Fatalisten Jacques og herren hans: Forskjell mellom sideversjoner
m Legger til mal for autoritetsdata |
Supplert info og ref. La inn infoboks. Fjernet Kildeløs-malen. Tagger: Innsetting av nowiki-tagger i hovednavnerommet Visuell redigering |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks roman}} |
|||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
| ⚫ | '''''Fatalisten Jacques og herren hans''''' (fransk: '''''Jacques le fataliste et son maître''''') er en roman av [[Denis Diderot]], skrevet i perioden |
||
| ⚫ | '''''Fatalisten Jacques og herren hans''''' (fransk: '''''Jacques le fataliste et son maître''''') er en roman av [[Denis Diderot]], skrevet i perioden 1765–1780. Den første franske utgaven ble utgitt posthumt i [[1796]]. Romanen var imidlertid kjent i Tyskland før dette, takket være [[Schiller]]s delvise oversettelse i [[1785]] og Mylius' fullstendige versjon i [[1792]]. |
||
== Sjanger == |
|||
Verket tilhører sjangeren [[Pikaresk roman|pikareskromaner]]<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348532|tittel=Verdens litteraturhistorie|forlag=Bokklubben nye bøker|isbn=8257400688|utgivelsessted=[Stabekk]|side=168|kapittel=Denis Diderot|sitat=Det er et humoristisk illusjonsnummer som står i gjeld såvel til Voltaires Candide som til Sternes Tristram Shandy, samtidig som man i konstellasjonen herre/tjener fornemmer Cervantes' Don Quijote i det fjerne.|utgivelsesår=1979}}</ref>, ved at det består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling, og at rammefortellingen er en reise som hovedpersonen foretar. |
|||
== Tema == |
|||
Hovedtemaet i boken er forholdet mellom tjeneren Jacques og herren hans, som aldri navngis. De to er underveis til en destinasjon som fortelleren med vilje lar være å definere nærmere. For å bekjempe kjedsomheten ved reisen oppfordrer herren Jacques til å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser. Jacques forteller, men blir stadig avbrutt av andre karakterer, innfall og belæringer. Andre karakterer i boken bidrar også med historier, og de blir også til stadighet avbrutt. Det forekommer endog en «leser», en karakter som fra tid til annen avbryter fortelleren med spørsmål og innsigelser og etterlyser mer informasjon og flere detaljer. De fleste fortellingene er humoristiske, med romantikk eller sex som tema. |
Hovedtemaet i boken er forholdet mellom tjeneren Jacques og herren hans, som aldri navngis. De to er underveis til en destinasjon som fortelleren med vilje lar være å definere nærmere. For å bekjempe kjedsomheten ved reisen oppfordrer herren Jacques til å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser. Jacques forteller, men blir stadig avbrutt av andre karakterer, innfall og belæringer. Andre karakterer i boken bidrar også med historier, og de blir også til stadighet avbrutt. Det forekommer endog en «leser», en karakter som fra tid til annen avbryter fortelleren med spørsmål og innsigelser og etterlyser mer informasjon og flere detaljer. De fleste fortellingene er humoristiske, med romantikk eller sex som tema. |
||
Jacques' sentrale [[filosofi]] er at alt som skjer er skrevet «fra oven» («tout ce qui nous arrive de bien et de mal ici-bas était écrit là-haut»), i en stor skriftrull som rulles ut litt etter litt, hvor alle hendelser i fortid og fremtid er skrevet ned. Jacques er likevel ingen passiv person, og han anser sine egne handlinger for å ha verdi. Flere kritikere har beskrevet Jacques' filosofi som [[determinisme]] og ikke [[fatalisme]]. |
Jacques' sentrale [[filosofi]] er at alt som skjer er skrevet «fra oven» («tout ce qui nous arrive de bien et de mal ici-bas était écrit là-haut»), i en stor skriftrull som rulles ut litt etter litt, hvor alle hendelser i fortid og fremtid er skrevet ned. Jacques er likevel ingen passiv person, og han anser sine egne handlinger for å ha verdi. Flere kritikere har beskrevet Jacques' filosofi som [[determinisme]] og ikke [[fatalisme]]. |
||
Fatalisten Jacques og herren hans kan karakteriseres som en [[metaroman]]. Fortellingen om Jacques' kjærlighetsopplevelser er hentet direkte fra [[Tristram Shandy]], noe Diderot ikke gjør noe forsøk på å skjule. Fortelleren nevner da også at det settes inn en hel passasje fra Tristram Shandy til slutt i romanen. Gjennom hele romanen snakker fortelleren nedsettende om sentimentale romaner og han hevder at hendelsene i hans bok har en langt mer realistisk utvikling. Andre steder går fortelleren lei av fortellergjerningen og oppfordrer leseren til selv å supplere visse trivielle detaljer. |
