Jostedalsbreen: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| koordinatregion = NO-14 |
| koordinatregion = NO-14 |
||
}} |
}} |
||
'''Jostedalsbreen''' er en [[isbre]] i [[Vestland]] fylke, i kommunene [[Luster]], [[Sogndal]], [[Sunnfjord]] og [[Stryn]], samt en liten del i [[Skjåk]] kommune i [[Innlandet]]. Breen dekker et areal på 487 km² og er den største isbreen på det europeiske [[fastland]] med et samlet areal på over 480 km². [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] ble opprettet i [[1991]] og dekker et areal på 1310 km². |
'''Jostedalsbreen''' er en [[isbre]] i [[Vestland]] fylke, i kommunene [[Luster]], [[Sogndal]], [[Sunnfjord]] og [[Stryn]], samt en liten del i [[Skjåk]] kommune i [[Innlandet]]. Breen dekker et areal på 487 km² og er den største isbreen på det europeiske [[fastland]] med et samlet areal på over 480 km², noe som utgjør 20 % av fastlandets breareal.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/isbreane-i-stor-endring-_-har-gjort-overraskande-funn-1.17100775|tittel=Isbreane i stor endring – har gjort overraskande funn|besøksdato=2024-11-02|dato=2024-11-02|fornavn=Andreas|etternavn=Vatne|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] ble opprettet i [[1991]] og dekker et areal på 1310 km². |
||
Jostedalsbreens høyeste punkt er [[Høgste Breakulen]] 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er [[Lodalskåpa]] 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. [[Bøyabreen]] i [[Fjærland]] og [[Nigardsbreen]], begge til ca. 300 moh. |
Jostedalsbreens høyeste punkt er [[Høgste Breakulen]] 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er [[Lodalskåpa]] 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. [[Bøyabreen]] i [[Fjærland]] og [[Nigardsbreen]], begge til ca. 300 moh. |
||
På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Tykkelsen varierer en god del. [[Tunsbergdalsbreen|Tunsbergsdalsbreen]] var over 600 meter ved målinger offentliggjort i 2024, Lodalsbreen var rundt 50 meter og ved Lovarden var isen 25 meter tykk. Den sørlig og midtre delen av breen er forbundet med et område på 25 meter tykkelse og dersom breen minker videre kan midtre og sørlig del bli adskilt. Også den nordre delen den mist forbindelsen med midtre del. Under isen er terrenget ujevnt og der breen forsvinner kan det dukke opp innsjøer.<ref name=":0" /> |
|||
| ⚫ | |||
Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1.600 moh. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 km og dekker nesten halvparten av nasjonalparken. |
|||
Øverst på Jostedalsbreen kan det snø nesten året rundt, og nysnø legger seg på gammel snø slik at underliggende lag gradvis hardner til is som deretter siger nedover. Lenger nede er det varmere, og smeltingen tiltar. |
|||
== Endringer over tid == |
|||
| ⚫ | Jostedalsbreen har variert sterkt i størrelse siden [[siste istid]]. I perioder har den trolig forsvunnet helt. Antagelig begynte den siste gjendannelsen av breen rundt 500 f.Kr. Rundt [[1700]] var den nokså lik Jostedalsbreen i moderne tid, men i [[den lille istid]] på 1700-tallet vokste den voldsomt og raserte flere [[gårdsbruk]] i [[Nordfjord]] og selve Jostedalen. Senere variasjoner kan ses i endemorene som ble avsatt ved hvert av breens fremstøt. Ved Nigardsbreen er 1875-[[morene]]n spesielt synlig. Rundt 1930 strakte breen seg til det nåværende utløpet av Nigardsvannet, som ble dannet under breens raske tilbakegang 1930-67. Tilbakegangen var deretter mye langsommere, og stoppet i starten av 1980-årene. Total tilbakegang i årene 1750-1990 var nesten 5 km. Tidlig på 1990-tallet pågikk en oppbygging av breens nedre deler, slik at den vokste seg tykkere enn på lenge, mens de andre store brearmene ned mot Jostedalen trakk seg tilbake.<ref>[[Claus Helberg]]: ''Til fots i fjellet'' (s. 193), 1993, ISBN 82-90339-35-6</ref> |
||
<mapframe text="Kart: Jostedalsbreen" width=300 height=300> |
<mapframe text="Kart: Jostedalsbreen" width=300 height=300> |
||
Siste sideversjon per 2. nov. 2024 kl. 20:41
| Jostedalsbreen | |||
|---|---|---|---|
 Briksdalsbreen er en av de mer kjente brearmene av Jostedalsbreen | |||
| Geografi | |||
| Land |  Norge | ||
| Område | Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn i Vestland, samt Skjåk i Innlandet | ||
| Dimensjoner | |||
| Areal | 487 km² | ||
| Toppunkt | 1952 moh. | ||
| Bunnpunkt | 350 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
  Jostedalsbreen Jostedalsbreen (Vestland) | |||
Jostedalsbreen er en isbre i Vestland fylke, i kommunene Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn, samt en liten del i Skjåk kommune i Innlandet. Breen dekker et areal på 487 km² og er den største isbreen på det europeiske fastland med et samlet areal på over 480 km², noe som utgjør 20 % av fastlandets breareal.[1] Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker et areal på 1310 km².
Jostedalsbreens høyeste punkt er Høgste Breakulen 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er Lodalskåpa 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. Bøyabreen i Fjærland og Nigardsbreen, begge til ca. 300 moh.
På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Tykkelsen varierer en god del. Tunsbergsdalsbreen var over 600 meter ved målinger offentliggjort i 2024, Lodalsbreen var rundt 50 meter og ved Lovarden var isen 25 meter tykk. Den sørlig og midtre delen av breen er forbundet med et område på 25 meter tykkelse og dersom breen minker videre kan midtre og sørlig del bli adskilt. Også den nordre delen den mist forbindelsen med midtre del. Under isen er terrenget ujevnt og der breen forsvinner kan det dukke opp innsjøer.[1]
Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1.600 moh. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 km og dekker nesten halvparten av nasjonalparken.
Øverst på Jostedalsbreen kan det snø nesten året rundt, og nysnø legger seg på gammel snø slik at underliggende lag gradvis hardner til is som deretter siger nedover. Lenger nede er det varmere, og smeltingen tiltar.
Endringer over tid
[rediger | rediger kilde]Jostedalsbreen har variert sterkt i størrelse siden siste istid. I perioder har den trolig forsvunnet helt. Antagelig begynte den siste gjendannelsen av breen rundt 500 f.Kr. Rundt 1700 var den nokså lik Jostedalsbreen i moderne tid, men i den lille istid på 1700-tallet vokste den voldsomt og raserte flere gårdsbruk i Nordfjord og selve Jostedalen. Senere variasjoner kan ses i endemorene som ble avsatt ved hvert av breens fremstøt. Ved Nigardsbreen er 1875-morenen spesielt synlig. Rundt 1930 strakte breen seg til det nåværende utløpet av Nigardsvannet, som ble dannet under breens raske tilbakegang 1930-67. Tilbakegangen var deretter mye langsommere, og stoppet i starten av 1980-årene. Total tilbakegang i årene 1750-1990 var nesten 5 km. Tidlig på 1990-tallet pågikk en oppbygging av breens nedre deler, slik at den vokste seg tykkere enn på lenge, mens de andre store brearmene ned mot Jostedalen trakk seg tilbake.[2]
Brearmer og utløpere
[rediger | rediger kilde].jpg?lang=no)
Jostedalsbreen har 28 navngitte brearmer. Fra nordøst og sydover er de største:
- Austdalsbreen i Jostedalen
- Stigaholtbreen i Jostedalen
- Lodalsbreen og Småttene i Jostedalen
- Fåbergstølsbreen i Jostedalen
- Nigardsbreen i Jostedalen
- Tuftebreen i Krundalen i Jostedalen
- Baklibreen i Krundalen i Jostedalen
- Bergsetbreen i Krundalen i Jostedalen
- Vetledalsbreen i Krundalen i Jostedalen
- Tunsbergdalsbreen i Jostedalen
- Austerdalsbreen med Torsbreen, Odinsbreen og Lokebreen ved Veitastrond
- Langedalsbreen i Langedalen i Veitastrond
- Bjørnakyrkjebreen i Langedalen i Veitastrond
- Nystølsbreen i Langedalen i Veitastrond
- Vetle Supphellebreen i Fjærland
- Supphellebreen med Flatbreen i Fjærland
- Bøyabreen i Fjærland
- Vetlebreen i Fjærland
- Marabreen i Jølster
- Lundabreen i Jølster
- Befringsbreen i Stardalen i Jølster
- Breen ved Kaldakari i Stardalen i Jølster
- Melkevollbreen i Olden
- Tjøtabreen i Olden
- Briksdalsbreen i Olden
- Brenndalsbreen i Olden
- Ruteflottbreen ved Loen
- Kjenndalsbreen ved Loen
- Krunebreen i Loen
- Bødalsbreen i Loen
- Bohrsbreen i Loen
- Erdalsbreen i Stryn
- Vesledalsbreen i Stryn
- Sygneskarsbreen i Stryn
Turisme og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]
Briksdalsbreen og Nigardsbreen er de mest kjente delene av Jostedalsbreen og besøkes årlig av titusener turister. Det er bygget tre museer og sentre rundt breen; i Jostedalen ligger Breheimsenteret, i Fjærland Norsk Bremuseum, og i Stryn Jostedalsbreen nasjonalparksenter.
Det er en rekke kjente breturer på Jostedalsbreen. Kryssingen fra Tungestølen opp Austerdalsbreen og Kvitesteinsvarden over breen ned til Kattenakken og Briksdal, er blant de mest klassiske breturer i Norge. Turen ble først gått i 1894 av to grupper som ikke kjente til hverandre: William Cecil Slingsby og hans følge, og Kristian Bing og Daniel Sygnesand.
Josten på langs er en moderne klassiker på ski, gjerne gjennomført i mai måned. Den starter gjerne i Erdalen i Stryn eller på Sota seter i Skjåk og følger breen til Flatbrehytta og Fjærland i sør i løpet av ca. tre dager.
Skiturene Loen rundt og Olden rundt er også klassiske skiturer som tar ca. tre dager.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Vatne, Andreas (2. november 2024). «Isbreane i stor endring – har gjort overraskande funn». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 2. november 2024.
- ^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 193), 1993, ISBN 82-90339-35-6
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- L. Ryvarden og B. Wold: Norges isbreer. Universitetsforlaget 1991.