Kurdistanhøne
| Kurdistanhøne | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tetraogallus caspius (S.G. Gmelin, 1784) | |||
| Synonymi | |||
| Tetrao caspius | |||
| Populærnavn | |||
| kurdistanhøne, fjellhøne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | hønsefugler | ||
| Familie | fasanfamilien | ||
| Slekt | kongehøns | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, fjelltrakter | ||
| Utbredelse: | Sørvest-Asia | ||
Kurdistanhøne (Tetraogallus caspius) er en hønsefugl i fasanfamilien og inngår i slekten kongehøns, som består av fem arter. Arten har tilhold i fjellene sør for Svartehavet og Kaspihavet i Asia. Arten er ifølge BirdLife International livskraftig,[1] men den er oppført i CITES Appendix I, som omfatter de mest truede artene i verden, og handel med disse er i praksis stort sett forbudt.[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Kurdistanhøne blir 55–61 cm lang og hannen blir større enn hunnen.[2] Hannen veier 2 500–2 684 g, hunnen 1 800–2 344 g.[2] Vingespennet utgjør 95–105 cm.[2] Fjærdrakten har et mønster i grått, brunt, hvitt og svart, men er litt lysere enn hos slektningen kaukasushøne (T. caucasicus). Vingene har store, hvite felt som hos andre kongehøns.
Habitatet består av fjellskråninger, for det meste fra 2 400 moh opp til snølinjen, men noen steder ned til 1 800 moh og opp til 4 000 moh. Fuglene finnes på skrenter og steinete utspring, av og til også i områder mellom tregrensen og permanente snølagte områder, og til og med nede blant trærne på sensommeren. Det typiske habitatet består av bratte skråninger, som mangler snødekke, og kløfter, fjellknauser og lignende, med snøflekker og noe urte- og gressdekke.[2]
Arten antas å være planteeter, med lignende diett som kaukasushøne, men detaljerte ernæringsstudier eksisterer ikke. I likhet med kaukasushøna, flyr arten nedoverbakke fra hvilesteder i høyfjell tidlig om morgenen, der de lever i skråninger og gradvis beveger seg oppover igjen i løpet av dagen. Fuglene tar pause for å hvile fra spisingen midt på dagen. De opptrer vanligvis i par eller spredte grupper på opptil åtte individer, men om høsten samles de av og til i mye større grupper, på opptil 60 fugler.[2]
Det norske navnet «kurdistanhøne» er misvisende. Det er bare i et lite område rundt Vansjøen at arten forekommer i områder med kurdisk befolkning.[1][3]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]
- Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
- Phasianidae, fasanfamilien
- Pavoninae
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Tetraogallus, kongehøns (5 arter)
- T. tibetanus, tibethøne
- T. altaicus, altaihøne (monotypisk)
- T. caucasicus, kaukasushøne (monotypisk)
- T. caspius, kurdistanhøne
- T. c. caspius, nominatformen er utbredt i fjellene i Øst-Tyrkia, Sør-Russland og Vest-Iran
- T. c. semenowtianschanskii, er utbredt i Zagrosfjellene i Sørvest-Iran
- T. himalayensis, himalayahøne
- Tetraogallus, kongehøns (5 arter)
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Pavoninae
- Phasianidae, fasanfamilien
- Phasianoidea, fasanfugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c BirdLife International 2012. Tetraogallus caspius. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 13. april 2014.
- ^ a b c d e f McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Caspian Snowcock (Tetraogallus caspius), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.cassno1.01
- ^ J.F. Clements, T.S. Schulenberg, M.J. Iliff, B.L. Sullivan, C.L. Wood og D. Roberson. 2013. The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8. Nedlastet fra http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kurdistanhøne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kurdistanhøne hos Artsdatabanken
- (en) Kurdistanhøne hos Fauna Europaea
- (en) Kurdistanhøne hos ITIS
- (en) Kurdistanhøne hos NCBI
- (en) Kategori:Tetraogallus caspius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tetraogallus caspius – detaljert informasjon på Wikispecies
