Hopp til innhold

Øresundstollen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kronborg slott ble oppført for å bevokte innløpet til Østersjøen.
Helsingør i 1588.

Øresundstollen var en avgift som i årene 1429-1857 ble innkrevd av alle utenlandske skip som passerte en linje mellom Helsingør og Helsingborg. I senere tid gikk linjen nærmere bestemt mellom Kronborgs flaggbatteri og Helsingborgs nordligste del.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Avgiften ble innført av Erik av Pommern og var da rettet mot hanseatene.[1]

Historikeren Erik Arup (1876-1951) kalte skipsleden gjennom Kattegat og Øresund «verdens viktigste handelsvei»,[2] mens Eli F. Heckscher har omtalt denne leden som «en av den eldre europeiske sjøhandels hovedveier».[3] For de store sjøfartnasjonene var øresundstollen en anledning til stadig innblanding i nordisk maktpolitikk. Den kontroversielle sundtollen var alltid med som en faktor når det ble krig, og ved freden i 1720 etter store nordiske krig måtte Sverige gi avkall på sin tollfrihet i sundet.[4]

For å styrke sin makt over Øresund lot Erik bygge Malmøhus festning, grunnla kjøpstaden Landscrone (Landskrona) og gjorde København til hovedstad. Ved Helsingør lot han oppføre borgen Ørekrog eller Krogen, forgjengeren til Kronborg, som sammen med slottet i Helsingborg, Kernen (svensk Kärnan), overvåket tollen. Det var ved Helsingør de fremmede skipene måtte ligge og vente på å betale Øresundstoll. Det fikk en enorm økonomisk betydning for byen og gjorde den kjent i hele Europa. Kanskje er det anledningen til at William Shakespeare lot sitt mest berømte drama, Hamlet, foregå i Helsingør (Elsinore).[5]

I 1567, mens Peder Oxe var rikshoffmester ble tollen endret til en avgift på lasten, som tredoblet inntektene. For å unngå at skipene bare seilte utenom, ble det også oppkrevet toll ved Storebælt og Lillebælt.

Avgiften var i hele sin tid en vesentlig del av kronens inntekt, og gjorde den mindre avhengig av riksrådet og adelen. Den var imidlertid sterkt mislikt blant de store sjøfarende nasjoner, og gav dem et påskudd til stadig innblanding i nordisk maktpolitikk. Den kontroversielle sundtollen var alltid med som en faktor i krigenes årsaker og forløp, og de standpunkter stormaktene inntok.

Fra 1638 hevet Christian IV sundtollen gjentatte ganger, fra 229 000 rigsdaler i 1637 til 616 000 to år senere. Dermed inngikk Nederland et forbund med Sverige, og i både 1640 og 1641 nedla Nederland flere måneders fartsforbud for skip til Østersjøen og Norge. Dette førte til usikkerhet rundt skipsfarten gjennom Øresund, siden skipene risikerte å bli sittende fast der. Til gjengjeld økte trafikken på norske havner som da ble tryggere. I 1640 måtte Christian innse at han risikerte at nederlenderne kom til å tvinge seg gjennom sundet med makt, eller helt stanset trafikken gjennom sundet og dermed fratok ham inntektene som ikke ville bli oppveid av høyere tollsatser i Norge. Han risikerte også krig med Sverige.[6] Den kom i form av Hannibalfeiden og førte til svensk seier og freden i Brömsebro som innebar tap av Jemtland og Herjedalen.[7]

Sverige var unntatt Øresundstoll frem til 1720. Den 1. april 1857 ble øresundstollen opphevet etter internasjonalt press på en handelskonferanse mot erstatning på 30,5 millioner danske speciedaler. Av de nasjoner som forpliktet seg til å betale erstatning, har Brasil aldri betalt. Da Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva kom på statsbesøk til Danmark i september 2007, ettergav statsminister Anders Fogh Rasmussen Brasils gjeld.[8]

Historikeren Palle Lauring skriver i boken Danmark i Skåne om øresundstollen: «Øresund, deilige Øresund, strømmen full av sild, skip, penger og blod. I fem hundre år presset vi penger ut av allverdens skippere her. I bytte ga vi Skåne, Halland, Blekinge, Gotland og Øsel. Pluss hva vi gavmildt utleverte av norsk land. Hvor meget man så vil beregne de fem hundre års tollinntekter til, var det en dårlig handel.»

Digitalisering av Øresundstollregnskapene

[rediger | rediger kilde]

I 2009 åpnet et nettsted for øresundstollen, der arkivmateiale fra Rigsarkivet i Danmark presenteres i en database med opplysninger om skip, skippere, destinasjon og last. Nettstedet er støttet av EU, og er basert på samarbeid mellom institusjoner i Danmark og Nederland. Prosjektet er et samarbeid mellom Rigsarkivet i København og de hollandske forskningsinstitusjonene Rijksuniversiteit Groningen og forskningsenteret Tresoar, arbeider på at alle Øresundstoldregnskapene digitaliseres og blir tilgjengelige på nettet i en database.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mardal, Magnus A.: «Øresundstollen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023 fra [1]
  2. ^ Arup, s. 506
  3. ^ Heckscher, s. 249
  4. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 151), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  5. ^ Christensen (1957), s. 23
  6. ^ Sverre Steen: Kristiansands historie 1614-1814, Grøndahl & søn, Oslo 1941 (s. 49)
  7. ^ Mardal, Magnus A.; Opsahl, Erik; Lindgjerdet, Frode: «Hannibalfeiden» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023 fra [2]
  8. ^ «Fogh ettergir brasiliansk øresundsgjeld», DR 13. september 2007
  9. ^ Anne Sofie Bitsch: «Unikt indblik i søfartshemmeligheder», Jyllandsposten arkivert hos Wayback Machine

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lexopen
  • Danmarkshistoriens hvornår skete det
  • Håndbog for danske Lokalhistorikere
  • Nordisk familjebok

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øresundstollen&oldid=24467036»