Hopp til innhold

August Mortensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
August Mortensen
Født9. mars 1860Rediger på Wikidata
Død8. des. 1928Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Peter Bernt August Mortensen (1860–1928)[1] var en norsk typograf og fagredaktør.

Familiære forhold

[rediger | rediger kilde]

August Mortensen var sønn av ugifte Inger Olsen,[2] som var kommet til Christiania for å arbeide på Seilduksfabrikken. Hun ble gravid med Peter Mortensen,[3] som hadde etablert eget verksted som korkfabrikant i Christiania. August kom således til å vokse med sin enslige mor i Øvregate 6 i Kristiania. Etter konfirmasjonen kom han i håndverkerlære og ble typograf. Som nyutdannet var August Mortensen ved Folketellingen i 1875 bosatt i Korsgate 25.

22. mars 1885 ble han gift med Marthe Marie Christoffersen Kolby (f. 5. april 1862, d. 7. september 1944), som var datter av en selveier og skredder fra Ullensaker. De flyttet inn i Markveien 25, og hans mor ble boende sammen med dem så lenge hun levde. I perioden 1888-1893 bodde de i Motzfeldts gate 20.

Ekteparet fikk fem barn;

Yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Det later til at det fysisk anstrengende arbeidet som typograf skapte problemer for August Mortensen, men han var stolt av sitt yrke, og hadde sans for trykkerifagets historie. Som medarbeider og redaktør for Nordisk Trykkeritidende var han minst like ivrig opptatt av fagets pionerer, som av nyvinninger og samtidens oppfinnelser. Fra 1898 og i mer enn ti år videre – publiserte han fortløpende en bredt anlagt norsk boktrykkerhistorisk artikkelserie kalt «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge».

Det var trolig av økonomiske grunner at familien ved århundreskiftet skaffet et nokså beskjedent husvære i Grønlandsleiret 20, hvor Marie også startet syforretning for å hjelpe på finansene. Ti år senere var de flyttet et par forstadshus lenger øst – til adressen Grønlandsleiret 26. Her bodde de fremdeles ved den kommunale tellingen i 1923. Husfaren var nå blitt fullstendig arbeidsufør og sto oppført som «invalid».

Norsk Trykkerimuseum

[rediger | rediger kilde]
Bøker og bokstøtter. Xylografi fra 1899.

I anledning Kristiania Boktrykkerforenings 50-årsjubileum i 1909 kom ideen opp om å opprette et Norsk Trykkerimuseum. Mortensen var blant initiativtakerne og sto oppført blant dem som undertegnet innbydelsesskrivet. Da Bogtrykkerforeningen ga sin tilslutning til planene, ble Mortensen foreningens sekretær. Han passet også på å oppfordre kollegene gjennom Nordisk Trykkeritidende til å bidra med hva de kunne avse av eldre trykkerigjenstander. Alt ved utgangen av 1910 omfattet samlingen av trykkerimaskiner og diverse typografiverktøy mer enn 400 nummer, men da det ikke var mulig å oppdrive egnede lokaler ble alle eiendelene i 1916 lagret på Norsk Folkemuseum. I 1927 fikk Norsk Boktrykkermuseum sin en egen utstilling på Bygdøy, men med dette ble gjenstandene innlemmet som del av Norsk Folkemuseum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nr. 66 Peder Bernt August Mortensen døde av «Atherosclerosis dementia». Dødsfallsprotokoll, Grønland prestekontor, Kirkebøker, SAO/A-10848/F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1918-1938, s. 169. [1]
  2. ^ Inger Olsen kom fra en husmannsfamilie i Stange på Hedemarken, og var født 28. februar 1836. Hun døde i Kristiania 31. mars 1901.
  3. ^ Peter Mortensen kom fra Enebakk og var født 14. november 1825. Han ble senere gift med Georgine Nikoline Solberg, født 27. juli 1842. De tok til seg en pleiesønn, og fikk fire egne barn. 17. juli 1882 døde Peter Mortensen av hjertestans.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge I-XLVII». (Trykt som manuskript.) Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske fag og papirindustrien. Kristiania 1898-1907.
  • Nordisk Trykkeritidende 1910, s. 1.
  • Norsk Boktrykk 1910. 20-3.
  • Norsk Boktrykk 1915. 39
  • Nordisk Trykkeritidende 1928, s. 99.
Autoritetsdata