Det demokratisk-republikanske parti: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
omskriving |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{se også|Det demokratisk-republikanske parti (Sør-Korea)}} |
{{se også|Det demokratisk-republikanske parti (Sør-Korea)}} |
||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
{{Infoboks parti}} |
{{Infoboks parti}} |
||
[[Fil:Thomas_Jefferson_by_Rembrandt_Peale,_1800.jpg|thumb|[[Thomas Jefferson]] var en av grunnleggerne]] |
|||
'''Det demokratisk-republikanske partiet''' er forløperen for dagens [[Det demokratiske parti|demokratiske parti]] i [[Amerikas forente stater]]. Partiet ble grunnlagt av [[Thomas Jefferson]] og [[James Madison]] i [[1792]] og var det ene av de to ledende partiene (det andre var [[Føderalistpartiet]]) i den første perioden med partier fram til [[1824]]. |
|||
'''Det demokratisk-republikanske partiet''' var et politisk parti i USA først på 1800-tallet. Det ble forløperen til dagens [[Det demokratiske parti (USA)|demokratiske parti]]. |
|||
Partiet ble opprinnelig kalt «Det republikanske partiet», men motstanderne brukte navnet «Det demokratisk-republikanske partiet» i et forsøk på å koble det til massakrene under [[den franske revolusjon]]. Historikere bruker ofte den siste betegnelsen for å skille det fra dagens [[Det republikanske parti|Republikanske parti]]. Medlemmene ble betegnet som «Republikanere» eller «Jeffersonske republikanere». |
|||
De amerikanske grunnlovsfedrene var skeptiske til partidannelser, men i løpet av [[George Washington]]s presidentperiode begynte det å danne seg en opposisjon rundt [[Thomas Jefferson]] og [[James Madison]]. De var kritiske til [[Alexander Hamilton]]s ekspansive finanspolitikk. Hamilton stod på britenes side under de franske [[revolusjonskrigene]], mens Jefferson og Madison var antibritiske. Rundt 1800 hadde både Det demokratiske-republikanske parti og [[Føderalistpartiet]] tatt form.<ref name="Ellis">{{Kilde bok|forfatter=Ellis, Richard E.|år=2011|artikkel=Democratic Party, 1800–28|redaktør=Kazin, Michael|tittel=The Consise Princeton Encyclopedia of American Political History|side=155–159|utgivelsessted=Princeton og Oxford|forlag=Princeton University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-691-15207-3}}</ref> |
|||
Partiet ble primært dannet for å arbeide mot Føderalistpartiets økonomiske politikk og utenrikspolitikk, hvor partiet blant annet gikk inn for å holde et godt forhold til [[Frankrike]]. Partiet gikk inn for en streng tolkning av [[USAs grunnlov|grunnloven]], med størst mulig selvstyre for delstatene og beskyttelse av den «frie bonde» overfor kapitalkreftene. |
|||
I 1800 vant Det demokratisk-republikanske parti både [[presidentvalget i USA 1800|presidentvalget]] og [[Kongressen (USA)|kongressvalgene]]. Partiet stod sterkest i [[sørstatene]] og de midtatlantiske statene, ikke minst i landbruket, og noe svakere i [[New England|Ny-England]].<ref name="Ellis" /> |
|||
Fram til nederlaget [[Den britisk-amerikanske krig]] i [[1812]] gikk partiet imot føderalistenes politikk med hensyn til skatter, utviklingen av en marine og andre militærkostander, statsgjeld og etabling av en føderal statsbank, men etter 1812 ble partiet delt i disse spørsmålene, med Jefferson og Madison som ledere av hver sin fløy. Etter at Føderalistpartiet ble splittet i 1815, sluttet store delen fra dette partiet seg til Madisons fløy. |
|||
Det demokratisk-republikanske parti hadde ikke noe egentlig program, men stod for en streng grunnlovstolkning. Jefferson og Madison kom i 1798 med sine betenkninger, som sa at delstatene kunne prøve føderale lover, og at all makt som ikke var eksplisitt gitt til føderale myndigheter, lå hos delstatene.<ref name="Ellis" /> |
|||
Partiet hadde følgende [[USAs president|presidenter]]: |
|||
* [[Thomas Jefferson]] (valgt i 1800 og 1804) |
|||
* [[James Madison]] (valgt i 1808 og 1812) |
|||
* [[James Monroe]] (valgt i 1816 og 1820) |
|||
