Hopp til innhold

Ányos Jedlik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ányos Jedlik
FødtJedlik István
11. jan. 1800[1]Rediger på Wikidata
Szímő (Zemné), Kongedømmet Ungarn, Habsburgmonarkiet
Død13. des. 1895Rediger på Wikidata (95 år)
Győr, Kongedømmet Ungarn, Østerrike-Ungarn
BeskjeftigelseOppfinner, ingeniør, fysiker, professor, rektor og benediktinerprest
Embete
Akademisk gradDoktorgrad (1822)
NasjonalitetUngarer
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet (1858–)
UtmerkelserRidder av 2. klasse av Jernkroneordenen (1879)
ArbeidsstedDet tekniske universitetet i Budapest, fakultet for fysikk og mekanikk
Områdeelektroteknikk
FagfeltFysikk
Kjent forelektrisk roterende innretning, dynamo, selvmagnetisering, impulsgenerator,
Ányos Jedlik på Commons

Ányos István Jedlik (ungarsk: Jedlik Ányos István, slovakisk: Štefan Anián Jedlík og latinsk: Stephanus Anianus Jedlik) (født 11. januar 1800 og død 13. desember 1895) var en ungarsk oppfinner, ingeniør, fysiker, professor i mekanikk og fysikk, rektor ved Det tekniske universitetet i Budapest og benediktinerprest. Han var også medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet, og forfatter av en rekke bøker. Han regnes i Ungarn og i Slovakia å være den ukjente oppfinneren av elektriske generatorer og -motorer.

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Jedlik ble født i Szímő i Kongedømmet Ungarn (i dag Zemné i Slovakia). Hans mor var fra en ungarsk adelsfamilie, mens hans fars familie var av slovakisk opprinnelse[2] som i 1720 flyttet fra Liptó fylke (nå Liptov) til Szímő.[3]

Jedliks utdanning begynte på videregående skole i Nagyszombat (i dag Trnava) og senere Pressburg (i dag Bratislava). I 1817 ble han benediktinerprest og fra da av fortsatte han sine studier ved skolene tilhørende denne munkeordenen, hvor han ble kjent under det latinske navnet (latinsk navn: Stephanus Anianus Jedlik). Han foreleste ved Benedikterskoler opp til 1839, deretter var han de neste 40 år ansatt ved Det tekniske universitet i Budapest, institutt for fysikk og mekanikk. Han kom til å spille en viktig rolle for å skape en ny generasjon av fysikere i Ungarn. Han ble dekan ved Det filosofiske fakultet i 1848, og fra 1863 var han rektor ved Universitetet. Fra 1858 var han en medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet, fra 1873 som æresmedlem. Etter sin avgang fortsatte han å arbeide, og tilbrakte sine siste år i fullstendig isolasjon i klosteret i Győr, hvor han også døde.[4]

Arbeid og virke

[rediger | rediger kilde]

Oppfinnelse av elektriske roterende innretninger og dynamoer

[rediger | rediger kilde]
Jedliks «lyn-magnetisk selvrotor» fra rundt 1827, regnes som en av verdens første elektriske roterende innretnigner og peker frem mot elektromotoren.
Jedliks spenningsgenerator montert på et bord, som sannsynligvis er den første impulsgenerator.

I 1827 startet Jedlik eksperimenter med elektromagnetiske roterende innretninger som han kalte «lyn-magnetisk selvrotorer». I 1828 demonstrerte han den første enheten som inneholdt de tre hoveddelene som finnes i praktiske likestrømsmotorer: stator, rotor og kommutator.[5][6][7][8][9][10]

I prototypen var både den stasjonære (statoren) og den roterende delen (rotoren) elektromagneter. Den første roterende innretningen som ble bygget i 1828, samt Jedliks tilhørende instruksjoner oppbevares på Kunstindustrimuseet i Budapest, og fungerer fortsatt.[11] Det kan tenkes at han konstruerte den aller første elektriske maskin med elektromagneter og kommutator. Imidlertid rapportert Jedlik om sin oppfinnelse først flere tiår senere, slik at det virkelige årstallet er derfor usikkert.[12]

Han var på flere måter forut for sin samtid med sitt vitenskapelige arbeid, men han nevnte ikke sin kanskje viktigste viktigste oppfinnelse, hans prototype på en dynamo før i 1856. Denne ble ikke nevnt før i 1861 da han nevnte den skriftlig i en inventarliste ved universitetet.

