Hopp til innhold

Ayrton Senna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ayrton Senna
FødtAyrton Senna da Silva
21. mars 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Maternidade de São Paulo
Død1. mai 1994[5][6][2][3]Rediger på Wikidata (34 år)
Ospedale Maggiore di Bologna, Autodromo Enzo e Dino Ferrari, Bologna
BeskjeftigelseFormel 1-fører, racerbilfører, forretningsdrivende, filantrop Rediger på Wikidata
Utdannet vedColégio São Luís
EktefelleLilian de Vasconcelos Souza
Partner(e)Xuxa (1988–1990)[7]
Adriane Galisteu (1993–1994)[8]
SøskenViviane Senna
Leonardo Senna
NasjonalitetBrasil[9]
GravlagtCemitério do Morumbi
UtmerkelserFormula One World Champion (1988)
L'Équipe Champion of Champions (1990)
Formula One World Champion (1990)
Formula One World Champion (1991)
Formel 1-karriere
Sesonger1984-1994
KonstruktørerToleman, Lotus, McLaren, Williams
Verdensmester3 (1988, 1990, 1991)
Løp161
Seiere41
Pallplasseringer80
Pole positions65
Poeng614
Km i ledelse13 430 km
DebutBrasils Grand Prix 1984
Første seierPortugals Grand Prix 1985
Siste seierAustralias Grand Prix 1993
Siste løpSan Marinos Grand Prix 1994
Plassering 1994-
Signatur
Ayrton Sennas signatur
Ayrton Senna på Commons

Ayrton Senna da Silva (født 21. mars 1960 i São Paulo, død 1. mai 1994 i Bologna) var en brasiliansk Formel 1-fører. Han ble verdensmester tre ganger for McLaren, i 1988, 1990 og 1991, og anses som en av historiens største Formel 1-førere.[10][11] Han omkom i en voldsom krasj under San Marinos Grand Prix 1994.[12]

Karriere

[rediger | rediger kilde]
Senna under Storbritannias Grand Prix 1986.
Senna sitt første verdensmesterskap i 1988, i bilen som dominerte sesongen, McLaren MP4/4.

Senna begynte sin motorsportskarriere i gokart, og tok steget til formelbilracing i 1981. I 1983 vant han det britiske Formel 3-mesterskapet. Han debuterte i Formel 1 for Toleman i 1984, før han året etter gikk til Lotus og vant sitt første løp i Portugals Grand Prix. I 1988 gikk han over fra Lotus til McLaren, hvor han ble teamkollega med regjerende verdensmester Alain Prost. Sammen vant de 15 av 16 Grand Prix-løp det året, og Senna tok sitt første verdensmesterskap. Prost sikret seg mesterskapet i 1989, og Senna vant deretter sitt andre og tredje mesterskap i 1990 og 1991. I 1992 begynte Williams å dominere Formel 1, men i 1993 klarte Senna likevel å vinne fem løp og ta andreplassen i mesterskapet, og sikret seg også et sete i Williams for 1994.

Senna har ofte, både av motorsporteksperter og Formel 1-førere, blitt vurdert som den beste og mest innflytelsesrike Formel 1-føreren gjennom tidene i en rekke avstemninger og rangeringer.[13][14][15][16] Han ble bemerket for sin kvalifiseringshastighet over en enkelt runde, og hadde rekorden for flest pole position fra 1989 til 2006. Han var også anerkjent for sine prestasjoner på vått føre, som i Monaco i 1984, på Estoril i 1985, og på Donington Park i 1993. Han vant Monacos Grand Prix seks ganger, en rekord som fremdeles står. Senna var kontroversiell gjennom hele sin karriere, spesielt for sin turbulente rivalisering med Alain Prost. I Japans Grand Prix i 1989 og 1990 var det kollisjoner mellom Senna og Prost som avgjorde hvem som vant løpet, og begge løpene var bestemmende for førermesterskapet det året.

Imola 1994

[rediger | rediger kilde]
Kart over Imola-banen slik den var i 1994, med Tamburello-svingen markert med en sirkel.

Etter å ha fått en dårlig start på 1994-sesongen, hvor den nye stjernen Michael Schumacher hadde vunnet sesongens to første løp, håpet Senna å finne tilbake til vinnerformen i San Marinos Grand Prix på Imola-banen. I syvende runde av løpet mistet Senna kontrollen over bilen i over 300 km/t i Tamburello-svingen, og krasjet inn i en betongmur i 218 km/t. Livet sto ikke til å redde, og han ble erklært død på sykehuset i Bologna.

