«Pourquoi-Pas?»
.jpg?lang=no) «Pourquoi-Pas?» | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Bark | ||
| Bygget | 1907 | ||
| Flaggstat |  Frankrike | ||
| Status | Forlist 16. september 1936 | ||
| Kjølstrekking | 1907 | ||
| Sjøsatt | 1908 | ||
| Forlist | 16. september 1936 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 40 m | ||
| Bredde | 9,2 m | ||
| Toppfart | 7,5 knop | ||
| Ytelse | 450 hk | ||
| Deplasement | 445 tonn | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Pouquoi-Pas?» IV (Hvorfor ikke?) var en tremastet bark som ble bygget til den franske legen og utforskeren Jean-Baptiste Charcots andre antarktisekspedisjon 1908–1910. Senere ble skipet benyttet på en rekke vitenskapelige ekspedisjoner, hovedsakelig i arktiske strøk. Charcot omkom da skipet forliste den 16. september 1936 på vei fra Reykjavík til Saint-Malo.
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gjennomført en ekspedisjon til Antarktis 1903–1905, begynte Charcot i 1907 å planlegge en ny ekspedisjon. Ekspedisjonsskipet ble bygget i Saint-Malo av François Gautier og ble utstyrt med blant annet hjelpemotor, tre laboratorier og bibliotek. Fra 1908 til 1910 gjennomførte Charcot en ekspedisjon til vestsiden av Antarktishalvøya med overvintring på Petermann Island. Skipet vendte tilbake til Frankrike i 1910 lastet med vitenskapelige prøver. Ekspedisjonen hadde fullført kartlegging av Aleksanderøya og gjort flere geografiske oppdgelser.[1]
I 1912 ble «Pourquoi-Pas?» det første skoleskipet til den franske marinen. Fra 1918 til 1925 gjennomførte Charcot en rekke vitenskapelige reiser til Nord-Atlanteren, Den engelske kanal, Middelhavet og Færøyene, hovedsakelig for å studere havdypets petrologi og geologi ved hjelp av tråling.
Fra 1925 og utover fortsatte Charcot å lede ekspedisjoner med «Pourquoi Pas?» i arktiske strøk, men han hadde ikke lenger kommandoen over skipet. I 1926 utforsket han østkysten av Grønland og bragte tilbake mange fossiler og prøver av insekter og flora.
I 1928 satte «Pourquoi-Pas?» ut for å lete etter det franske sjøflyet «Latham 47» med Roald Amundsen om bord, som selv var på leting etter italieneren Umberto Nobile som ingen hadde hørt fra under forsøket på å krysse Nordpolen i luftskipet «Italia».
I 1934 utstyrte Charcot «Pourquoi-Pas?» for en etnografisk studie på Grønland, ledet av Paul-Émile Victor som tilbragte et år i Angmagssalik sammen med inuittbefolkningen. Året etter vendte Charcot tilbake med skipet for å oppsøke Victor og hans følge, og begynte å kartlegge regionen. Den 16. september samme år unnslapp skipet så vidt en syklon som herjet kysten av Island.
Den 13. september 1936 ankom «Pourquoi-Pas?» Reykjavik for å bunkre etter å ha levert vitenskapelig utstyr til Victors ekspedisjon. Skipet gikk videre for Saint-Malo to dager senere, med den 16. september kom skipet ut for en storm og gikk på et rev utenfor Mýrar ved Álftanes på Islands vestkyst. 23 mann gikk ned med skipet, og ytterligere 17 omkom før unnsetningen. Den eneste som overlevde var rormannen Eugène Gonidec. Den 69 år gamle Charcot var blant de omkomne.
Pourquoi Pas Point og Pourquoi Pas Island ble senere oppkalt etter skipet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 250. ISBN 978-0-9550852-8-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Le Pourquoi-Pas? Gabiers de la Chimère
- (fr) Le Pourquoi Pas? en Antartique Pourquoi Pas L'Antartique
- (fr) Rapport sur les circonstances du naufrage du "Pourquoi-pas?" Rapport om forliset av Eugène Gonidec, den eneste overlevende