Hopp til innhold

Connecticut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Connecticut
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadHartford
Største byBridgeport
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

14 357,16 km²
12 547,97 km²
1 809,19 km²
Befolkning
- Tetthet
3 574 097 (2010)
248,94 innb./km²
Innlemmetnr: 5
år: 1788
ForkortelseCT
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørNed Lamont
Beliggenhet
Kart over Connecticut
Connecticut (rødt) i USA

Connecticut er en delstat i USA. Ordet er avledet fra et algonkinsk ord quinnehtukqut som beskriver en tidevannselv og uttales konnettikutt.[1] Staten har høyest inntekt per innbygger, Human Development Index (0,962) og median husholdningsinntekt i hele USA.[trenger referanse] Connecticut er et viktig senter for finans, forsikring og høyere utdanning. Yale University, et ledende universitet, ligger i New Haven.[1]

Connecticut har en del kupert landskap samt noe fjell i vest. Gjennom området flyter Connecticut-elven som danner en bred, fruktbar dal. Industri og jordbruk er de viktigste næringene.[2] Connecticut-dalen er det viktigste jordbruksområdet i New England.[3]

Connecticut grenser i sør til Long Island-sundet, i vest til New York, i nord til Massachusetts og i øst til Rhode Island. Delstatens hovedstad er Hartford, og andre store byer er New Haven, New London, Norwich, Stamford, Waterbury, Danbury og Bridgeport.

Navnet «Connecticut» kommer fra et algonkinsk indiansk ord som betyr «stedet ved den lange elven» eller «ved den lange tidevannsbølge-elven». Connecticut er en av de opprinnelige tretten koloniene. De første europeerne som slo seg permanent ned i Connecticut var engelske puritanere fra Massachusetts i 1623. Deres første konstitusjon, de «fundamentale ordrene», ble adoptert 14. januar 1639 mens dagens konstitusjon, den tredje for Connecticut, ble innført i 1965. Den tradisjonelle forkortelsen for statens navn er «Conn». På grunn av en svindel i kolonitiden hvor fersken-steiner ble utgitt for å være muskat-nøtter, blir Connecticut kalt «the nutmeg state» (muskatstaten) og en innbygger fra Connecticut blir gjerne kalt en «nutmegger».

På 1630-tallet begynte nybyggere å vandre fra Massachusetts til den fruktbare Connecticut-dalen, dels på jakt etter jord, dels fordi de var uenige med guvernør John Winthrops styring av Massachusetts-kolonien. I 1639 sluttet tre etableringer i Connecticut seg sammen og laget en serie bestemmelser, Fundamental Orders, for styringen av kolonien. Fundamental Orders of Connecticut regnes som en av verdens eldste skriftlige forfatninger.[4][2]

De vestlige grensene til Connecticut har blitt dramatisk endret i tidens løp. Ifølge en avtale fra 1650 med nederlenderne, gikk den vestlige grensen nord fra den vestlige siden av Greenwich Bay «så sant denne linjen ikke kommer innenfor 16 km fra Hudson-elven». På den annen side gav Connecticuts opprinnelige kontrakt fra 1662 tilgang til alt land til det «sørlige hav», dvs. Stillehavet. Enighet med New York, en krig med Pennsylvania, kongressjonell intervensjon og salget av det vestlige området brakte staten til dagens grenser.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutviklingen i Connecticut 1790–2023
År Folkemengde
1790
  
237 946 - %
1800
  
251 002 5,5%
1810
  
261 942 4,4%
1820
  
275 248 5,1%
1830
  
297 675 8,1%
1840
  
309 978 4,1%
1850
  
370 792 19,6%
1860
  
460 147 24,1%
1870
  
537 454 16,8%
1880
  
622 700 15,9%
1890
  
746 258 19,8%
1900
  
908 420 21,7%
1910
  
1 114 756 22,7%
1920
  
1 380 631 23,9%
1930
  
1 606 903 16,4%
1940
  
1 709 242 6,4%
1950
  
2 007 280 17,4%
1960
  
2 535 234 26,3%
1970
  
3 031 709 19,6%
1980
  
3 107 576 2,5%
1990
  
3 287 116 5,8%
2000
  
3 405 565 3,6%
2010
  
3 574 097 4,9%
2020
  
3 605 944 0,9%
2023
  
3 617 176 0,3%
Kilder: [5][6]

En undersøkelse fra 2001 av Connecticut-borgeres religiøse selvidentifikasjon gav den følgende fordeling:[7]

Den betydelige jødiske befolkningen i staten er konsentrert i byer langs kysten mellom Greenwich og New Haven-området, og dessuten i Hartford-området, særlig i forstaden West Hartford. Pågående innvandring bringer i noen grad andre religioner inn i staten.

Tjenestesektoren er den klart viktigste i Connecticut, og inntekten per innbygger er den høyeste i hele USA[trenger referanse], med unntak av hovedstadsdistriktet Washington D.C. Det produseres fly- og romfartsutstyr, presisjonsinstrumenter, og halvfabrikata av mange slag.


Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 204,1 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,3 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 8,7 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 49 852 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). USA og Canada. xx: Faktum. ISBN 8254002320. 
  2. ^ a b Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). USA og Canada. Norge: Faktum. ISBN 8254002320. 
  3. ^ De Forente stater. Gyldendal. 1985. ISBN 8205150117. 
  4. ^ Ingrid Semmingsen (1972). En verdensmakt blir til. Aschehoug. s. 22. ISBN 8203052150. 
  5. ^ «Population: 1790 to 1990» (PDF). United States Census Bureau. Arkivert (PDF) fra originalen 24. september 2015. Besøkt 25. oktober 2015. 
  6. ^ Bureau, US Census. «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. Arkivert fra originalen 29. april 2021. 
  7. ^ Mayer, Egon (2001). «American Religious Identification Survey, Key Findings, Exhibit 15». City University of New York. Arkivert fra originalen 19. desember 2006. Besøkt 4. januar 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]