Selv om denne dokumentarlisten kan være et bevis for at Jedlik virkelig konstruerte den første dynamo, er oppfinnelsen av dynamo knyttet til den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808–1835) som i 1832 bygget en enkel innretning som genererte vekselstrøm.[13]

Han formulerte begrepet «selvmagnetiserende dynamo» i 1861, seks år før Ernst Werner von Siemens og Charles Wheatstone.[14][15]

Likeledes holdes den britiske vitenskapsmannen Peter Barlow (1776-1862) for å være den første til å konstruere en roterende innretning drevet av elektrisitet. Dette skjedde i 1822. Imidlertid holdes den tyske-jødiske ingeniøren og fysikeren Moritz Hermann von Jacobi (1801-1874) for å være den første til å lage en praktisk anvendbar elektrisk motor. I 1838 lyktes han med å lage en motor som utviklet 300 W, betydelig mer enn alle andre forsøk frem til da.[13]

Andre oppfinnelser

[rediger | rediger kilde]
Tegning av en « telephon" av Ányos Jedlik på ungarsk. Pannonhalma erkeklosterkirke, Kongedømmet Ungarn.

Jedlik var også en produktiv forfatter. I 1845 var han den første universitetsprofessor i kongedømmet Ungarn som begynte å undervise sine studenter på ungarsk i stedet for latin. Hans fetter Gergely Czuczor, som var ungarsk lingvist, ba ham om å skape en ungarsk teknisk vokabular i fysikk, dermed ble han en av grunnleggerne for dette.

I 1850 foretok han optisk og bølge-mekaniske eksperimenter, og på begynnelsen av 1860-tallet konstruerte han et optisk gitter.

I 1863 oppdaget han muligheten for spenningsoppbygging og i 1868 viste det med en «rørformet spenningsgenerator», som ble vist på Verdensutstillingen i Wien i 1873.[16] Dette var en tidlig form for impulsgenerator som i dag er i bruk innenfor elektroteknisk forskning og utvikling.[17] Juryen for verdensutstillingen tildelte spenningsmultiplikatoren med kondensatorer i seriekobling premie «for utvikling». Med dette oppsettet av kondensatorer i serie, hadde Jedlik utviklet prinsippet om ladningsoppbygging ved kaskade kobling.[18][19]

Jedlik regnes også for å være oppfinneren av leskedrikk med kullsyre.[20]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Jedlik fotografert rundt 1850.

Følgende verker av Jedlik er oppgitt av det ungarske elektrotekniske biblioteket:[21]

