Hopp til innhold

Sølvveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 19. aug. 2024 kl. 09:45 av Marterum (diskusjon | bidrag) (pirk)
Informasjonsskilt satt opp av Statens vegvesen.
Eksempel på informasjonsskilt langs Sølvveien.

Sølvveien sykkelrute går langs den drammenske kongevei. Veien er Norges første offentlige vei, og ble anlagt mellom Konningsberg og Christiania etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Veien gikk opprinnelig til Hokksund, men ble forlenget til Bragernes i Drammen og videre til Christiania. Det var Christian IV av Danmark og Norge som ønsket sølvet og bestemte over både sølvgruvene og opprettelsen av veien. Strekningen var hovedveg helt frem til 1905, da den ble erstattet av ny veg. Dagens E134.

Sykkelruta går gjennom variert kulturlandskap, passerer mange steder med ny og eldre industrihistorie og andre attraksjoner på rolige veier. Traseen er lagt langs veier der det er mest logisk å sykle og har flere deler med separat sykkelinfrastruktur. Ruta går gjennom sju kommuner. Statens Vegvesen har satt opp flere informasjonstavler langs vegen.

Ruta i Kongsberg har flere severdigheter direkte relatert til Sølvveien

  • Sølvgruvene: Starten og hele grunnlaget for Sølvveien. Gruveåsen, som gruvene ligger i, er Norges største område som er fredet etter kulturminneloven. Gruvene er nå en del av Norsk Bergverksmuseum og i sommerhalvåret går det daglig tog inn i fjellet til Kongens gruve.
  • Sakkerhusene: Bygninger som ble reist for ukependlende gruvearbeidere.
  • Bergseminariet/Regimentsgården: Bergseminaret ble bygget i 1786 for å huse høyere utdanning for bergteknikk som hadde foregått på Kongsberg siden 1757. Formålet var å styrke Danmark-Norges bergverkskunnskap og å høyne kompetansenivået ved Kongsberg Sølvverk.
  • Smeltehytta: Del av Norsk Bergverksmuseum som ligger like ved fossen i Kongsberg sentrum. Museet viser den over 330 år gamle historien til gruvedriften i Kongsberg.
  • Kjærlighetsstien er en av de eldste og best bevarte delene av Sølvveien. Den ligger vest sørvest for krysset Lurdalsveien Kongsbakken. Langs stiene ligger det godt bevarte steingjerder som er rester etter fegater og inngjerding av løkker. Løkkelandskapet på Kongsberg er et enestående kulturmiljø i Europeisk sammenheng. Løkkene ble etablert kort tid etter gruvedriften. De var eiet av mennesker fra alle samfunnslag og ble brukt til dyrking og beite. Det har vært rundt 250 løkker på Kongsberg.
  • Bomstua[1] er Norges eldste «bomstasjon». Bygget var i drift mellom 1721 og 1841. I og med at den ligger langs Sølvveien var den en av de viktigste bomstasjonene i Kongsberg. Inntektene gikk til å vedlikeholde broene.

I Øvre Eiker er det også steder som har kobling til Sølvveien:

  • Smedbrua er en av de eldste steinhvelvbruene i landet og sannsynligvis satt opp på 1760 tallet.[2] Den krysser Fiskumelva og ligger på den opprinnelige delen av Sølvveien som ble etablert på 1620-tallet. Fortsatt snevres den gamle Kongeveien inn til opprinnelig bredde når den passerer Smedbrua. Brua er fredet.
  • Lille Smedbrua er steinbrua over Liverudbekken.[2] Kalles også Skogen bru.
  • Dunserud Gjestgiveri: Tidligere gjestgiveri med vakker utsikt over Eikerbygda.
  • Fiskum gamle kirke: Steinkirke fra ca. 1250 ved Fiskumvannet.
  • Haug kirke: Langkirke av naturstein opprinnelig reist i middelalderen, trolig år 1200-1250.
  • Temte gård er en historisk gård som ligger mellom Hokksund og Krokstadelva. Navnet er nevnt allerede i 1417. Her finnes en unik samling med hestevogner og bronsehester på gårdsplassen.[3]
Kart

Drammen

  • Steinbrua ved Brekke: Spor av steinbru nedenfor Brekke gård.[4]
  • Bragernes torg: Stortorget i Drammen og har i mange hundre år vært det sentrale stedet for handel og skipsfart på nordsiden av Drammenselva.
  • Bragernes kirke: Gamle Bragernes kirke ble bygget i 1708, men brant ned under bybrannen i Drammen i 1866. Den nye kirken er fra 1871. Altertavlen, fra 1871, ble tatt ned og gjemt i Sølvgruvene på Kongsberg under andre verdenskrig.[5]

Lier

  • Lier Bygdetun: Utendørsmuseum som ligger i Lierdalen med ulike bygninger som er representative for regionen. Heg gjestgiveri er flyttet hit fra Heggtoppen og var gjestgiveri og kro langs Sølvveien.[6]
  • Paradisbakkene er en del av den gamle Kongeveien og var i bruk til 1865. I dag er en liten strekning forbi Lier Bygdetun bevart slik den opprinnelig ble bygget.[7]

Asker

  • «Sølvveien»,[8] en kilometer lang veistrekning på Gamle Drammensvei like nord for Pudderudvannet og E18. Strekningen har fått fast dekke, men bortsett fra dette har den beholdt sitt opprinnelige utseende.

Referanser

  1. ^ «Kongsberg: 400 år med bompengehistorie i Sølvbyen». Statens vegvesen. 13. februar 2020. Besøkt 7. august 2024. 
  2. ^ a b «Smedbruene på Gamleveien | Eiker Arkiv». Besøkt 7. august 2024. 
  3. ^ «TEMTE NEDRE – OM GÅRDEN OG FOLKENE SOM LEVDE DER | Eiker Arkiv». Besøkt 7. august 2024. 
  4. ^ «Den gamle steinbrua ved Brekke – en del av Sølvveien | Eiker Arkiv». Besøkt 7. august 2024. 
  5. ^ «Om Bragernes kirke». Bragernes menighet. Besøkt 7. august 2024. 
  6. ^ «Heg Gjestgiveri | Lier Bygdetun». lier-bygdetun.no (på norsk). Besøkt 7. august 2024. 
  7. ^ «Paradisbakkene». Lieropplevelser. Besøkt 7. august 2024. 
  8. ^ «256 Sølvveien». Vegvalg - Nasjonal verneplan - Veger - Bruer - Vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen Vegdirektoratet. 2002. s. 260. ISBN 82-91130-20-5. 

Litteratur

Eksterne lenker