''Fatalisten Jacques og herren hans'' kan karakteriseres som en [[metaroman]]. Fortellingen om Jacques' kjærlighetsopplevelser er hentet direkte fra [[Tristram Shandy|''Tristram Shandy'']]<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091704029|tittel=Fatalisten Jacques og herren hans|forfatter=Diderot, Denis|etternavn2=Hagerup|fornavn2=Henning|forlag=Bokvennen|isbn=8274880455|utgivelsessted=[Oslo]|side=|kapittel=Forord|utgivelsesår=1998}}</ref>, noe Diderot ikke gjør noe forsøk på å skjule. Fortelleren nevner da også at det settes inn en hel passasje fra Tristram Shandy til slutt i romanen. Litteraturvitere har også pekt på slektskapet med [[Voltaire]]<nowiki/>s roman ''[[Candide]]'' og – hva gjelder forholdet mellom herre og tjener – med ''[[Don Quijote]]'' av [[Miguel de Cervantes]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Gjennom hele romanen snakker fortelleren nedsettende om sentimentale romaner og han hevder at hendelsene i hans bok har en langt mer realistisk utvikling. Andre steder går fortelleren lei av fortellergjerningen og oppfordrer leseren til selv å supplere visse trivielle detaljer. |
||
== På norsk == |
|||
Den første fullstendige, norske oversettelsen forelå ikke før i 1998, da [[Bokvennen|Bokvennen forlag]] ga ut ''Fatalisten Jacques og herren hans'' i sin serie ''Romantikerserien Den Blå Blomst''.<ref name=":1" /> Oversettelsen var gjort av [[Henning Hagerup]], som også skrev forordet til utgivelsen.<ref name=":1" /> |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{kursiv tittel}} |
{{kursiv tittel}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
[[Kategori:Franske romaner]] |
[[Kategori:Franske romaner]] |
||
[[Kategori:Bøker fra 1796]] |
[[Kategori:Bøker fra 1796]] |
||
[[Kategori:Pikareskromaner]] |
|||
Siste sideversjon per 2. nov. 2024 kl. 20:50
| Fatalisten Jacques og herren hans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Jacques le Fataliste et son maître | |||
| Forfatter(e) | Denis Diderot | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Filosofisk fiksjon, fiksjon,[1] narrativ[1] | ||
| Utgitt | 1796 | ||
| OCLC | 297200048 | ||
Fatalisten Jacques og herren hans (fransk: Jacques le fataliste et son maître) er en roman av Denis Diderot, skrevet i perioden 1765–1780. Den første franske utgaven ble utgitt posthumt i 1796. Romanen var imidlertid kjent i Tyskland før dette, takket være Schillers delvise oversettelse i 1785 og Mylius' fullstendige versjon i 1792.
Sjanger
[rediger | rediger kilde]Verket tilhører sjangeren pikareskromaner[2], ved at det består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling, og at rammefortellingen er en reise som hovedpersonen foretar.
Tema
[rediger | rediger kilde]Hovedtemaet i boken er forholdet mellom tjeneren Jacques og herren hans, som aldri navngis. De to er underveis til en destinasjon som fortelleren med vilje lar være å definere nærmere. For å bekjempe kjedsomheten ved reisen oppfordrer herren Jacques til å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser. Jacques forteller, men blir stadig avbrutt av andre karakterer, innfall og belæringer. Andre karakterer i boken bidrar også med historier, og de blir også til stadighet avbrutt. Det forekommer endog en «leser», en karakter som fra tid til annen avbryter fortelleren med spørsmål og innsigelser og etterlyser mer informasjon og flere detaljer. De fleste fortellingene er humoristiske, med romantikk eller sex som tema.
Jacques' sentrale filosofi er at alt som skjer er skrevet «fra oven» («tout ce qui nous arrive de bien et de mal ici-bas était écrit là-haut»), i en stor skriftrull som rulles ut litt etter litt, hvor alle hendelser i fortid og fremtid er skrevet ned. Jacques er likevel ingen passiv person, og han anser sine egne handlinger for å ha verdi. Flere kritikere har beskrevet Jacques' filosofi som determinisme og ikke fatalisme.
Fatalisten Jacques og herren hans kan karakteriseres som en metaroman. Fortellingen om Jacques' kjærlighetsopplevelser er hentet direkte fra Tristram Shandy[2][3], noe Diderot ikke gjør noe forsøk på å skjule. Fortelleren nevner da også at det settes inn en hel passasje fra Tristram Shandy til slutt i romanen. Litteraturvitere har også pekt på slektskapet med Voltaires roman Candide og – hva gjelder forholdet mellom herre og tjener – med Don Quijote av Miguel de Cervantes.[2][3] Gjennom hele romanen snakker fortelleren nedsettende om sentimentale romaner og han hevder at hendelsene i hans bok har en langt mer realistisk utvikling. Andre steder går fortelleren lei av fortellergjerningen og oppfordrer leseren til selv å supplere visse trivielle detaljer.
På norsk
[rediger | rediger kilde]Den første fullstendige, norske oversettelsen forelå ikke før i 1998, da Bokvennen forlag ga ut Fatalisten Jacques og herren hans i sin serie Romantikerserien Den Blå Blomst.[3] Oversettelsen var gjort av Henning Hagerup, som også skrev forordet til utgivelsen.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b http://data.mimotext.uni-trier.de/entity/Q1088.
- ^ a b c «Denis Diderot». Verdens litteraturhistorie. [Stabekk]: Bokklubben nye bøker. 1979. s. 168. ISBN 8257400688. «Det er et humoristisk illusjonsnummer som står i gjeld såvel til Voltaires Candide som til Sternes Tristram Shandy, samtidig som man i konstellasjonen herre/tjener fornemmer Cervantes' Don Quijote i det fjerne.»
- ^ a b c d Diderot, Denis; Hagerup, Henning (1998). «Forord». Fatalisten Jacques og herren hans. [Oslo]: Bokvennen. ISBN 8274880455.