Anna Dorothea Therbusch
| Anna Dorothea Therbusch | |||
|---|---|---|---|
 Selbstporträt, 1761 | |||
| Født | Anna Dorothea Lisiewski 23. juli 1721[1][2][3][4]  Berlin | ||
| Død | 9. nov. 1782[1][2][3][4] (61 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunstner | ||
| Far | Georg Lisiewski | ||
| Søsken | Christoph Friedrich Reinhold Lisiewski Anna Rosina de Gasc | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
Anna Dorothea (Lisiewski) Therbusch (født 23. juli 1721 i Berlin, død 9. november 1782 i samme by) var en prøyssisk malekunstner som stilmessig tilskrives rokokkoepoken. Av verkene er ca. 200 kjent i dag, hvorav 85 er portretter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Selv om hun var født som datter av en hoffkunstner, (Georg Lisiewski), var det ikke vanlig på den tid at kvinner ble profesjonelle malere.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hun var i sin tid anerkjent som en dyktig portrettør både med normalstørrelse og i miniatyrformat, og fikk kunder blant adelen.
Hun, en søster og en bror fikk opplæring av faren fra tidlig barndom, og de ble snart betraktet som maleriske vidunderbarn. Karrieren tok imidlertid en foreløpig slutt da hun giftet seg med vertshusholder Ernst Friedrich Therbusch som 21-åring, og brukte tiden til å hjelpe med driften av stedet. Da hennes «ekteskapelige forpliktelser» var over, tok hun opp igjen malingen (ca. 1760) «som en nærsynt og middelaldrende kvinne». Deretter viet hun resten av livet sitt til kunsten.
De første maleriene fra tiden etterpå finnes i Stuttgart, med et portrett av hertug Karl Eugen og i alt 18 hurtigmalte portretter til slottets galleri. Hun ble æresmedlem av Stuttgart kunstakademi, og arbeidet der og i Mannheim til hun dro til Paris i 1765. Selv om hun ble godt mottatt av det kongelige kunstakademiet, og fikk en utstilling med god omtale fra Denis Diderot, som ellers var fryktet for sine kritikker, ble hun ikke noen suksess. Hun ble medlem av akademiet og flyttet sammen med Diderot i 1767. Selv uten suksess mht. salg, er Paris-tiden regnet som hennes mest kreative periode.
Allerede på den tid var Paris en dyr by å leve i. Hun forlot byen og dro hjemover via Brussel og Nederlandene. Vel hjemme i Preussen ble hun en ledende portrettør for Fredrik den store av Preussen, og utførte veggmalerier med mytologiske scenerier på hans nye slott Sanssouci. Hun portretterte også Katarina den store av Russland. Selv om hun aldri besøkte Russland ble bildene hennes ofte kjøpt opp av russiske samlere.
Hun døde som 61-åring, og er gravlagt på Dorotheenstadt kirkegård. Kirken ble ødelagt under annen verdenskrig, men gravsteinen over henne er intakt.
Forholdet hennes til Diderot inspirerte Éric-Emmanuel Schmitt til å skrive teaterstykket Der Freigeist (Den frie sjel/ånd) også kjent som Der Libertin (Libertineren).
Ltiteratur
[rediger | rediger kilde]- Friedrich Ludwig Joseph Fischbach: Historische politisch- geographisch- statistisch- und militärische Beyträge, Band 3, Teil 2, S. 569, Digitalisat
Vitenskapelig litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wilhelm Lütkemann: Deutsche Kirchen, Bd. 1: Die evangelischen Kirchen in Berlin (Alte Stadt), Berlin (Verlag für Volksliteratur), 1926, S. 109–111
- Frances Borzello: Wie Frauen sich sehen. Selbstbildnisse aus fünf Jahrhunderten, Karl Blessing Verlag, München 1998
- (de) Helmut Börsch-Supan: «Lisiewska, Anna Dorothea.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985, ISBN 3-428-00195-8, s. 684 f. (digitalisering).
- Bärbel Kovalevski (Hrsg.): Zwischen Ideal und Wirklichkeit, Künstlerinnen der Goethe-Zeit zwischen 1750 und 1850, Ausstellungskatalog, Hatje Cantz Verlag, Gotha, Konstanz 1999, ISBN 3-7757-0806-5
- Katharina Küster, Beatrice Scherzer, Andrea Fix: Der freie Blick. Anna Dorothea Therbusch und Ludovike Simanowiz. Zwei Porträtmalerinnen des 18. Jahrhunderts, Katalog zur Ausstellung des Städtischen Museums Ludwigsburg, Kunstverein Ludwigsburg, Villa Franck, 2002/2003, Kehrer Verlag Heidelberg 2002, ISBN 3-933257-85-9
- Katharina Küster: Anna Dorothea Therbusch, eine Malerin der Aufklärung. Leben und Werk. Dissertation, Heidelberg 2008[7]
- Gottfried Sello: Malerinnen aus fünf Jahrhunderten, Ellert und Richter, Hamburg 1988, ISBN 3-89234-077-3
Skjønnlitteratur
[rediger | rediger kilde]- Cornelia Naumann: Die Portraitmalerin. Die Geschichte der Anna Dorothea Therbusch. Meßkirch (Gmeiner) 2014, ISBN 978-3-8392-1498-5
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 117770, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Therbusch, Anna Dorothea[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id therbusch-anna-dorothea[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 26941, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500028799, utgitt 2. november 2017, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 737, besøkt 6. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eintrag[død lenke] in der Landesbibliographie Baden-Württemberg
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Anna Dorothea Therbusch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anna Dorothea Therbusch – galleri av bilder, video eller lyd på Commons