Hopp til innhold

Birger Ruud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birger Ruud
Ruud i 1936
Født23. aug. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kongsberg
Død13. juni 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Kongsberg
BeskjeftigelseAlpinist, skihopper Rediger på Wikidata
SøskenAsbjørn Ruud
Sigmund Ruud
NasjonalitetNorge
UtmerkelserEgebergs Ærespris (1991)
Holmenkollmedaljen (1937)
SportAlpint[5]
skihopping
Signatur
Birger Ruuds signatur

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Skihopp:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull1932 Lake PlacidSpesielt hopprenn
Gull1936 Garmisch-PartenkirchenSpesielt hopprenn
Sølv1948 St. MoritzSpesielt hopprenn
Skihopp Verdensmesterskap
Gull1931 OberhofSpesielt hopprenn
Gull1935 Vysoké TatrySpesielt hopprenn
Gull1937 ChamonixSpesielt hopprenn
Sølv1939 ZakopaneSpesielt hopprenn
Alpint, herrer:
Alpin Verdensmesterskap
Bronse1935 MürrenKombinasjon

Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 i Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var en norsk skihopper og alpinist. Han ble flere ganger olympisk mester og verdensmester.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Birger Ruud ble regnet som verdens beste skihopper i årene før andre verdenskrig. I 1931, 1935 og 1937 ble han verdensmester i hopp, og han tok OL-gull i denne øvelsen i 1932 og 1936. Under VM i alpint 1935 i Mürren tok han bronse i kombinasjonen. I tillegg vant han utfor i 1936, men utfor inngikk bare i den alpine kombinasjonen og her ble Ruud nummer fire sammenlagt. I 1937 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

25. februar 1943 ble Ruud sammen med sin bror Sigmund arrestert for å deltatt i et ulovlig skirenn – et skirenn som ble arrangert som svar på den tyske okkupasjonsmaktens nazifisering av idretten.[6] Ruud satt i tyskernes fangeleir på Grini ved Oslo i ett år.[6] Etter krigen deltok han, 36 år gammel, i OL i 1948, og tok sølvmedalje i det spesielle hopprennet. Ruud var norsk flaggbærer i vinter-OL 1948 i St. Moritz.

Ved åpningen av OL 1994Lillehammer skulle Birger Ruud vært norsk flaggheiser, men før åpningsseremonien fikk han hjerteproblemer og ble kjørt til sykehuset. Der måtte Ruud følge åpningsseremonien fra sykesenga.

Birger Ruud ble kanskje mer populær på eldre dager – som aktiv måtte han dele berømmelsen med brødrene Sigmund og Asbjørn, og til en viss grad hele hoppmiljøet i Kongsberg IF. Birger Ruud mottok Egebergs Ærespris 80 år gammel etter at reglene for tildelingen var gjort om slik at to ulike vinteridretter ble godkjent. I Ruuds aktive tid krevdes det en sommer- og en vinteridrett.

Da Birger Ruud døde i 1998 besluttet regjeringen å tildele ham begravelse på statens bekostning. Han var den første idrettsutøver som ble denne store ære til del.

I Kongsberg er det reist en bronsestatue av Birger Ruud laget av billedhoggeren Per Ung. Ruud har også en vei oppkalt etter seg.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Birger-Ruud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002239, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ruud-birger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ski-DB.com, Ski-DB skier ID birger_ruud_nor_rudbi, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Skodvin
  7. ^ Birger Ruuds vei Arkivert 21. september 2009 hos Wayback Machine. – Kongsberg Kommune

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Arne Rustadstuen
Holmenkollmedaljen
Sammen med Olaf Hoffsbakken & Martin Peder Vangli

Neste mottaker:
Reidar Andersen & Johan R. Henriksen
Forrige mottaker:
Grete Ingeborg Nykkelmo
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Ingrid Kristiansen