Aktobe: Forskjell mellom sideversjoner
Avsnitt kultur |
Info om museer og arkitektur. |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Aktobe ligger ved elven [[Ilek]], en av side-elvene til [[Uralelven]]. Byen ligger ved sørenden av [[Uralfjellene]] der fjellet gradvis går inn i [[Turanbekkenet]]. |
Aktobe ligger ved elven [[Ilek]], en av side-elvene til [[Uralelven]]. Byen ligger ved sørenden av [[Uralfjellene]] der fjellet gradvis går inn i [[Turanbekkenet]]. |
||
Aktobe består av et bysentrum og fem landlige distrikter som utgjør byens forsteder. I 2015 hadde byen 387 807 innbyggere og |
Aktobe består av et bysentrum og fem landlige distrikter som utgjør byens forsteder. I 2015 hadde byen 387 807 innbyggere og dekket et areal på 297,39 km². Arkitekturen i byen bærer preg av at russiske arkitekter hadde ansvaret for byplanen tilbake i 1874. |
||
== Historie == |
== Historie == |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1901 ble den [[transaralske jernbanen]] lagt til Aktobe, dette bidro til sterk vekst i byens industri og økonomi fram til første verdenskrig.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.vikebladet.no/sport/i/KpXdeM/aktobe-historisk-sus-og-brennheit-varme|tittel=Aktobe: Historisk sus og brennheit varme|besøksdato=2024-11-06|dato=2013-07-18|fornavn=Einar Orten|etternavn=Trovåg|språk=nn|verk=vikebladet.no}}</ref> |
I 1901 ble den [[transaralske jernbanen]] lagt til Aktobe, dette bidro til sterk vekst i byens industri og økonomi fram til første verdenskrig.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.vikebladet.no/sport/i/KpXdeM/aktobe-historisk-sus-og-brennheit-varme|tittel=Aktobe: Historisk sus og brennheit varme|besøksdato=2024-11-06|dato=2013-07-18|fornavn=Einar Orten|etternavn=Trovåg|språk=nn|verk=vikebladet.no}}</ref> |
||
Aktobe har vært et viktig industrisenter. Byen har hatt en betydelig metallindustri og under andre verdenskrig ble det bygget et [[Ferrolegering|ferrolegerings]]-anlegg for å smelte [[nikkel]]- og [[krom]]-malm fra [[Mugodzjarfjellene]]. I tillegg til utvinning av jern, nikkel og krom |
Aktobe har vært et viktig industrisenter. Byen har hatt en betydelig metallindustri og under andre verdenskrig ble det bygget et [[Ferrolegering|ferrolegerings]]-anlegg for å smelte [[nikkel]]- og [[krom]]-malm fra [[Mugodzjarfjellene]]. Mye av industrien ble flyttet til byen fra det daværende [[Sovjetunionen]] under [[den store fedrelandskrigen]], dette bidro til den industrielle veksten i byen.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Aktobe – eclectic city in western Kazakhstan|avis=The Astana Times|url=https://astanatimes.com/2018/03/aktobe-eclectic-city-in-western-kazakhstan/|etternavn=Satubaldina|fornavn=Assel|dato=31. mars 2018}}</ref> I tillegg til utvinning av jern, nikkel og krom har det i Aktobe også blitt produsert næringsmidler, røntgenapparater og deler til anleggsmaskiner.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aktobe|url=https://snl.no/Aktobe|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-11-06|språk=no}}</ref> |
||
Energisektoren har etter hvert erstattet deler av den tradisjonelle tungindustrien.<ref name=":3" /> |
Energisektoren har etter hvert erstattet deler av den tradisjonelle tungindustrien.<ref name=":3" /> |
||
== Kultur == |
== Kultur == |
||
Byen har |
Byen har teater, museer og et [[planetarium]]. Byen har flere moskéer og kirker, blant annet [[Nur Gasyr sentrale moské]] og [[St. Nicholas-katedralen]]. |
||
[[Aktobe regionale lokalhistoriske museum]], åpnet i 1929, er byens eldste museum. Her presenteres både regional og nasjonal historie. Blant utstillingene er smykker funnet i de gamle gravhaugene Besoba og Syntas kurgans som tilhørte sarmatiske nomadiske stammer som bebodde territoriet til det moderne vestlige Kasakhstan fra 700-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. [[Minnemuseet til Aliya Moldagulova]], åpnet i 1985, er til ære for Moldagulova fra Aktobe som gikk inn i hæren 17 år gammel. Hun var snikskytter og anses å være en krigshelt. Hun kjempet i Den store fedrelandskrigen og mistet livet i kampen mot nazistene.<ref name=":4" /> |
|||
[[FK Aqtöbe|FK Aqtobe]] er byens fotballag. |
[[FK Aqtöbe|FK Aqtobe]] er byens fotballag. |
||
Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 01:48
| Aktobe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Kasakhstan | ||
| Ligger ved | Ilek Sazdy | ||
| Grunnlagt | 28. mai 1869 | ||
| Postnummer | 030000 | ||
| Retningsnummer | 7132 | ||
| Areal | 297,39 km² | ||
| Befolkning | 387 807[1] (2015) | ||
| Bef.tetthet | 1 304,04 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 225 meter | ||
| Nettside | akt | ||
 Aktobe 50°17′01″N 57°13′47″Ø | |||
Aktobe (kasakhisk: Ақтөбе) er en kasakhstansk by som ligger i Aqtöbe oblast (region).
