Det endokrine system: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}} |
+ref |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
[[File:Illu endokrine system.png|thumb|227px|De viktigste endokrine kjertlene. ([[Mann]] til venstre. [[Kvinne]] til høyre.) '''1.''' [[Epifysen]] '''2.''' [[Hypofysen]] '''3.''' [[Skjoldbruskkjertelen]] '''4.''' [[binyre|Binyrene]] '''5.''' [[Bukspyttkjertelen]] '''6.''' [[eggstokk|Eggstokkene]] '''7.''' [[Testiklene]]]] |
[[File:Illu endokrine system.png|thumb|227px|De viktigste endokrine kjertlene. ([[Mann]] til venstre. [[Kvinne]] til høyre.) '''1.''' [[Epifysen]] '''2.''' [[Hypofysen]] '''3.''' [[Skjoldbruskkjertelen]] '''4.''' [[binyre|Binyrene]] '''5.''' [[Bukspyttkjertelen]] '''6.''' [[eggstokk|Eggstokkene]] '''7.''' [[Testiklene]]]] |
||
'''Det endokrine systeme'''t er et nettverk av [[Kjertel|kjertler]] og [[Organ|organer]] i kroppen som produserer og frigjør [[Hormon|hormoner]] direkte i [[Blod|blodet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=endokrine kjertler|url=https://sml.snl.no/endokrine_kjertler|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-09-20|besøksdato=2024-11-06|språk=no}}</ref> |
|||
'''Det endokrine system''' styrer kroppens [[hormoner|hormonproduksjon]], og består av blant annet av kjertler og vev i [[hjernen]] ([[hypofysen]] og [[epifysen]]), i halsen ([[skjoldbruskkjertelen]]), i magen ([[nyre]]r og [[bukspyttkjertel]]), samt i underlivet ([[eggstokk]]er og [[testikkel|testikler]]). Systemet blir også kalt Det indresekretoriske system. Endokrine kjertler er kroppens hormonproduserende kjertler. |
|||
Hormoner er kjemiske budbringere som reiser til forskjellige organer og vev, hvor de regulerer en rekke viktige prosesser som [[stoffskifte]], vekst, utvikling, [[søvn]], [[humør]] og [[Formering|reproduksjon]]. I hovedsak sørger det endokrine systemet for at kroppens [[Celle|celler]] og organer fungerer koordinert og i balanse gjennom hormonregulering.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=hormoner|url=https://sml.snl.no/hormoner#-Endokrine_kjertler|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-09-20|besøksdato=2024-11-06|språk=no|fornavn=Anton|etternavn=Hauge}}</ref> |
|||
Det endokrine system er altså et av kroppens to indre kommunikasjonssystem som ved hjelp av de [[endokrine kjertler]] danner [[hormoner]] som så blir sendt med blodet til alle deler av kroppen. Slik blir informasjon sendt til de forskjellige [[celle]]ne i kroppen sånn at cellene hele tiden tilpasser sitt aktivitetsnivå til kroppens behov. |
|||
Det endokrine systemet påvirker også andre organer, inkludert hjertet, leveren og nyrene, som alle kan ha sekundære endokrine funksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/kroppen-var/hormoner/endokrinologi-hormonsystemet|tittel=Endokrinologi - hormonsystemet|besøksdato=2024-11-06|dato=2001-12-31|språk=no|verk=NHI.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://courses.lumenlearning.com/wm-biology2/chapter/organs-with-secondary-endocrine-functions/|tittel=Organs with Secondary Endocrine Functions {{!}} Biology for Majors II|besøksdato=2024-11-06|verk=courses.lumenlearning.com}}</ref> |
|||
Hormonenes virkning ute i kroppen forutsetter at de enkelte celler har reseptorer som er tilpasset hormonet. Mange hormonreaksjoner skjer også som et samspill mellom flere hormoner, der de innbyrdes forsterker eller begrenser det enkelte hormonets virkning på målcellene. For eksempel er reguleringen av [[Blodsukker]] primært regulert av hormonene [[Insulin]] og [[Glukagon]] som skilles ut fra [[Bukspyttkjertel]]en. Begge hormonene er tilstede i blodet, men balansen mellom dem sørger for å opprettholde et stabilt blodsukkernivå. I tillegg til glukagon er også andre hormoner involvert i heving av blodsukkeret (kortisol, adrenalin og veksthormon med flere). |
|||
== De viktigste kjertlene og organene i det endokrine systemet<ref name=":0" /> == |
|||
I [[hypofysen]] dannes flere hormoner som virker på forskjellige hormonproduserende kjertler ofte for å stimulere hormonproduksjonen i disse kjertlene. |
|||
* [[Hypothalamus]] |
|||
* [[Hypofyse|Hypofysen]] |
|||
Det andre kommunikasjonssystemet er [[nervesystem]]et, og dette blir igjen bundet opp til det endokrine system av den delen av hjernen som kalles [[Hypothalamus]]. Dermed er det altså hypothalamus som igjen styrer det endokrine system. |
|||
* [[Skjoldkjertel|Thyreoidea]] (skjoldbruskkjertelen) |
|||
* [[Parathyreoidea]] (biskjoldbruskkjertelen) |
|||
* [[Binyre|Binyrene]] |
|||
* [[Langerhanske øyer]] i [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]] |
|||
* [[Eggstokk|Eggstokkene]] |
|||
* [[Testikkel|Testiklene]] |
|||
* [[Morkake|Morkaken]] |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{stubb}} |
{{stubb}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 6. nov. 2024 kl. 16:38
Det endokrine systemet er et nettverk av kjertler og organer i kroppen som produserer og frigjør hormoner direkte i blodet.[1]
Hormoner er kjemiske budbringere som reiser til forskjellige organer og vev, hvor de regulerer en rekke viktige prosesser som stoffskifte, vekst, utvikling, søvn, humør og reproduksjon. I hovedsak sørger det endokrine systemet for at kroppens celler og organer fungerer koordinert og i balanse gjennom hormonregulering.[2]
Det endokrine systemet påvirker også andre organer, inkludert hjertet, leveren og nyrene, som alle kan ha sekundære endokrine funksjoner.[3][4]
De viktigste kjertlene og organene i det endokrine systemet[2]
[rediger | rediger kilde]- Hypothalamus
- Hypofysen
- Thyreoidea (skjoldbruskkjertelen)
- Parathyreoidea (biskjoldbruskkjertelen)
- Binyrene
- Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen
- Eggstokkene
- Testiklene
- Morkaken
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «endokrine kjertler». Store medisinske leksikon (på norsk). 20. september 2024. Besøkt 6. november 2024.
- ^ a b Hauge, Anton (20. september 2024). «hormoner». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ «Endokrinologi - hormonsystemet». NHI.no (på norsk). 31. desember 2001. Besøkt 6. november 2024.
- ^ «Organs with Secondary Endocrine Functions | Biology for Majors II». courses.lumenlearning.com. Besøkt 6. november 2024.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.