trykket allerede i 1514. Eldre forskning regnet med at Saxo hovedsakelig bygger på sagnstoff i de første ni bindene. Det plasserte Gesta danorum som et supplement til Eddadiktningen. I de senere år har man begynt å helle mer til den oppfattelsen at Saxo videre gir faktiske overleveringer minst fra det tredje bindet. Derimot må han anses for å være tendensiøs, og han er også tilbøyelig til å forklare uforståelige forhold med henvisning til at gudene griper inn.

Inspirasjon

[rediger | rediger kilde]

William Shakespeare skapte sin tragedie Hamlet ut fra en historie som bygget på beretningen om Amletus (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) i Gesta Danorum. Det er dog tvil om Shakespeare noen gang leste Saxos fortelling om Amlet, eller om han hadde lest eller fått høre en gjendiktning eller sammendrag av historien.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118642251, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ JSTOR, www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.theodora.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Chronica Jutensis, besøkt 25. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Friis-Jensen, Karsten (1989): Was Saxo Grammaticus a Conon of Lund? (PDF), Cahiers de I'institut du moyen-ge grec et latin, 59, s. 331-357
  7. ^ Westergaard, (1952), s. 167
  8. ^ Fisher (1980), bind 2, s. 20
  9. ^ Davidson (1980), s. 9-11
  10. ^ Davidson (1980), s. 1
  11. ^ http://adl.dk/solr_documents/saxo-p-val
  12. ^ https://www.worldcat.org/title/sakses-danesaga-oversat-af/oclc/2155706
  13. ^ Jones (1968), s. 44
  14. ^ Fisher (1979), bind 1, s. 2-4
  15. ^ Davidson (1980), s. 6-9
  16. ^ Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i Århus Stiftstidende

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Davidson, Hilda Ellis (1980): Introduction to Saxo Grammaticus The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1979): The History of the Danes, Book I-IX. Volume I: Text. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1980): The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Jones, Gwyn (1968): A History of the Vikings. London: Oxford University Press.
  • Westergaard, Waldemar (Juni1952): «Danish History and Danish Historians» i: The Journal of Modern History 24 (2), s. 167-180

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]