Aurvandil

Aurvandil, Orvandil, Orvandil-Egil (den skallede eller også morgenstjernen) er i henhold til norrøn mytologi gift med volven Groa.

Gesta danorum

I det latinske verket Gesta Danorum («Danenes historie») skrevet av Saxo Grammaticus, beskrives Agil Aurvandil som far til den norrøne guden Ull. Hans far var Geirvandil. Saxo bruker andre navn enn Snorre Sturlason, men analogiene er relativt klare. Her har Roller (Ull) en bror, Erik Svipdag. De er sønner av Groa og Egil Aurvandil. Egil er den midterste sønnen til alven Ivaldi og jotnekvinnen Greip. Greip er datter til Geirrød.

Den yngre Edda og Christ I

Aurvandil er omtalt i Snorre Sturlassons Skaldskaparmål i historien om kampen mellom guden Tor og jotnen Rungne.

Aurvandil var en gang på tur sammen med Tor til Jotunheim, og på vei tilbake måtte de krysse den iskalde, giftige elven Elivigar. Tor bar Aurvandil på ryggen, men Aurvandil forfrøs en tå. Tor brøt den av og kastet den på himmelen, der ble den til stjernen Aurvandils tå. Ifølge Richard Hinckley Allen er dette stjerna Alcor i Karlsvogna, mens Rigel (av Rijl Jauzah al Yusra, som betyr «Jauzahs venstre fot» på arabisk) i Orion er hans friske tå. Som diktet Christ I herunder også antyder, er det sannsynlig at stjernebildet Orion i tidligere tider var kjent som Aurvandil. Noe som skulle bety at Aurvandil har hatt en ganske stor plass i forestillingsverdenen.

Etter at Tor og Tjalve nedkjempet Rungne og Mokkurkalve fikk Tor halve slipebrynjen til Rungne i panna. Groa fikk i oppgave å synge galder for å få ut slipebrynjen, men Tor fortalte henne da om turen Tor hadde med Aurvandil. Tor fortalte også Groa at Aurvandil snart kom hjem. Da ble hun så glad at hun glemte galdrene sine, og Tor ble sittende med slipebrynjen i panna.

Aurvandil nevnes også i et gammelt engelsk kristent dikt, Christ I:

Eala earendel,

engla beorhtast,

ofer middangeard

monnum sended

O, Aurvandil

den lyseste av engler

over Midgard

sendt til menneskene

Eksterne lenker

• Christ I i engelsk gjendiktning