Hopp til innhold

Formaldehyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Formaldehyd
Andre navn
Metanal
Identifikatorer
CAS-nummer50-00-0
Kjemiske egenskaper
FormelCH2O
Molar masse30,026 g/mol
UtseendeFargeløs gass
Tetthet10 kg/m3
Smeltepunkt-117 °C
Kokepunkt-19,3 °C

Formaldehyd er et tidligere navn (trivialnavn) på aldehydet metanal, og det enkleste av aldehydene, oppdaget i 1859 av den russiske kjemikeren Aleksandr Butlerov. Det består av et karbonatom som har bundet til seg to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Formaldehyd løst i vann kalles formalin, som er meget bakteriedrepende.

Stoffet dannes i naturen, men er sterkt kreftfremkallende og en alvorlig trussel mot menneske- og dyreliv. WHO anslår at 15 milligram formaldehyd i én liter vann er helseskadelig.[1]

Fremstilling

Industrielt fremstilles formaldehyd av metanol ved hjelp av en katalysator. Ved temperaturer omkring 400 °C kan man over et katalysatormateriale blandet av et jernoksid og molybden få metanolen til å oksidere til formaldehyd og vanndamp:

2 CH3OH + O2 → 2 H2CO + 2 H2O

Metanolen avspalter hydrogen over en katalysator av sølv og temperaturer omkring 650 °C, hvorved det dannes formaldehyd:

CH3OH → H2CO + H2

Formaldehyd i Norge

Dynea fremstiller formaldehyd som videreforedles til limstoffer og harpikser.

Formaldehyd

Balsamering av døde er vanlig praksis i USA, opprinnelig fordi mange kom fra helt andre steder i verden og ønsket å bli gravlagt i gamlelandet. Balsamering ble da iverksatt for best mulig bevaring av den døde underveis.[2] I Belfast og andre steder i Nordirland er dette problemet presserende, siden likkistene ikke er vanntette, og de døde senkes i graver der grunnvannet trenger inn. Formaldehyd skylles ut av dem og vaskes med grunnvannet ut i elver som Raglan på dens vei gjennom Belfast, ifølge en graver «et større problem enn asbest».[3] Stroppene som likkistene senkes med, etterlates nå i gravene fordi det er for farlig å berøre dem i etterkant.[4]

Referanser

  1. ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
  2. ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
  3. ^ Worse than zombies: Flooding Northern Ireland
  4. ^ Malachi O'Doherty: Toxins leaking from embalmed bodies in graveyards pose threat to the living, 11. mai 2015

Eksterne lenker