  • Tentamen publicum e Physica ... ex Institutine primi semestris Aniani Jedlik («Offentlig eksamen i fysikk ... fra første semester i undervisningen gitt av Ányos Jedlik») (på latin). Pozsony. 1839. 
  • Tentamen publicum e Physica quod in regia univers. Hung. e praelectionibus («Offentlig eksamen i fysikk for opptak til Det kongelige ungarske universitetet») (på latin). Pest: Trattner-Károlyi. 1845. 
  • Mathesis adplicata («Anvendt vitenskap») (på latin). Pest: Kőnyomat. 
  • Compendium Hydrostaticae et Hydrodinamicae usibus Auditorum Suorum adaptatum per Anianum Jedlik («Kompendium for hydrostatikk og hydrodynamikk. Forelesninggsnotater nedtegnet av Ányos Jedlik») (på latin). Pest: Kőnyomat. 1847. 
  • Elements of natural science. 16. Pest: Eisinfels. 1850. 
  • Viznyugtanhoz tartozó Pótlékok («Supplemang til vitenskapen om stillestående vann») (på ungarsk). Pest: Kőnyomat. 1850. 
  • Goldsmith, Irta (1851). Ányos Jedlik, Lecturer in natural sciences at the University of Pest in 1851, red. Fénytan («Vitenskapen om lys») (på ungarsk). Pest: Kőnyomat. 
  • Goldsmith, Irta (1990) [1851]. Ányos Jedlik, Lecturer in natural sciences at the University of Pest in 1851, red. Hőtan («Vitenskapen om varme») (på ungarsk). Budapest: Műszaki Könyvkiadó. 
  • «A hévmérő s kellékei («Termometret og dets tilbehør»)». Olvasmány a főgymnasiumi középosztályok («Notater for elever i grunnskolen») (på ungarsk). Hartleben. 1854. s. 259–261. 
  • ibid., pp. 256–258
  • Német – magyar tudományos műszótár a csász. kir. gymnasiumok és reáliskolák számára («Tysk – Ungarsk vitenskapelig ordbok for de keiserlige og kongelige forskoler and folkeskoler") (på German og Hungarian). VIII. Pest: Hekenast. 1858. 
  • «Uber die Anwendung des Elektro-Magnetes bei elektro-dynamischen Rotationen («Om anvendelse av elektromagneter i forbindelse med elektrodynamisk rotasjon»)». Aemtlicher Bericht über die XXXII. Versammlung deutscher Naturforscher und Aerzte zu Wien im Sept. 1856 («Beretning fra den 32. konferansen om tysk naturforskning og legevitenskap i Wien, september 1854») (på tysk). Vienna. 1858. s. 170–175. 
  • «Modification der Grove’schen und Bunsen’schen Batterie («Modifisering av Grove- og Bunsen-elementer»)». ibid. (på tysk). s. 176–178. 
  • Various authors (1859–1876). Egyetemes Magyar Encyclopaedia («Universel ungarsk Encyclopaedia») (på ungarsk). 1–13. Pest: Szent István Társulat. 

