Sveton
| Sveton | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no) | |||
| Født | Caius Suetonius Tranquillus ca. 70[1]  | ||
| Død | ca. 126 Det romerske keiserriket[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, historiker, sekretær, biograf, lyriker, antikvar | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket[3] | ||
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann. Han var av ridderstanden og hadde ulike sekretærstillinger i de øverste sjikt i den keiserlige administrasjon og var blant annet en del av Plinius den yngres stab da han var prokonsul i Pontus. Han er best kjent for sitt verk Om Cæsarernes liv (De vita Caesarum), som er en av de fremste kildene for det tidlige romerske keiserdømmet. Han regnes blant de mer objektive av antikkens historikere, men hans sym- og antipatier kommer ofte frem i tekstene. Bortsett fra få fragmenter fra hans omfangsrike forfatterskap er det kun biografien om de tolv keiserne fra Julius Cæsar til Domitian som er bevart i dag.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Hver av Svetons biografier over de tolv keiserne er oppdelt tematisk, det vil si at de består av avsnitt som beskriver henholdsvis keiserens dyder og laster, hans spise- og seksualvaner, hans humor og videre, men i motsetningen til andre antikke forfattere, som eksempelvis Plutark, utleder ikke Sveton noen form for moraliserende konklusjon om sitt portrett. Beskrivelsene følger heller ikke et kronologisk mønster og de politiske aspekter i keiserens liv er nesten helt fraværende i Svetons skildring. Det betyr at dette er en ytterst problematisk kilde til den tidlige keisertidens politiske historie, men er omvendt en god mentalitetshistorisk kilde til den romerske overklasse.
Verket, De vita Caesarum, er nesten bevart i sin helhet, kun de første delene som omhandler Julius Cæsars opprinnelse og barndom mangler.
I et avsnitt i biografien om Claudius nevner han at noen som følger «Chresto» er involvert i bråk i det jødiske samfunnet i Roma, og at dette førte til at keiseren forviste dem. Dette kan bli tolket som den tidligste henvisningen til en kristenforfølgelse eller jødeforfølgelse, avhengig av om det det er Kristus eller en annen han egentlig viser til.[4]
Andre verker som er kjent er:
- De Illustribus Grammaticis
- De Claris Rhetoribus
- De Viribus Illustris
Norske oversettelser av Sveton
[rediger | rediger kilde]- Romerske keisere (De vita Caesarum) oversatt av Henning Mørland 1974 ISBN 8203060064
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118619918, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, Sujit R. Varma, IMDb-ID nm1306711, www.imdb.com, avsnitt, vers eller paragraf Mini Bio, besøkt 28. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, Sujit R. Varma, IMDb-ID nm1306711, www.imdb.com, avsnitt, vers eller paragraf Overview, besøkt 28. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ På latin lyder teksten: «Iudaeos impulsore Chresto assidue tumultuantis Roma expulit.» – SVETONI TRANQVILII VITA DIVI CLAVDI, i en engelsk oversettelse: «He banished from Rome all the Jews, who were continually making disturbances at the instigation of one Chrestus.» og på norsk vil oversettelsen være «Han forviste fra Roma de jødene som stadig laget tumulter ved undersøkelsene om en Chresto». Slingerland, H. Dixon: Claudian Policymaking and the Early Imperial Repression of Judaism at Rome. South Florida Studies in the History of Judaism, 160. Atlanta, Scholars Press, 1997, mener at bevisbyrden ligger på den som vil identifisere Chresto med Kristus, ikke blant dem som er uenige (side 169-217).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]