Hopp til innhold

Fiskum gamle kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiskum gamle kirke
OmrådeØvre Eiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Byggeår1250
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet
Kart
Fiskum gamle kirke
59°41′56″N 9°48′35″Ø
Fiskum gamle kirke på Commons

Fiskum gamle kirke er en langkirke fra ca. 1250 i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Det er en steinkirke viet Hellig Olav, med 150 sitteplasser.

Kirken hadde lenge vært for liten, og da kommunen var blitt eier i 1856 ble det utarbeide planer for utvidelse av kirken, men planene ble avvist.

I stedet reiste man en ny Fiskum kirke ca. 500 meter lenger nord, den var ferdig i 1866. Da bygden hadde fått ny kirke 1866, var det meningen at den gamle skulle rives. H. Kiær, som var prest i bygden på den tiden, reiste en opinion for å redde kirken og overtok den for 100 speciedaler 1876. Senere er kirken gått over til å bli en særskilt stiftelse hvis styre er ansvarlig for vedlikeholdet. Kirken ligger ved vestbredden av Fiskumvannet og Fiskumelven går rett syd for kirken. Den gamle veien krysser elven her og går langs sydsiden av kirkegården opp mot prestegården nordvest for kirken.

Kirkens interiør var motiv på et av Televerkets festtelegram i perioden 1941–76, tegnet av Ruth Krefting.[1]

Kirken består av et kort skip og et lavere og smalere, rett avsluttet kor. Skipets nordmur er ca. 35 cm lenger enn sydmuren med den følge at skipets østmur er stillet skrått. Korets østmur har tilsvarende skjevhet. Et murt sakristi er tilføyet på korets nordside og har inngang fra koret. Koret har sydportal og vindu i øst og syd. Skipet har hovedinngang i vest, gjenmurt sydportal og to vinduer i hver sidemur. Foran skipets vestportal står et våpenhus av bindingsverk, og midt på skipets møne sitter en takrytter.

Mot koret

Kirken er oppført av bruddsten i kalkmørtel og er pusset innvendig. Utvendig er murene fuget og slemmet, slik at murverket kan studeres. Stenmaterialet har varierende formater og gjennomgående temmelig ujevn visflate. Best murverk har skipets vestmur med noenlunde jevnstore stener murt på ligg med god gjennomgående skiftegang. Det forekommer visstnok ikke hugne sten hverken på hjørnene eller i portalenes og vinduenes innfatning. Murene er 1,1-1,2 m tykke bortsett fra søndre del av skipets østmur, som er betydelig tykkere i partiet syd for koret.

Et murparti ble styrket med jernbånd ved en reparasjon i 1820-årene. Disse ble fjernet da murene ble reparert 1947. Ved samme anledning ble fundamentene styrket med en påmurt sokkel utvendig og innvendig. Dessuten ble utvendig murpuss fjernet, sprekker og skrammer reparert, og murene ble spekket, fuget og slemmet.

Koråpningen i skillemuren mellom skip og kor er ca. 3,30 m bred og har rundbuet overdekning murt av gule tegl. Det er på det rene at den nåværende koråpning er resultatet av en utvidelse av den eldre, hvis størrelse er ukjent. Utvidelsen har antagelig funnet sted i forbindelse med arbeider i 1822 ble det anskaffet «500 stk. Muursteen» og betalt lønn til «Muurmester Peder Thommessen Fiskeløs for istandsætte hvelvingen». Prekestolen er plassert inntil koråpningens sydside.

Skipets vestportal er opprinnelig, den har rundbuet og både sider og bue er fullstendig dekket av mørtel, slik at stenene ikke er synlige. Skipets sydportal er gjenmurt, utsiden kom til syne ca. 3,40 m fra vesthjørnet da murenes utvendige puss ble fjernet 1947.

Korets østmur har kirkens eneste bevarte opprinnelige vindu. Det har vannrett overdekning og er ca. 25 cm bredt og ca. 90 cm høyt utvendig. Vindusåpningen vider seg traktformet ut innover hvor det er ca. 88 cm bredt og ca. 125 cm høyt. Vinduet har en treramme som er delt i 3 ruter. Kirkens øvrige vinduer har visstnok fått sin nåværende form i 1800-årene. I sakristiet var det allerede i 1740 en «jern Kakel-ovn» og i 1796 omtales igjen sakristiets kakkelovn «til Varme om vinteren».

Kirkens tak har vært tekket med tegl siden 1600-årene. Gulvene i kirken har antagelig fulgt terrengets og sokkelens fall mot øst. Det nåværende gulv, som går vannrett i samme nivå i skip og kor, ligger ca. 10 cm over bunnen i skipets vestportal og mer enn 50 cm over bunnen i koråpningen.

Døpefonten i tre er plassert på nordsiden under korbuen, den er laget av Lars Sivertsen i 1713, foten er nyere.[2] Galleriet går langs skipets vest- og nordmur og det har oppgang i nordvestre hjørne, orgelet er plassert ved siden av oppgangen. Altertavle, antagelig fra ca. 1713, muligens av Lars Sivertsen, med motiv av korsfestelsesgruppe, Maria og Johannes i barokk stil. Prekestol fra 1650 har gipsornamenter fra 1747 av Hans Drakenius Anchersen. Alter utført av kraftige liggende bord med brutte hjørner på fremsiden (L 178 cm, D 96 cm, H 100 cm).[2]

I tillegg er det mange gjenstander fra 1600 og 1700-tallet, lysekrone, lysestaker, ornamentkiste, skap, lenestol, bøker, osv. Ellers kan nevnes en almissetavle antatt fra 700-årene, restaurert i 1983, og et persisk teppe (322 cm X 158 cm) fra ca. 1700 med blått og grønt mønster på rød bunn med initialer OJE og MJD og årstall 1714 i sølvbånd (Otmar Jensen Elligers og Mette Jørgensdatter på Fossesholm).[3]

Orgelet i kirken ble opprinnelig bygget av E. F. Walcker & Cie i Ludwigsburg i Baden-Württemberg i Tyskland og installert i Viker kirke i Vestre ÅdalRingerike i 1876. Der ble det byttet ut med et nytt midt i 1980-årene, men det vesle Walcker-orgelet fikk sin renessanse oppunder taket på kirka her i Fiskum i 1986. Orgelet ble renovert i 2020.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Telegram-motiv, fra den private hjemmesiden la9dl.no
  2. ^ a b Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker : norsk kirkeleksikon. Vanebo. s. 533. ISBN 8275270227. 
  3. ^ «Fiskum gamle kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 17. november 2020. 
  4. ^ «(+) Bryllupskirken med enda en oppgradering: – Det er blitt en liten perle». www.bygdeposten.no (på norsk). 2. januar 2021. Besøkt 2. januar 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]