Sumpbever

Sumpbever
	Nomenklatur
	Myocastor coypus; Molina, 1782
	Synonymi
	Myocastoridae
	Populærnavn
	sumpbever; (beverrotte, nutria);
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Gnagere
Underorden	Marsvingruppen
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	ved ferskvann og saltvann
Utbredelse:
	rød – naturlig utbredelse; rosa – innført

Sumpbever (Myocastor coypus) er en stor, beverlignende gnager. Den er eneste art i familien Myocastoridae, og man regner med fire underarter. Sumpbeveren kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men forvillede dyr er påtruffet i Norge.^[4]

Beskrivelse

Sumpbever har en kroppslengde 40–60 cm, halelengde 25–45 cm og en vekt på 4–12 kg. Pelsen er gråbrun med hvit snute. De store gnagertennene er tydelig teglrøde. Svansen er rund og ligner en rottehale. Bakføttene har svømmehud mellom tærne.

Utbredelse

Den lever i Sør-Amerika, men er innført til Europa framfor alt for pelsens skyld. Viltlevende populasjoner finnes i de fleste verdensdeler unntatt Australia og Antarktis, men bare sparsomt i Afrika. I Sverige er den observert i Småland, Södermanland, Värmland, Dalarna, Härjedalen og Norrbotten.

Arten gjør mye skade ved å undergrave elvebredder og forbygninger slik at de raser ut. Den beiter kraftig på vegetasjonen slik at frodige sumpområder kan bli omdannet til områder med åpent vann. Dette er en trussel for flere arter av fugler, fisk og virvelløse dyr. Sumpbever er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.^[5]^[6]

Frittlevende sumpbever er ikke funnet i Norge siden 1960-tallet, og det antas at vintrene er for kalde til at den kan etablere stabile bestander. I Fremmedartslista er den vurdert som en dørstokkart med lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.^[3]

Habitat

Sumpbeveren lever i og nær vann, såvel saltvannsstrender som sjøer og elver. Den ser ut til å foretrekke langsomt rennende elver med gjengrodde strender. Den blir sjelden sett mer enn 100 meter fra vann.^[7]

Atferd

Den er en god svømmer og dykker, men oppholder seg også på land. Sumpbeveren kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv morgen og kveld. Pelsen holdes vanntett ved hjelp av et fett sekret som kommer fra kjertler i munnvikene. Dyret graver ganger med et hi i strandkantene, men kan også overta ganger fra bisam. Sumpbeveren lever i par eller familiegrupper, som kan vokse til små kolonier.

Forplantning

Sumpbeveren kan få unger hele året og får 2–3 kull per år. Etter omtrent 4 måneders drektighet føder hunnen 1–14 (vanligvis 4–6) velutviklede, seende unger. De dier i 1,5–2,5 måneder, og kan gjøre det også i vann på grunn av spenenes plassering. De kan bli opp til 12 år gamle.

Føde

Den lever mest av vannplanter, men kan også i mindre utstrekning ta animalsk føde, for eksempel snegler.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.
^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Artsnavn ble forandret fra «nutria» til «sumpbever» september 2009
^ ^a ^b Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for sumpbever Myocastor coypus som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
^ Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3) Taksonomien til American Museum of Natural History er referanse for norsk systematikk
^ «Myocastor coypus (coypu)». Invasive Species Compendium. Besøkt 18. juni 2020.
^ S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter (2000). «100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database» (PDF). Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2018. Besøkt 18. juni 2020.
^ Rødliste fra IUCN besøkt 15. januar 2010.

Eksterne lenker

(en) Sumpbever – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Sumpbever i Encyclopedia of Life
(en) Sumpbever i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sumpbever hos Artsdatabanken
(sv) Sumpbever hos Dyntaxa
(en) Sumpbever hos Fauna Europaea
(en) Sumpbever hos Fossilworks
(en) Sumpbever hos ITIS
(en) Sumpbever hos NCBI
(en) Kategori:Myocastor coypus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Myocastor coypus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[adb_taxon_47958-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.

[ANB-2] Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Artsnavn ble forandret fra «nutria» til «sumpbever» september 2009

[fremmedart-3] Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for sumpbever Myocastor coypus som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.

[MSW3-4] Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3) Taksonomien til American Museum of Natural History er referanse for norsk systematikk

[5] «Myocastor coypus (coypu)». Invasive Species Compendium. Besøkt 18. juni 2020.

[6] S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter (2000). «100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database» (PDF). Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2018. Besøkt 18. juni 2020.

[IUCN-7] Rødliste fra IUCN besøkt 15. januar 2010.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]