Etter Sennas død erklærte myndighetene tre dagers landesorg i Brasil. Om lag tre millioner mennesker gikk ut i gatene for å hedre Senna. Alain Prost, Damon Hill, Emerson Fittipaldi og Rubens Barrichello var blant bårebærerne.[trenger referanse] En av de viktigste motorveiene i Rio de Janeiro ble oppkalt etter ham; «Avenida Ayrton Senna». Han er begravet på Cemitério do Morumbi i hjembyen São Paulo.

Hendelsene på Imola-banen førte til at FIA satte større fokus på sikkerhet. I tillegg til at F1-sirkuset mistet sin kanskje største stjerne denne dagen, hadde også den unge østerrikeren Roland Ratzenberger omkommet under kvalifiseringen dagen før. Etter Ayrton Sennas dødsfall skulle det gå over 20 år før neste gang en ulykke under et Formel 1-løp fikk dødelig utgang, da Jules Bianchi døde etter skader han pådro seg i Japans Grand Prix 2014.[17]

Etter hans død ble det kjent at Senna brukte flere millioner av sin egen formue på fattige barn i Brasil.[18] Like før sin død la han også grunnlaget for en organisasjon for utvikling og utdanning av fattige barn, som senere ble Instituto Ayrton Senna.[19] Han var også en troende katolikk.[20]

Etterforskning

[rediger | rediger kilde]

Den 13. april 2007 avga Italias høyesterett en dom (nummer 15050) der det blant annet sto at «det er fastslått at ulykken var forårsaket av svikt i rattstammen. Denne svikten var forårsaket av dårlig utførte modifikasjoner på rattstammen. Ansvaret for dette ligger hos Patrick Head».[trenger referanse] Head ble imidlertid ikke arrestert fordi den italienske foreldelsesfristen for forsettlig drap var 7 år og 6 måneder, og dommen ble avsagt 13 år etter ulykken

I tiltalen var det lagt vekt på at bilens rattstamme hadde brukket der modifikasjonene hadde blitt gjort. Påtalemyndigheten hevdet at rattstammen hadde sviktet og forårsaket kollisjonen. Williams-teamet innrømmet denne feilen, men de mente at svikten skjedde på grunn av kollisjonen, og ikke før kollisjonen. I forkant av San Marinos Grand Prix hadde Senna angivelig bedt teamet sitt om å endre rattstammen for å gi ham mer plass i sittebrønnen (cockpit). Patrick Head og Adrian Newey valgte derfor å modifisere styrestammen ved å sveise på en ekstra del. Modifikasjonen ble utført på den måten fordi de ikke hadde nok tid til å lage en helt ny stamme før løpsstart.

I boken sin innrømmer Adrian Newey at "uansett om rattstammen forårsaket ulykken eller ikke, er det ingen tvil om at det var et dårlig design som aldri burde fått lov til å havne på bilen."

