Berberis
Berberis | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Berberis vulgaris L. | |||
Populærnavn | |||
berberis, vanlig berberis | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | Ranunculales | ||
Familie | berberisfamilien | ||
Slekt | berberisslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | åkerkanter, krattskog | ||
Utbredelse: | Europa, Sørvest-Asia |
Berberis (Berberis vulgaris) er en buskplante i berberisslekta, som inngår i berberisfamilien. Busken kan bli opp til 4 meter høy. Den var en vanlig plante i middelalderens klosterhager, og den opprinnelige utbredelsen er usikker. Berberis vokser nå i Sør- og Mellom-Europa, samt i Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran. I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag. Arten er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.
Bladene er klar-grønne og blanke, og ovale om lag 3-5 cm lange og 1-2 cm brede. Blomstene henger ned i klaser på en stengel og er gule eller svakt gul-grønne, og 4-6 mm lange. Bærene er røde og 7-10 mm lange. Planten med unntak av bærene er mildt giftig. Selv om bærene er bitre eller sure av smak, er de spiselige og svært rike på C-vitaminer.
I Europa har bærene vært brukt i syltetøy. I Iran dyrkes planten kultivert og bærene tørkes under navnet zereshk . De høstes sammen med, og samtidig med, safran.
Berberis er mellomvert for soppen svartrust, som skader korn og gras. Det har siden 1916 vært forbudt å plante denne arten i norske hager, og de dyrkede berberisene tilhører andre arter som er resistente mot soppen.
Flere deler av busken brukes medisinsk: stammebark (Berberidis cortex), rotbark (Berberidis radicis crotex), røtter (Berberidis radix) og friske eller tørkede frukter (Berberidis fructus). Berberis skal hjelpe mot en rekke sykdommer. Den gule rotbarken inneholder mye av alkaloidet berberin, som dreper bakterier, protozoer og sopp.
I bærene kan en finne larvene til sommerfuglene Carposina berberidella og Lobesia botrana, og båndfluene Anomoia purmunda og Rhagoletis meigenii. På bladene lever larvene til sommerfugler som vinkelhakefly, Rheumaptera montivagata, okergul ringspinner, ovalbarkmåler, vårbarkmåler, eikespinner, strekdvergmåler, Pareulype berberata, berberisduskmåler, og plantevepsen Arge berberidis.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 124–125. ISBN 82-512-0355-4.
- «Berberis». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 17. april 2017.
- «Berberis». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 17. april 2017.
- «Berberis vulgaris». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 5. september 2024.
- «Berberis vulgaris». Plant Parasites of Europe. Besøkt 5. september 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Berberis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Berberis i Encyclopedia of Life
- (en) Berberis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Berberis hos Artsdatabanken
- (sv) Berberis hos Dyntaxa
- (en) Berberis hos ITIS
- (en) Berberis hos NCBI
- (en) Berberis hos The International Plant Names Index
- (en) Berberis hos Tropicos
- (en) Kategori:Berberis vulgaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Berberis vulgaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Kristins flora – berberis
- Flora Europaea: Berberis vulgaris utbredelse
- Berberis vulgaris hos NRCS
- Berberis vulgaris hos abchomeopathy
-
Vekstform hos viltvoksende plante i Asker
-
Blomster og bladverk
-
Bær