Det demokratisk-republikanske parti ble sittende med makten også under presidentene James Madison og [[James Monroe]]. Partiet kom ikke til å redusere føderale myndigheters makt, men reduserte skattene og statsutgiftene, blant annet ved bruke mindre på militæret, og brukte overskuddene til å betale ned statsgjelden. Samtidig skjedde en stor territoriell ekspansjon gjennom [[indianerkrigene|krig med urbefolkningen]] og oppkjøp. Denne politikken skuffet en del av partiets opprinnelige tilhengere.<ref name="Ellis" /> |
|||
Partiet dominerte [[USAs kongress|Kongressen]] og de fleste delstatens forsamlingen, men sto svakest i [[New England]]. William H. Crawford var deres siste presidentkandidat som tapte valget i 1824. På den tiden var partiet i oppløsning i en rekke fraksjoner, en ledet av [[Andrew Jackson]] ledet fram til dagens demokratiske parti. En annen fraksjon, ledet av [[Henry Clay]] og [[John Quincy Adams]] førte til [[Det nasjonalrepublikanske partiet]] og senere [[Whig Party (USA)|Whig Party]]. |
|||
Ved [[presidentvalget i USA 1824|presidentvalget i 1824]] var Det demokratisk-republikanske parti i oppløsning som følge av økonomisk krise etter panikken i 1819 og strid om slaverispørsmålet etter [[Missourikompromisset]] i 1820. [[William H. Crawford]] vant formelt sett partiets presidentnominasjon, men tapte valget mot fraksjonen rundt [[Andrew Jackson]]. Jacksons tilhengere dannet det som ble [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].<ref name="Ellis" /> |
|||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Siste sideversjon per 9. nov. 2024 kl. 17:48
Det demokratisk-republikanske parti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | USA | ||
| Leder(e) | Thomas Jefferson, James Madison | ||
| Grunnlagt | 1791 | ||
| Nedlagt | 1825 | ||
| Forgjenger | Anti-Administrasjons Partiet | ||
| Etterfølger | Det demokratiske parti | ||
| Hovedkvarter | Washington D.C. | ||
| Ideologi | Republikanisme i USA agrarparti antiføderalisme republikanisme klassisk liberalisme liberal nasjonalisme | ||
Det demokratisk-republikanske partiet var et politisk parti i USA først på 1800-tallet. Det ble forløperen til dagens demokratiske parti.
De amerikanske grunnlovsfedrene var skeptiske til partidannelser, men i løpet av George Washingtons presidentperiode begynte det å danne seg en opposisjon rundt Thomas Jefferson og James Madison. De var kritiske til Alexander Hamiltons ekspansive finanspolitikk. Hamilton stod på britenes side under de franske revolusjonskrigene, mens Jefferson og Madison var antibritiske. Rundt 1800 hadde både Det demokratiske-republikanske parti og Føderalistpartiet tatt form.[1]
I 1800 vant Det demokratisk-republikanske parti både presidentvalget og kongressvalgene. Partiet stod sterkest i sørstatene og de midtatlantiske statene, ikke minst i landbruket, og noe svakere i Ny-England.[1]
Det demokratisk-republikanske parti hadde ikke noe egentlig program, men stod for en streng grunnlovstolkning. Jefferson og Madison kom i 1798 med sine betenkninger, som sa at delstatene kunne prøve føderale lover, og at all makt som ikke var eksplisitt gitt til føderale myndigheter, lå hos delstatene.[1]
Det demokratisk-republikanske parti ble sittende med makten også under presidentene James Madison og James Monroe. Partiet kom ikke til å redusere føderale myndigheters makt, men reduserte skattene og statsutgiftene, blant annet ved bruke mindre på militæret, og brukte overskuddene til å betale ned statsgjelden. Samtidig skjedde en stor territoriell ekspansjon gjennom krig med urbefolkningen og oppkjøp. Denne politikken skuffet en del av partiets opprinnelige tilhengere.[1]
Ved presidentvalget i 1824 var Det demokratisk-republikanske parti i oppløsning som følge av økonomisk krise etter panikken i 1819 og strid om slaverispørsmålet etter Missourikompromisset i 1820. William H. Crawford vant formelt sett partiets presidentnominasjon, men tapte valget mot fraksjonen rundt Andrew Jackson. Jacksons tilhengere dannet det som ble Det demokratiske parti.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Democratic-Republican Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
