1900 i Sverige
Utseende
1900 i Sverige |
År i Sverige |
1899 | 1900 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Begivenheter i året 1900 i Sverige.
Statsledere
[rediger | rediger kilde]- Monark – Oscar II, konge av Sverige
- Statsminister –
- Erik Gustaf Boström, statsminister (1891–1900) (1902–1905)
- Fredrik von Otter, statsminister (1900–1902)
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Januar
[rediger | rediger kilde]- 1. januar - Kirkene i Stockholm fylles for å feire åprhundreskiftet, og i Slottskyrkan samles Sveriges ledende skikt for midnattsmesse.[1] Man firer også på Skansen.[2]
- 9. januar – Lorensbergs Cirkus i Göteborg brenner ned.
- 16. januar - Det svenske Liberala samlingspartiet grunnlegges med målet om å innføre allmenn stemmerett. Sixten von Friesen er partiets fremste navn[2].
Mars
[rediger | rediger kilde]- 4-5. mars – Den første budstikkekonkurransen på ski gjennomføres mellom Bollnäs og Härnösand.
- 31. mars - Et svensk jordbruksdepartement opprettes.[3] Sveriges første jordbruksminister blir høyremannen og godseieren Theodor Odelberg.[2].
April
[rediger | rediger kilde]Mai
[rediger | rediger kilde]- 7. mai - Sveriges riksdag bevilger midler til byggingen av Bodens fästning[2], som en del av grenseforsvaret mot Russland.
- 17. mai - Den første lasteautomobilen i Sverige prøvekjøres mellom Göteborg og Kungsbacka og eies av Göteborgs førende bryggeri (Pripps) -[1].
- 31. mai - Bokholderen Carl Oscar Henning Forslund blir den første i Sverige som får fartsbot.[4]
Juli
[rediger | rediger kilde]- 13. juli – Hålahults sanatorium i Närke innvies av kong Oscar II. Hålahult var det første jubileumssanatoriet.
- 15. juli - Sveriges socialdemokratiska arbetareparti innleder sin fjerde kongress i Malmö. Partiet har omkring 40 000 medlemmer[1].
- 16. juli - Ved OL i Paris vinner et kombinert svenskdansk lag gull i tautrekking. Ernst Fast, Sverige tar bronse i maraton[2].
- 19. juli - LOs andre kongress avholdes i Malmö. Her besluttes at kollektivmedlemskap til Socialdemokraterna skal være frivillig for hver forening[3].
August
[rediger | rediger kilde]- 28. august - Göteborg brannherjes og flere kvartaler i bydelen Hultmans holme ødelegges[3].
September
[rediger | rediger kilde]- September – Sveriges befolkning kommer opp i fem millioner.[5]
- 12. september - Erik Gustaf Boström, knyttet til det konservative Nya lantmannapartiet, går av som Sveriges statsminister av personlige grunner og etterfølges av partiløse Fredrik von Otter, også kalt "kongens mann"[1].
Oktober
[rediger | rediger kilde]- Oktober
- De svenske billedhuggerne Carl Eldh og Carl Milles får begge pris ved verdensutstillingen i Paris.[6]
- 11. oktober - Svensk premiere for boksing med publikum på Tivoli i Malmö[6].
Desember
[rediger | rediger kilde]- 1. desember - Sveriges folketall er 5 136 441 mennesker. 55 % av befolkningen lever av jordbruk og fiske.[2].
- 3. desember - En brann i Borlänge ødelegger store deler av byen[2].
- 7. desember - En læreplan for den svenske folkeskolen vedtas.[7]
- 9. desember - Den svenske forfatteren Ellen Key gir ut boken Barnets århundrade, som blir en milepæl innen 1900-tallets pedagogikk og barneoppdragelsen[1].
- 10. desember - 25-årige John Filip Nordlund henrettes på fengselsgården i Västerås for i mai å ha begått et massemord på dampbåten Prins Carl, og han ber en bønn og synger en salme før han legger hodet i gapestokken[1]. Henrettelsen er den nest siste i Sverige og den siste med øks (handbila).
- 15. desember – Svenska Aeronautiska Sällskapet (SAS) grunnlgges på restaurant Riche i Stockholm.
- 31. desember – Ved nyårsfeiringen på Skansen leses Nyårsklockan opp av Lambert Lindblad.
Ukjent dato
[rediger | rediger kilde]- Det vedtas en lov som regulerer kvinners og barns arbeide i den svenske industrien. Gutter under 14 år og kvinner skal ikke arbeide under jord.
- Sveriges riksdag vedtar med 212-149 forslaget om å bygge Bodens fästning og dermed kan den påbegynnes.
- Wallenbergselskapet SDR Telefon AB får konsesjon for utbyggingen av telefonnettene i Moskvas og Warszawa.
- Lars Magnus Ericsson trekker seg tilbake fra telefonaksjeselskapet LM Ericsson.
- Da samtrafikkavtalen mellom Telegrafverket og Stockholms Allmänna Telefonaktiebolag (SAT) går ut kunngjør Telegrafverket, at man ønsker å kjøpe SAT. Riksdagen hindrer imidlertid dette, ettersom de anser prisen (13 millioner kroner) å være for høy og at samtrafikken fungerer bra.