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Orden der Eisernen Krone (Østerrike)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2002140350, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tibenský, Ján. Dejiny vedy a techniky na Slovensku. «Hoci vyrastal v maďarskom prostredí a maďarsky aj cítil, po svojich predkoch bol nepochybne slovenského pôvodu. Translation: Although he grew up in Magyar (Hungarian) environment and also felt Magyar (ethnic Hungarian), he was indisputably of Slovak origin after his ancestors» 
  3. ^ Mayer, Farkas (1995). Jedlink Ányos (1800–1895) Családfája ("Family tree") (PDF) (på ungarsk). Magyar Tudománytörténeti Intézet munkatársai (Hungarian Institute of the History of Science, Árpád Király chief ed.). s. 1. Besøkt 23. august 2010.  "A Jedlik-ágról, a név alapján, csak azt lehet sejteni, hogy a Vágon tutajjal érkező, Szimőn megtelepedő, itt elmagyarosodott szlovák család lehetett [...] A Jedlik család ősei 1720-ban Liptóból jöttek tutajon Szimőre." ("It is likely that the Jedlik family arrived from Liptó by boat on the River Vág in 1720 and started to live in Szimő.")
  4. ^ Simon, Andrew L. (1999). Made in Hungary: Hungarian Contributions to Universal Culture [1]. Simon Publications p.246.
    • Teichmann, Jürgen; Stinner, Arthur; Rieß, Falk (eds.). From the itinerant lecturers of the 18th century to popularizing physics in the 21st century – exploring the relationship between learning and entertainment «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. februar 2008. Besøkt 17. februar 2008.  Conference sponsored by the University of Oldenburg, Deutsches Museum, University of Winnipeg.
    • Károly Simonyi: History of the Hungarian physic
    • Wagner, Francis S. (1977). Hungarian Contributions to World Civilization. Bratislava: Alpha Publications. ISBN 978-0-912404-04-2.
    • Denton, Tom (2004). Automobile Electrical and Electronic Systems. Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6219-2.
    • "Bulletin of the International Committee of Historical Sciences". International Committee of Historical Sciences (Presses Universitaires de France). 1933.
    • Pledge, H. T. (2007). Science since 1500: A Short History of Mathematics, Physics, Chemistry, Biology. London: Read Books. ISBN 978-1-4067-6872-5.
  5. ^ Electricity and magnetism, translated from the French of Amédée Guillemin. London: MacMillan. 1891. 
  6. ^ Heller, Augustus (April 1896). «Anianus Jedlik». Nature. Norman Lockyer. 53 (1379): 516. Bibcode:1896Natur..53..516H. doi:10.1038/053516a0. Besøkt 23. august 2010. 
  7. ^ «Technology and Applications Timeline». Electropaedia. 28. mai 2010. Arkivert fra originalen 2. mars 2013. Besøkt 23. august 2010. 
  8. ^ Thein, M. (22. mars 2009). «Elektrische Maschinen in Kraftfahrzeugen» (PDF) (på tysk). Zwickau: Falkutat der Kraftfahrzeugen. Arkivert fra originalen (PDF) 14. september 2013. Besøkt 23. august 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. september 2013. Besøkt 9. mars 2016. 
  9. ^ «Elektrische Chronologie». Elektrisiermaschinen im 18. und 19. Jahrhundert – Ein kleines Lexikon (på tysk). Universität Regensburg. 31. mars 2004. Arkivert fra originalen 9. juni 2011. Besøkt 23. august 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. juni 2011. Besøkt 9. mars 2016. 
  10. ^ «History of Batteries (and other things)». Electropaedia. 9. juni 2010. Arkivert fra originalen 12. mai 2011. Besøkt 23. august 2010. 
  11. ^ Lunar Radar
  12. ^ http://www.eti.kit.edu/english/1376.php
  13. ^ a b Martin Doppelbauer. «The invention of the electric motor 1800-1854 – A short history of electric motors - Part 1». Karlsruher Instituts für Technologie (KIT). Besøkt 11. januar 2015. 
  14. ^ Singer, Charles Joseph; Williams, Trevor Illtyd (1954). A history of technology. Clarendon Press. s. 187. ISBN 1-56072-432-3. Besøkt 23. august 2010. 
  15. ^ O'Dea, William T. (1933). Handbook of the collections illustrating electrical engineering. HMSO. s. 6. Besøkt 23. august 2010. 
  16. ^ Sipka, László (sommeren 2001). «Innovators and Innovations». Hungarian Quarterly. XLII (162). Arkivert fra originalen 15. juni 2011. Besøkt 23. august 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juni 2011. Besøkt 9. mars 2016. 
  17. ^ Sisa, Stephen (1995). «42. The Hungarian Genius». The Spirit of Hungary: A Panorama of Hungarian History and Culture. Ontario, Canada: Vista Books. s. 308. ISBN 0-9628422-0-6. Arkivert fra originalen 11. juni 2004. Besøkt 23. august 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. juni 2004. Besøkt 9. mars 2016. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mars 2012. Besøkt 4. mars 2017. 
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. mars 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  20. ^ «The inventor of the dynamo and soda water: Ányos Jedlik». 2013 European Youth Olympic Festival. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 9. mars 2016. 
  21. ^ «Jedlik Ányos (1800–1895) Akadémikus, Fizikaprofesszor. Könyveinek és Cikkeiinek Bibliográfiája» (PDF) (på ungarsk). Magyar Elektronikus Könyvtár (Hungarian Electronic Library). 6. september 2007. Besøkt 23. august 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ányos_Jedlik&oldid=24826348»