Aabenraa
| Aabenraa | |||
|---|---|---|---|
 Storegade i Aabenraa | |||
|
| |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Syddanmark | ||
| Kommune | Aabenraa kommune | ||
| Grunnlagt | 1231 (Julian) | ||
| Postnummer | 6200 | ||
| Areal | 9,69 km² | ||
| Befolkning | 16 685 (2023[1]) | ||
| Bef.tetthet | 1 647,78 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 16 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Aabenraa 55°02′41″N 9°25′10″Ø | |||
Aabenraa eller Åbenrå (lokal dialekt: Affenrå, tysk: Apenrade) er en by i Sønderjylland, Aabenraa kommune i Danmark med 16 685 (2023) innbyggere. Den var tidligere administrasjonssenter for Sønderjyllands amt og etter kommunalreformen i 2007 er den senter for Aabenraa kommune.[2]
Aabenraa er en viktig havneby. I tillegg finnes ulike industribedrifter som Marcussen & Søn og Callesens Maskinfabrik.
Betydelige bygninger i byen er St. Nikolaj kirke fra Valdemars tid samt Brundlund slott grunnlagt av dronning Margrethe I omkring 1400. Det finnes også flere restaurerte kvartaler fra 1800-tallet som: Slotsgade, Store og Lille Pottergade, Nygade, Nybro, Skibbrogade og Gildegade.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Byens eldste navn var Opnør, av gammeldansk opæn og ør (= åpen strand),[3] senere Opnøraa og Opneraa etter beliggenheten langs åen.
Byen oppsto tidlig i middelalderen rundt bispeborgen Opnør Hus. I middelalderen var byen kjent for sitt fiske og sin humlefremstilling. Byen fikk status som kjøpstad i 1240. Aabenraa hørte etter den danske arvedelingen i 1560 og frem til arvehyllingen i 1721 under Gottorp-hertugene.
Byen hadde sin storhetstid fra 1750-tallet og frem til 1864. I denne perioden var byens skipsfart i stor vekst med handel på Middelhavet, Kina, Sør-Amerika og Australia. Aabenraa hadde det danske monarkis største handelsflåte etter København og Flensborg. Byens fire til seks skipsverft var berømte for sine skip. Mest berømt ble klipperen «Cimber» som seilte fra Liverpool til San Francisco på 106 døgn i 1857.
Fra 1864 til 1920 var byen en del av Preussen. Ved folkeavstemningen i 1920 var det 2 323 danske og 2 734 tyske stemmer. Også i dag finnes det en stor tysk minoritetsgruppe i byen. Den tyskspråklige dagsavisa Der Nordschleswiger publiseres i byen.
Stavemåten med «å» i stedet for «aa» ble gjennomført etter den danske rettskrivningsreformen i 1948. Aabenraa protesterte sterkt mot innføringen av svensk «å» i stedet for «dobbelt-a», siden «dobbelt-a» hadde sikret byens plass aller øverst i navnelistene. Imidlertid alfabetiseres dobbelt-a siden 1948 bakerst sammen med «å». Foreningen Dansk Sprogværn utga på 1950-tallet plakater og klistremerker med ordene: «Byens Navn er Aabenraa – uden svenske Boller paa!»[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «BY1: Folketal 1. januar efter byområder, landdistrikter, alder og køn» (på dansk). Danmarks Statistik. Besøkt 3. mai 2024.
- ^ Aabenraa fra Den Store Danske (Besøkt 13. januar 2014)
- ^ H.V. Gregersen: Aabenraas eldre historie (s. 3)
- ^ Else Bojsen: «Hvor svært kan det være? Om dansk-svensk sprogfællesskab og sprogforståelse i de sidste 50 år», i Grændse som skiller ej! Kontakter över Öresund under 1900-talet, red. Kjell Å Modéer, Museum Tusculanum, 2007, ISBN 978-87-635-0481-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Aabenraa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Aabenraa Kommune
- Aabenraa Turistinformasjon
- Aabenraa Museum
- Der Nordschleswiger – Tyskspråklig dagsavis
