Hopp til innhold

Anekdotisk bevisføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et anekdotisk bevis er en form for tankefeil der en «viten» bygger på et enkeltstående tilfelle (ev. et begrenset antall enkeltstående tilfeller) som ikke kan bestrides. Beviset er dermed i logisk forstand et ugyldig argument.

Begrepet anekdotisk bevis brukes ofte som motsetning til vitenskapelig bevis. Anekdotiske bevis er ikke nødvendigvis representative for det typiske; statistisk bevisføring gir for eksempel som regel et riktigere bilde. I tillegg til den statistiske uvissheten har anekdotiske bevis normalt også et aspekt av menneskelig tolkning som kan påvirkes på mange vis, for eksempel økonomisk egeninteresse eller kognitiv dissonans.

Anekdotiske bevis regnes som den minst troverdige form for bevisførsel. Det benyttes likefullt i forskningssammenheng til å lansere hypoteser, men i vitenskapelig sammenheng vil det aldri kunne benyttes til å trekke konklusjoner.

Det er gjennomført forskning som viser at nyhetsmedias utbredte bruk av anekdotiske bevis kan manipulere allmennoppfatning ved at menneskehjernen husker de oppsiktsvekkende historiene bedre enn de gjennomsnittlige.[1] I noen tilfeller kan slik eksponering lede til moralpanikk.

Eksempler

[rediger | rediger kilde]
  • Hvis min bestemor har røkt sigaretter fra hun var 15 år, og fremdeles er i live som 102-åring, kan jeg fremlegge dette som et anekdotisk bevis på at sigarettrøking ikke er helseskadelig.
  • Etter at jeg begynte å gå til soneterapeut har jeg vært langt mindre forkjølet, altså har jeg anekdotisk bevis for at soneterapi hjelper mot forkjølelse.
  • Hvis arbeidsformidleren hos NAV sier: "Du trenger bare å gjøre sånn og slik, så får du nok jobb. Det fungerte for meg!"

I disse tilfellene ville man ved vitenskapelig bevisføring kunne bruke statistiske undersøkelser eller dobbeltblindede studier for å komme frem til en mer pålitelig konklusjon.

Utbredelse innen markedsføring

[rediger | rediger kilde]

Anekdotisk bevisføring er et gjennomgående fenomen innen markedsføring av alternativ behandling, kosttilskudd, slankemidler og så videre. De positive historiene trekkes frem og effekten settes i sammenheng med behandlingen eller preparatet som er gitt, normalt uten at det resonneres over andre mulige forklaringer og årsakssammenhenger. Et eksempel på dette er hvordan det norske kosttilskuddet VitaePro som i mangel av vitenskapelig dokumentasjon markedsføres med slagordet «Det funker for meg!».[2][3]

I henhold til den norske markedsføringsloven er anekdotiske bevis ikke regnet som tilstrekkelig dokumentasjon på en påstand om et produkt eller en tjeneste.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata