Anatol Heintz
| Anatol Heintz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1898[1][2] St. Petersburg | ||
| Død | 23. feb. 1975[1][2] (77 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Paleontolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Natascha Heintz | ||
| Nasjonalitet | Eksilrusser | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Geological Society of London | ||
| Arbeidssted | Paleontologisk museum Naturhistorisk museum i Oslo | ||
| Fagfelt | Paleontologi | ||
Anatol Heintz (1898–1975) var en russisk-norsk professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo.[3]
Oppvekst og utdanning
[rediger | rediger kilde]Han var født i St. Petersburg i Russland. Under den russiske revolusjon flyktet han som ung mann til Norge med familien. Han tok en eks.art. i 1916, embetseksamen (realfag) i 1926, det året han ble tilsatt som konservator ved Paleontologisk museum på Tøyen. Heintz var i mange år leder for museet, og var ansvarlig for å bygge opp utstillingene. Han var en av pionerene i den paleontologiske utforskningen av Svalbard, og skrev en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og skolebøker.
Forskning og samfunnsdebatt
[rediger | rediger kilde]En del fossilfunn ble gjort langs nordkysten i 1910 og 1912, og sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Heintz som leder for det norske forskningslaget.[4]
I 1940 ble han konstituert professor i paleontologi ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og flyttet over til det daværende Paleontologisk museum på Tøyen senere sammen år. Anatol Heintz gikk av med pensjon i 1966.
På 1950-tallet var han en aktiv deltager i samfunnsdebatten omkring evolusjon og religion, hvor han markerte seg som en sterk forkjemper for rasjonalitet og motstander av antroposofi.[5]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av geofysiker Jevgenij (Eugen) Alfredovitsj Heintz (1869–1918) og Olga Fjodorovna Hoffmann (1871–1958). Faren var sekretær ved det meteorologiske institutt i St. Petersburg. I 1928 giftet Anatol seg med Mary Solnørdal (1901–91). Datteren Natascha Heintz (født 1930 i New York City) fortsatte hans arbeider ved museet.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12794154p[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anatol_Heintz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anatol Heintz i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.
- ^ Granly, O. (2003): Debatten om utviklingslæren i 1950-årene II: Grimbergdebatten. Libra, tidsskrift for antroposofi Tekst på nett Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933.