Flere etterforskere har gjennomført analyser av onboard-videoen som sporet rattets bevegelser til Sennas Williams under løpet. Den gule knappen på Sennas ratt roterte i en fast bue i de foregående VM-rundene, og hele Imola-helgen. De siste sekundene før ulykken bevegde denne gule knappen seg flere centimeter utenfor sin normale bane, noe som kan indikere en brutt rattstamme.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Plass Poeng
1984 Toleman
Group Motorsport 		Toleman
TG183B 		Hart
415T 1,5 L4 T 		BRA
Ret 		RSA
6 		BEL
6 		SMR
DNQ 		9. 13
Toleman
TG184 		Hart
415T 1,5 L4 T 		FRA
Ret 		MON
2[a] 		CAN
7 		DET
Ret 		DAL
Ret 		GBR
3 		GER
Ret 		AUT
Ret 		NED
Ret 		ITA
  		EUR
Ret 		POR
3
1985 John Player Special
Team Lotus 		Lotus
97T 		Renault
EF15 1,5 V6 T 		BRA
Ret 		POR
1 		SMR
7 		MON
Ret 		CAN
16 		DET
Ret 		FRA
Ret 		GBR
10 		GER
Ret 		AUT
2 		NED
3 		ITA
3 		BEL
1 		EUR
2 		RSA
Ret 		AUS
Ret 		4. 38
1986 John Player Special
Team Lotus 		Lotus
98T 		Renault
EF15B 1,5 V6 T 		BRA
2 		ESP
1 		SMR
Ret 		MON
3 		BEL
2 		CAN
5 		DET
1 		FRA
Ret 		GBR
Ret 		GER
2 		HUN
2 		AUT
Ret 		ITA
Ret 		POR
4 		MEX
3 		AUS
Ret 		4. 55
1987 Camel
Team Lotus Honda 		Lotus
99T 		Honda
RA166E 1,5 V6 T 		BRA
Ret 		SMR
2 		BEL
Ret 		MON
1 		DET
1 		FRA
4 		GBR
3 		GER
3 		HUN
2 		AUT
5 		ITA
2 		POR
7 		ESP
5 		MEX
Ret 		JPN
2 		AUS
DSQ 		3. 57
1988 Honda Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/4 		Honda
RA168E 1,5 V6 T 		BRA
DSQ 		SMR
1 		MON
Ret 		MEX
2 		CAN
1 		DET
1 		FRA
2 		GBR
1 		GER
1 		HUN
1 		BEL
1 		ITA
10 		POR
6 		ESP
4 		JPN
1 		AUS
2 		1. 90 (94)
1989 Honda Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/5 		Honda
RA109A 3,5 V10 		BRA
11 		SMR
1 		MON
1 		MEX
1 		USA
Ret 		CAN
7 		FRA
Ret 		GBR
Ret 		GER
1 		HUN
2 		BEL
1 		ITA
Ret 		POR
Ret 		ESP
1 		JPN
DSQ 		AUS
Ret 		2. 60
1990 Honda Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/5B 		Honda
RA109E 3,5 V10 		USA
1 		BRA
3 		SMR
Ret 		MON
1 		CAN
1 		MEX
20 		FRA
3 		GBR
3 		GER
1 		HUN
2 		BEL
1 		ITA
1 		POR
2 		ESP
Ret 		JPN
Ret 		AUS
Ret 		1. 78
1991 Honda Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/6 		Honda
RA121E 3,5 V12 		USA
1 		BRA
1 		SMR
1 		MON
1 		CAN
Ret 		MEX
3 		FRA
3 		GBR
4 		GER
7 		HUN
1 		BEL
1 		ITA
2 		POR
2 		ESP
5 		JPN
2 		AUS
1[a] 		1. 96
1992 Honda Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/6B 		Honda
RA121E 3,5 V12 		RSA
3 		MEX
Ret 		4. 50
McLaren
MP4/7A 		Honda
RA122E/B 3,5 V12 		BRA
Ret 		ESP
9 		SMR
3 		MON
1 		CAN
Ret 		FRA
Ret 		GBR
Ret 		GER
2 		HUN
1 		BEL
5 		ITA
1 		POR
3 		JPN
Ret 		AUS
Ret
1993 Marlboro
McLaren 		McLaren
MP4/8 		Ford
HBE7 3,5 V8 		RSA
2 		BRA
1 		EUR
1 		SMR
Ret 		ESP
2 		MON
1 		CAN
18 		FRA
4 		GBR
5 		GER
4 		HUN
Ret 		BEL
4 		ITA
Ret 		POR
Ret 		JPN
1 		AUS
1 		2. 73
1994 Rothmans
Williams Renault 		Williams
FW16 		Renault
RS6 3,5 V10 		BRA
Ret 		PAC
Ret 		SMR
Ret 		MON
  		ESP
  		CAN
  		FRA
  		GBR
  		GER
  		HUN
  		BEL
  		ITA
  		POR
  		EUR
  		JPN
  		AUS
  		NC 0


Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Løpet ble stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ayrton_Senna[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id senna-ayrton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1948206, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121422741, besøkt 5. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www1.folha.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ revistaquem.globo.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Ayrton Senna Top Gear Tribute». Top Gear, serie 15, episode 5. BBC. 25. juli 2010. 
  11. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC. 20. november 2012. Besøkt 4. august 2016. 
  12. ^ http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-ayrton-senna-1433227.html. 
  13. ^ «Formula 1's Greatest Drivers - AUTOSPORT.com - Ayrton Senna». F1greatestdrivers.autosport.com. Besøkt 5. august 2016. 
  14. ^ «Drivers vote Senna the greatest ever - F1 news». Autosport.Com. 10. desember 2009. Besøkt 5. august 2016. 
  15. ^ «Alonso voted best driver». Sify.com. 23. juli 2010. Besøkt 5. august 2016. 
  16. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC Sport. 20. november 2012. Besøkt 5. august 2016. 
  17. ^ «F1 driver Jules Bianchi dies from crash injuries». BBC. 18. juli 2015. Besøkt 18. juli 2015. 
  18. ^ «Ayrton Senna». formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 5. august 2016. 
  19. ^ «Instituto Ayrton Senna: Gone but not forgotten». The Daily Telegraph. 2. februar 2008. Besøkt 5. august 2016. 
  20. ^ «Ayrton Senna: The Faith Of The Man Who Could Drive On Water». The Huffington Post. 1. august 2011. Besøkt 5. august 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ayrton_Senna&oldid=23732670»