Altenburggården

Taket og et av vinduene til Altenburggården ses i midten av bildet

Kjøpmann i Skien Johan Andreas Altenburg, som var morfar til Henrik Ibsen

Altenburggården var en bygård i sentrum av Skien med adressen Skistredet 20, som var Henrik Ibsens barndomshjem fra 1831 til 1836 og som tilhørte hans mors familie fra slutten av 1700-tallet. Ibsens foreldre Marichen og Knud vokste opp i den tett sammenvevde storfamilien til søskenparet Ole Paus og Hedevig Paus i Altenburggården og på Rising. Ibsen brukte sin familie og familietradisjoner fra Altenburggården og Rising som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill. Altenburggården brant ned under brannen i Skien 1886.

Altenburggården i Altenburg–Paus–Ibsenfamiliens tid

Silhuett av familien som bodde i Altenburggården, ca. 1820. Fra venstre Marichen Bomhoff, Henrik Johan Paus, Hedevig Altenburg f. Paus, Johan Andreas Altenburg, Christine Altenburg og Marichen Altenburg. Marichen Bomhoff og Henrik Johan Paus var pleiebarn i familien og var kusine og fetter av Marichen Altenburg; Henrik Johan Paus var dessuten Knud Ibsens halvbror

Altenburggården har navnet etter Henrik Ibsens morfar, kjøpmann i Skien Johan Andreas Altenburg, som trolig var gårdens første eier. Altenburg var skipper og skipsreder, men sluttet tidlig å seile selv. Han drev både trelasthandel og butikkhandel, og eide et brennevinsbrenneri på Lundetangen. Altenburggården hadde ingen hage, men Altenburg eide en av Århusgårdene ved Skien som familien brukte som avlsgård.

Johan Andreas Altenburg giftet seg med Hedevig Christine Paus 4. desember 1794 i Skien. Etter ektemannens død i 1824 overtok Hedevig bygården. Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg vokste opp i Altenburggården.

Hedevigs far Cornelius Paus flyttet inn hos datteren og svigersønnen i sitt siste leveår og døde der i 1799. Samme år flyttet Johan Andreas Altenburgs søster Kristine Cathrine Ploug (f. Altenburg), kalt «faster Ploug» i Altenburg- og senere Ibsen-familien, inn. Hedevigs nevø og Marichens fetter Henrik Johan Paus – som også var halvbror til Marichens senere ektemann Knud Ibsen – bodde i Altenburggården som pleiebarn hos onkelen og tanten fra femårsalderen rundt 1804 til han flyttet hjemmefra et tiår senere. Også Marichens kusine på farssiden Marichen Bomhoff (1806–1850) bodde hos familien, og var i folketellingen i 1825 oppgitt å være husjomfru i familien; Marichen Bomhoff var datter av Johan Andreas Altenburgs yngre halvbror proprietær Bertel E. Bomhoff (1768–1844), og begge var oppkalt etter den felles farmoren Marichen Barth (1737–1769), som første gang var gift med sagbruksforvalter på Ulefoss Diderik Altenburg (1719–1766) og andre gang (1767) med proprietær Engebret Bomhoff. Det var vanlig på denne tiden, også i kondisjonerte familier, at barn ble sendt for å leve med slektninger av forskjellige grunner, f.eks. dersom barna kom fra store barneflokker mens slektningene de bodde hos hadde få eller ingen barn. Johan Andreas Altenburg og Hedevig Paus hadde to døtre, mens Hedevigs bror Ole Paus hadde ni egne barn samt stesønnene Knud Ibsen og Jacob von der Lippe Ibsen, og dette var kanskje en av grunnene til at den ene sønnen bodde hos onkelen og tanten. Bertel Bomhoff hadde også en rekke barn, og Marichen Bomhoff mistet moren sin da hun var ett år gammel; hun ble i 1846 gift på Hedenstad med Johan Frederik Svendsen.

Enkefru Hedevig Altenburg skjøtet bygården over til svigersønnen Knud Ibsen i 1830, og Ibsen-familien flyttet inn i 1831. I 1835 solgte Knud Ibsen Altenburggården til kjøpmann Teleph Stub Plesner (1811–1852), og Ibsen-familien flyttet året etter til landstedet Venstøp.

Nærmeste nabo til Altenburggården ved folketellingen i 1801 var Hans Christophersen Blom; han var fetter til Cornelius Paus som døde i Altenburggården i 1799.

Etter Ibsens tid

Teleph Stub Plesner drev kjøpmannsforretning og kornimport, var medeier i Skiens Brænderi og direktør i Skiens Sparebank. Kornhandelen var en risikabel virksomhet som førte til at firmaet måtte innstille virksomheten i 1849. Plesner skal ha bodd i gården til sin død i 1852, og hans enke bodde der i ytterligere et par år. Fra 1857 ble gården eid av firmaet Ths. Offenberg. Den brant ned under brannen i Skien 1886.

Beskrivelse

Altenburggården var en hjørnegård på hjørnet av Prinsens gate og Skistredet i byens forretningssentrum, med to fulletasjer og loft. Den hadde ti beboelsesrom samt kjøkken, kjellere og boder. I en sidebygning mot nord var det bryggerhus, bakstestue og boder, og i en annen sidebygning mot øst var det plass for tjenestefolkene. Det var også stall. Det meste av gården var Altenburgfamiliens og senere Ibsenfamiliens private hjem og husholdning, men gården hadde også en mindre butikk i første etasje med kontor på hjørnet og to værelser til Skistredet for personalet.

Henrik Ibsen, som bodde i Altenburggården fra han var 3 til han var 8 år, gav mange ganger uttrykk for at gården hadde gjort stort inntrykk på ham i hans barndom. Han beskrev gården slik: «Dette mit nye hjem var en hjørnegård, som lå lit højere oppe i byen, lige ved foden af «Hundevadbakken» [...] I dette hus var mange og store stuer både nedenunder og ovenpå og her blev ført et meget selskabelig liv.»

Oversikt over familien Altenburg–Paus–Ibsen

Silhuettene er fra portrettet av familien i Altenburggården fra ca. 1820.

• Blå bakgrunn: bodde i Altenburggården
• Gullfarget kant: Ibsens forfedre og -mødre
• Fet skrift: Del av Ibsens barndomsmiljø
• Kursiv skrift: Døde før Ibsen ble født

Cornelius Paus 1726–1799 fra Øvre Telemark  dør i Altenburggården

Henrich Johan Ibsen 1765–1797 dør på sjøen

Johanne Plesner 1770–1847 gift Ibsen og Paus ↔

Ole Paus 1766–1855 selger Ibsenhuset kjøper Rising

Hedevig Paus 1763–1848

Johan Andreas Altenburg 1763–1824

Henrik Johan Paus 1799–1893

Chr. Blom Paus 1810–1898

Knud Ibsen 1797–1877 Ole Paus' stesønn oppvokst på Rising

Marichen Cornelia Altenburg 1799–1869

Christine Altenburg 1798–

Johan Andreas Altenborg Ibsen 1830–

Ole Paus Ibsen 1835–1917

Henrik Johan Ibsen 1828–1906

Hedvig Ibsen 1831–1920

Nicolai Alexander Ibsen 1834–1888

Referanser

Autoritetsdata