Anton Reicha
| Anton Reicha | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no) | |||
| Født | Antonín Josef Rejcha 26. feb. 1770[1][2][3][4]  Praha[5][6][7][8] | ||
| Død | 28. mai 1836[1][2][6][3] (66 år) Paris[9][6][8] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, skribent, musikkforsker, pedagog, musikkteoretiker, musikkpedagog, universitetslærer, lærer | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen Frankrike (1829–) | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[10] Grave of Anton Reicha | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1835–1836) (neste: Jacques-Fromental Halévy, forrige: François-Adrien Boieldieu)[11] | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
| Periode | Klassisk musikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Fløyte | ||
| Aktive år | 1800– | ||
Anton Reicha (1770–1836) var en bøhmisk komponist, musikkpedagog og fløytist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Fra 1809 underviste Reicha ved Konservatoriet i Paris, der han i 1818 ble Étienne-Nicolas Méhuls etterfølger som professor i komposisjon.
De fleste av Reichas mange komposisjoner ble fort glemt. Et unntak er drøyt 20 blåserkvintetter for fløyte, obo, klarinett, horn og fagott (op. 88, 91, 99, 100) der han lyktes i å forene en strykekvartett-orientert sats med en korrekt blåsernotasjon. Med det grunnla han en ny kammermusikalsk form.
Varig betydning fikk Reicha først og fremst som forfatter av innflytelsesrike lærebøker i komposisjon. Han satte også spor etter seg som musikkpedagog. Blant hans mange elever hører Hector Berlioz, Franz Liszt, Charles Gounod, Georges Onslow, César Franck, Justus Amadeus Lecerf og Louise Farrenc.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118931482, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 37592, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80574[Hentet fra Wikidata]
- ^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4223, oppført som Antonín Rejcha[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11502, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reicha, Anton Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000620308, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 294[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie des beaux-arts, www.academiedesbeauxarts.fr[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (de) Marion Brück: «Reicha, Antoine.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 291–293 (digitalisering).
- Constantin von Wurzbach: «Reicha, Anton Joseph.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 25. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 153–159 (Innscanning).
- (de) Hans Michael Schletterer: «Reicha, Anton». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 614–617.
- A. Myslik: «Reicha, Anton». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 27.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
Anton Reicha – originaltekst fra Wikikilden |
(en) Anton Reicha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons