Hopp til innhold

Besoar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bezoar fra ku, Muséum d'histoire naturelle de Perpignan

En besoar eller enterolitt (også skrevet bezoar og enterolith) er steindannelse (calculus eller konkresjon) i form av en kuleformet og glatt hårball, som finnes i ulike slag og oppstår i magen hos visse drøvtyggere som slikker i seg pels og ikke har fordøyelsesenzymer som kan bryte ned slike proteinstrukturer.[1] Besoargeit er for eksempel navngitt etter dette fenomenet. Besoarer ble i tidligere tider tillagt magiske egenskaper. De ble regnet som motgift mot alle gifter og var ettertraktede gjenstander til wunderkammere.[2]

Besoar kan også forekomme hos mennesker. En tidligere kjent variant fantes hos de som i mangel på annen alkohol, drakk kvistlakk. Harpiksen kunne da legge seg rundt noe av innholdet i magesekken. Dersom denne «kalaskulen» ikke fulgte med ut fordøyelseskanalen, ville senere drinker gi avleiringer, og besoaret ville vokse.[3]

I populærkultur

[rediger | rediger kilde]

Det finnes besoarer i bøkene om Harry Potter. I den 6. boka brukte Harry Potter en slik for å redde sin venn, Ronny Wiltersen. I boka er den framstilt som den beste form for motgift, slik som i de gamle forestillingene om besoarenes egenskaper.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ besoar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2020 fra https://snl.no/besoar
  2. ^ Stephen Paget (1897). Ambroise Paré and His Times, 1510–1590. G.P. Putnam's Sons. s. 186–187. 
  3. ^ Inlow, Herbert H. (mai 1940). «Shellac Bezoars». Radiology. 34 (5): 618–625. doi:10.1148/34.5.618. Besøkt 25. desember 2021. 
  4. ^ «Bezoar: Harry Potter's Magic Stone in The Real World». Steelmit. 2017. Besøkt 25. desember 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]