Hopp til innhold

Ohio

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 27. feb. 2024 kl. 18:14 av 12u (diskusjon | bidrag) (Beskyttet «Ohio»: Gjentatt hærverk/spam ([Redigering=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 27. mai 2024 kl. 16:14 (UTC)) [Flytting=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 27. mai 2024 kl. 16:14 (UTC))))
Ohio
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadColumbus
Største byColumbus
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
116 095,96 km²
106 055,82 km²
10 040,14 km²
Befolkning
- Tetthet		11 536 504 (2010)
99,37 innb./km²
Innlemmetnr: 17
år: 1803
ForkortelseOH
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørMike DeWine
Beliggenhet
Kart over Ohio
Ohio (rødt) i USA
Ohio på Commons
«Ohio» har flere betydninger.

Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Delstaten hadde 11 536 504 innbyggere ifølge folketellingen i 2010[1] og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

Geografi

Ohio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker (counties på engelsk).


Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i 1800–2019
År Folkemengde %±
1800
  
 45 365 - %
1810
  
 230 760 408,7%
1820
  
 581 434 152,0%
1830
  
 937 903 61,3%
1840
  
 1 519 467 62,0%
1850
  
 1 980 329 30,3%
1860
  
 2 339 511 18,1%
1870
  
 2 665 260 13,9%
1880
  
 3 198 062 20,0%
1890
  
 3 672 329 14,8%
1900
  
 4 157 545 13,2%
1910
  
 4 767 121 14,7%
1920
  
 5 759 394 20,8%
1930
  
 6 646 697 15,4%
1940
  
 6 907 612 3,9%
1950
  
 7 946 627 15,0%
1960
  
 9 706 397 22,1%
1970
  
 10 652 017 9,7%
1980
  
 10 797 630 1,4%
1990
  
 10 847 115 0,5%
2000
  
 11 353 140 4,7%
2010
  
 11 536 504 1,6%
2019
  
 11 689 100 1,3%
Kilder: Kilde: 1910–2010[2]
2019 Estimate[3]

Økonomi

Ohio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet» med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.

Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.

Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 461,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,5% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.338 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.

Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.[4]

Politikk

På føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen. I Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.

Kjente personer

Referanser

  1. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 18. februar 2012. 
  2. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data—2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 10. oktober 2013. Besøkt 18. februar 2012.  Arkivert 20110823162839 hos WebCite
  3. ^ «QuickFacts Ohio; UNITED STATES». 2019 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. 18. februar 2020. Arkivert fra originalen 27- desember 2018. Besøkt 18. februar 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  4. ^ Emily Flitter, New York Times: : «USA-valg» trykt i BT-magasinet 17. oktober 2020

Eksterne lenker

Regional-geografien

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ohio&oldid=24299730»