Aktobe ligger ved elven Ilek, en av side-elvene til Uralelven. Byen ligger ved sørenden av Uralfjellene der fjellet gradvis går inn i Turanbekkenet.
Aktobe består av et bysentrum og fem landlige distrikter som utgjør byens forsteder. I 2015 hadde byen 387 807 innbyggere og dekket et areal på 297,39 km². Arkitekturen i byen bærer preg av at russiske arkitekter hadde ansvaret for byplanen tilbake i 1874.
Historie
Aktobe ble grunnlagt som Aktyube, som betyr hvit topp eller høyde, da den russiske Aktobe-festningen ble bygget i 1869. Festningen var en del av den nordre forsvarslinjen som i 1869 dannet grensen mellom Sibir og de kasakhiske khanatene. De første russiske bosetterne var bønder som kom i 1878. I 1891 ble garnisonsfestningen av Aktobe omgjort til fylkesbyen Aktubinsk i Turgai-regionen. Den 10. mars 1932 ble Aktubinsk regionssenter i Aktobe-regionen i Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk.[2][3][4]
Under andre verdenskrig ble mange tyske sivile deportert østover på ordre fra Stalin etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Tyskerne ble satt til å reparere nikkelgruvene nordøst for byen, mange av disse døde av sult, kulde og utmattelse.[3] Det er reist et 30 meter høyt monument i Aktobe som symboliserer takknemlighet til lokalbefolkningen på vegne alle de etniske gruppene som en gang ble deportert til Kasakhstan.[5]
11. mars 1999 ble byens navn endret til Aktobe.[4]
Økonomi
I 1901 ble den transaralske jernbanen lagt til Aktobe, dette bidro til sterk vekst i byens industri og økonomi fram til første verdenskrig.[6]
Aktobe har vært et viktig industrisenter. Byen har hatt en betydelig metallindustri og under andre verdenskrig ble det bygget et ferrolegerings-anlegg for å smelte nikkel- og krom-malm fra Mugodzjarfjellene. Mye av industrien ble flyttet til byen fra det daværende Sovjetunionen under den store fedrelandskrigen, dette bidro til den industrielle veksten i byen.[7] I tillegg til utvinning av jern, nikkel og krom har det i Aktobe også blitt produsert næringsmidler, røntgenapparater og deler til anleggsmaskiner.[2][8]
Energisektoren har etter hvert erstattet deler av den tradisjonelle tungindustrien.[6]
Kultur
Byen har teater, museer og et planetarium. Byen har flere moskéer og kirker, blant annet Nur Gasyr sentrale moské og St. Nicholas-katedralen.
Aktobe regionale lokalhistoriske museum, åpnet i 1929, er byens eldste museum. Her presenteres både regional og nasjonal historie. Blant utstillingene er smykker funnet i de gamle gravhaugene Besoba og Syntas kurgans som tilhørte sarmatiske nomadiske stammer som bebodde territoriet til det moderne vestlige Kasakhstan fra 700-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. Minnemuseet til Aliya Moldagulova, åpnet i 1985, er til ære for Moldagulova fra Aktobe som gikk inn i hæren 17 år gammel. Hun var snikskytter og anses å være en krigshelt. Hun kjempet i Den store fedrelandskrigen og mistet livet i kampen mot nazistene.[7]
FK Aqtobe er byens fotballag.
Referanser
- ^ http://pop-stat.mashke.org/kazakhstan-cities.htm.
- ^ a b «Aqtobe | Kazakhstan, City, & Population | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ a b Schreiber, Dagmar (2008). «The Western Regions: Kazakhstan on Sea». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895.
- ^ a b «Internet-service Qazalem». qazalem.kz. Besøkt 6. november 2024.
- ^ «Стела «Қазақ халқына мың алғыс»». Visit Aktobe (på russisk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ a b Trovåg, Einar Orten (18. juli 2013). «Aktobe: Historisk sus og brennheit varme». vikebladet.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ a b Satubaldina, Assel (31. mars 2018). «Aktobe – eclectic city in western Kazakhstan». The Astana Times.
- ^ «Aktobe». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 6. november 2024.
Eksterne lenker
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Aktobe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