- Sverige innfører en ny læreplan for folkeskolen.
- I Sverige begynner Hanna Grönvall å arbeide som tjenestepike, noe som seinere kommer til å sette sitt preg på hennes politiske karriere.
- Antallet hushjelper i Sverige er 140 000.[8]
- Fødselstallet i Sverige er 138 139[3].
- Den som betaler mest skatt i Stockholm er grosserer O Francke med 128 772 SEK.
- De svenske billedhuggerne Carl Eldh og Carl Milles belønnes på Parisutstillingen[3].
- Munkfors har over 4 500 innbyggere, og jernverket er den største arbeidsgiveren.[9]
- Ingeniør Harold Håkansson bygger om sin hestedrosje til elektrisk bil som demonstreres på Stockholms idrottspark og får stor oppmerksomhet før den selges til Berlin.[10]
- Kata Dahlström blir medlem av SAPs eksekutivkomité.[11]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 21. januar - Elof Ahrle, regissør og skuespiller (død 1965)
- 31. januar - Georg Skarstedt, skuespiller (død 1976)
- 5. februar - Nils Idström, skuespiller, forfatter og manusforfatter (død 1966)
- 6. februar - Rudolf Värnlund, forfatter, dramatiker og manusforfatter (død 1945)
- 14. februar - Bengt Helldal, Sveriges eldste levende mann på et tidspunkt (død 2008)
- 1. mars - Ernst Alm, langrennsløper, vinner av det første Vasaloppet 1922 (død 1980)
- 13. mars - Georg Funkquist, skuespiller (død 1986)
- 18. mars - Erik Lundegård, kåsør kjent under signaturen "Eld" i DN[3] (død 1982)
- 1. april - Folke Algotsson, tegner og skuespiller (død 1966)
- 14. april - Harry Ahlin, skuespiller (død 1969)
- 25. april
- Elsa Wallin, operettesanger og skuespiller (død 1980)
- Anders Boman, skuespiller og kinodirektør (død 1946)
- 22. mai - Brita Öberg, skuespiller (død 1969)
- 26. mai - Karin Juel, sangerinne og forfatter[3] (død 1976)
- 29. mai - Nils Jacobsson, skuespiller (død 1981)
- 30. mai - Curt Siwers, skuespiller (død 1982)
- 11. juni
- Walter Ljungquist, forfatter, manusforfatter (død 1974)
- Jules Sylvain, "Stig Hansson",komponist, manusforfatter og musiker[3] (død 1968)
- 15. juni - Nils B. Hansson, fylkesforstmester og politiker (folkpartist) (død 1983)
- 6. juli - Einar Malm, forfatter og manusforfatter (død 1988)
- 16. juli - Sölve Cederstrand, journalist, manusforfatter og regissör (død 1954)
- 29. juli - Eyvind Johnson, forfatter, nobelprisvinner i litteratur[3] (død 1976)
- 8. august - Tor Bergström, sangtekstforfatter, manusforfatter og komponist (død 1981)
- 10. september - Nils Theodor Larsson, siviløkonom og politiker (centerpartiet) (død 1987)
- 23. september - Gustaf Nilsson, politiker (død 1977)
- 26. september - Helga Görlin, hoffsangerinne (sopran) (død 1993)
- 29. september - Folke Rydberg, sanger (andre bass) (død 1969)
- 1. oktober - Gunnar Hedlund, politiker, leder i Bondeförbundet/Centerpartiet, Sveriges inrikesminister 1951–1957[3] (død 1989)
- 26. oktober - Karin Boye, forfatter[3] (død 1941)
- 1. november - Rut Holm, skuespiller og sangerinne (død 1971)
- 3. november - Märta Reiners, operasangerinne (død 1987)
- 10. november - Tore Lindwall, skuespiller (død 1980)
- 14. november - Hanny Schedin, skuespiller (død 1976)
- 24. november - Nils Söderman, kapellmester, komponist og musiker (piano) (død 1972)
- 29. desember - Sten Åkesson, landbruker og politiker (fp) (død 1971)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 2. februar - Anton Niklas Sundberg, erkebiskop fra 1870 (født 1818)
- 26. februar - Elof Tegnér, bibliotekmann og historiker (født 1844)
- 2. april - Gustaf Åkerhielm, politiker, friherre og godseier, Sveriges statsminister 1889–1891 (født 1833)
- 22. november - Harald Molander, forfatter og teaterregissør (født 1858)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f 20:e århundrades När Var Hur - 1900, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ a b c d e f g Sverige 1900-talet – 1900, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ a b c d e f g h i j k Hundra år i Sverige - 1900, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
- ^ «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999
- ^ Faktakalendern 2000 – 1900 (Sverige), 1999
- ^ a b 100 år med Aftonbladet – 1900, 1999
- ^ «Normalplan för undervisningen i folkskolor og småskolor».
- ^ «Populär historia». 22. mai 2009. Besøkt 26. juli 2011.
- ^ Sverige 1900-talet – Bruket dominerade Munkfors utveckling, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 11 – Stockholm fick "kunglig" taxibil
- ^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 11 – Kata agiterar
Se også
[rediger | rediger kilde]Autoritetsdata