Astri Taube
| Astri Taube | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no) | |||
| Født | 9. des. 1898[1][2][3] Kungsholm[1] | ||
| Død | 23. des. 1980[1][3] (82 år) Maria Magdalena församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner, billedhugger | ||
| Utdannet ved | Wilhelmsons målarskola | ||
| Ektefelle | Evert Taube (1925–1976) | ||
| Far | Herman Bergman | ||
| Mor | Emilia Bergman | ||
| Søsken | Folke Herman Bergman Per-Gösta Bergman | ||
| Barn | Sven-Bertil Taube Ellinor Taube | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] | ||
Astrid (Astri) Linnéa Mathilda Taube, født Bergman (1898–1980) var en svensk billedkunstner og kunsthåndverker. Hun er mest kjent for sine skulpturer, men malte også akvareller og pasteller og utførte litografier. Tidlig i karrieren utformet hun kunsthåndverkgjenstander og gravminner, som ble støpt og solgt av hennes fars, Herman Bergmans, firma.[5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun ble født i Stockholm, som eldst av fire søsken. Foreldrene var Mélen Tholff og Herman Bergman. Faren drev et eget kunststøperi og en egen utstillingshall. Hun kom derfor tidlig i kontakt med flere av tidens kunstnere, som billedhuggeren Carl Milles, som var hennes gudfar.[5]
Utdannelse og karriere
[rediger | rediger kilde]Hun fikk en grundig kunstutdannelse. Sin første skolegang hadde hun på Franska skolan i Stockholm. Deretter gikk hun på Tekniska skolan (nå: Konstfack), på Sigrid Blombergs skulpturskole og Caleb Athins og Carl Wilhelmsons malerskoler. I 1920 studerte hun i Paris, og deretter gikk hun fire år på Konstakademien i Stockholm, der hun blant annet hadde Carl Milles som lærer.[5]
Som billedhugger er hun mest kjent for sine barneportrett,[6] men utførte også større skulpturer. Hun hadde oppdrag med utsmykning av offentlige miljøer, både innendørs og utendørs. Et av verkene, utsmykningen av himlingen i foajeren i kinoen Rio i Stockholm, nå Folkoperan, ble innviet i 1928. Himlingen har en klar blå bunnfarge, med stiliserte hunder, fugler, fisker og blomster i hvit stukkatur.[7] Himlingen, som er fredet (K-märkt), ble vannskadet i 2014, men er senere restaurert.[8]
I tillegg til skulpturer og andre kunstneriske arbeider, tegnet Astri Taube forelegg (arbeidstegninger, mønster) til flere kunsthåndverksgjenstander i tinn, som lysestaker, segl og stempler, brevpresser, sigarettskrin og blekkhus.[9] En av tinnvasene kan sees i Nationalmuséet i Stockholm.[10]
Utstillinger
[rediger | rediger kilde]Hun hadde flere utstillinger sammen med sin mann, Evert Taube. Den første allerede samme år som de giftet seg, i Galleri Gummeson i Stockholm.
Sin første separatutstilling hadde hun ikke før i 1974, men deretter hadde hun mer enn 25 utstillinger før hun døde.
I 2006 åpnet dronning Silvia to retrospektive utstillinger av Astri Taubes kunst. Den ene utstillingen, på Röhsska museet i Göteborg, viste et utvalg av hennes produksjon. Den andre utstillingen ble vist i Göteborgs universitetsbibliotek. Der presenterte biblioteket materiale fra Taubearkivet.[9]
- Noen av Astri Taubes skulpturer i det offentlige rom
-
Evert Taubes gravminne, 1974 -
Skulptur og fontene ved Ulleråkers sykehus, Uppsala, 1946 -
Lisebergsclownerna, 1983 -
Elsa Borg-statuen i Vitabergsparken, 1972 -
St. Elin av Skövde, 1950
Ekteskap og familie
[rediger | rediger kilde]Under studieoppholdet i Paris møtte hun forfatteren, komponisten og kunstneren Evert Taube. De giftet seg i Stockholm i 1925. Etter bryllupet reiste de til Italia, der de arbeidet og studerte.
Etter hvert som parets fire barn ble født og vokste opp, tok Astri det største ansvaret for hjem og familie, og fikk mindre tid til kunstnerisk virksomhet, men hun utførte flere bestillingsverk, spesielt portretter, som var avgjørende for familiens inntekt.[5]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]
Flere av Evert Taubes sanger er skrevet om eller til henne, blant annet Nocturne og Så skimrande var aldrig havet. I sangene brukte han ikke hennes egentlige navn, men kalte henne fröken Blåklint, Fragrancia og Linnea.[12]
I Göteborg ligger Astris Gata, oppkalt etter henne – og i 2009 fikk et torg i Enskededalen i Stockholm navnet Astri Taubes torg.[13]
Høsten 2011 ble forestillingen Hovkonstgjutarens dotter om Astri Taubes liv spilt på Kungsbacka teater, Varbergs teater och Halmstad Teater. De mervirkende var hennes sønn Sven-Bertil Taube och Maia-ensemblet.[14]
SVT:s K-special sendte en film om henne i desember 2015 med tittelen Astri Taube – Håll fast solen... av Rex Brådhe och Michaela Brådhe Hennig.
Astri Taube er blant annet representert med arbeider i Nationalmuséet i Stockholm och Göteborgs universitetsbibliotek og i Moderna Museet[15].
I 2008 skrev universitetsbibliotekar Pia Schmidt de Graaf biografien Astri Bergman Taube : ett konstnärsliv.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Taube, Astrid Linnea Matilda, besøkt 12. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Astri Bergman-Taube, AKL Online kunstner-ID 10119168[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som Astri Bergman-Taube, Discogs artist-ID 3408477, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «skbl.se - Astrid (Astri) Linnéa Mathilda Taube». skbl.se. Besøkt 14. november 2022.
- ^ «ASTRI TAUBE Bergman: Lexikonett amanda». www.lexikonettamanda.se. Besøkt 15. november 2022.
- ^ N.N. (14. september 2006). «Astri Bergman Taube uppmärksammas i två nya utställningar». Vårt Göteborg. Arkivert fra originalen 14. november 2022. Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Folkoperan rider ut stormen». www.mitti.se (på svensk). 16. august 2014. Besøkt 14. november 2022.
- ^ a b «Drottningen på Göteborgsbesök». gp.se (på svensk). 15. september 2006. Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Nationalmuseum - Astri Bergman Astri Bergman Taube». emp-web-84.zetcom.ch. Besøkt 15. november 2022.
- ^ «Lisebergsapplåden». Liseberg (på svensk). 28. desember 2016. Besøkt 15. november 2022.
- ^ Erlandsson, Martin (25. august 2011). «Sven-Bertil berättar om sin mamma Astri Taube». hallandsposten.se (på svensk). Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Astris Gata i Göteborg». Sveriges Radio (på svensk). 18. juni 2012. Besøkt 14. november 2022.
- ^ Holm, Karin (13. oktober 2011). «Sven-Bertil Taube tecknar kärleksfullt porträtt av Astri». hn.se (på svensk). Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Works – Astri Bergman-Taube – Artists – Moderna Museet». sis.modernamuseet.se. Besøkt 15. november 2022.
- ^ «Astri Taube - i skuggan av Evert». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 15. november 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Michaela Brådhe og Rex Brådhe. «Håll fast solen …». Litteraturkanalen (på svensk). Besøkt 21. november 2022. Dokumentarfilm om Astri Taube. Varighet 58:21